Presset er høyt i politiet – lederne peker på de samme problemene

I alt 52 prosent av ledere for politijurister sier de opplever at arbeidsmengden er for stor. Det er langt flere ledere av påtalejuristene som mener dette. I alt 36 prosent av ledere for sivile jurister svarer det samme, viser en medlemsundersøkelse utført av Politijuristene blant ledere av påtalejurister og sivile jurister i politiet. 

Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby sier lederspennet og oppgavene har økt over tid. 

– Politiet har en veldig høy gjennomtrekk av ansatte, som gjør at ledere må bruke mye av arbeidstiden på intervjuer og innstillinger. Ledere med høy kompetanse og høy lønn må dessverre også utføre administrative og praktiske oppgaver. Dette tar tid fra andre lederoppgaver, understreker Børseth Steensby. 

Går utover trivselen 

Arbeidsmengden får også tydelige utslag: I undersøkelsen oppgir 45 prosent av lederne at de føler seg stresset eller utilstrekkelige, mens 35 prosent sier at arbeidet går utover fritid og familieliv. 

Videre svarer rundt 17 prosent at de vurderer å slutte innen to til tre år som følge av for høy arbeidsbelastning, og 29 prosent oppgir at arbeidet gjør dem svært slitne. 

Én av tre ledere mener arbeidsmengden går utover trivselen, og 21 prosent svarer at belastningen påvirker helsen negativt. 

Over halvparten oppgir også at arbeidssituasjonen har ført til tankekjør, i større grad blant ledere for sivile jurister enn for ledere blant påtalejurister. 

Samtidig mener 59 prosent at flere ansatte vil kunne redusere stress og arbeidsbelastning. Mange peker også på bedre balanse mellom jobb og fritid som et viktig tiltak. 

I fritekstsvarene peker lederne særlig på stort lederspenn, omfattende administrative oppgaver og for lite tid til faktisk ledelse som sentrale utfordringer. I tillegg trekkes ressursmangel, høy turnover, uklare styringssignaler, tidsmangel og arbeidsmiljøutfordringer som viktige faktorer. 

- Ingen ledige politiadvokater 

Børseth Steensby mener oppskriften på å senke arbeidspresset for lederne er å få flere ansatte og dermed også flere ressurser å spille på – som igjen leder til bedre resultater. 

– Noe alle ledere er opptatt av, sier hun og viser til sakene som ligger på vent.

Børseth Steensby er fagforeningsleder for 1100 påtalejurister i Norge – som har ansvaret for alle innkomne straffesaker. 

– Det er 17 000 straffesaker som ligger på vent fordi ingen har ledige politiadvokater som kan ta sakene for retten. Sakene er etterforsket. Alt er gjort i straffesakene – de er helt klare. Det er bare ingen ledig politiadvokat til å påtalebehandle dem, sier hun før hun legger til: 

– Vi hadde ansvaret for cirka 340 000 nye straffesaker i fjor. Det blir 309 straffesaker per jurist. Da skjønner du hvor høyt arbeidspresset er. 

Flere positive trekk 

Undersøkelsen viser samtidig at syv av ti ledere oppgir at de gjennomførte medarbeidersamtaler med alle ansatte i løpet av 2024 og 2025. 

Videre svarer 58 prosent at de har gode eller svært gode muligheter til å opprettholde høy kvalitet i ledelsesarbeidet med dagens lederspenn – altså hvor mange medarbeidere de har ansvar for. 

Samtidig er det tydelige forskjeller mellom gruppene. Blant ledere for sivile jurister oppgir 15 prosent at de har svært gode forutsetninger for å utøve god ledelse, mot bare syv prosent blant påtalejuristene. 

Flertallet av juristene er også fornøyde med oppfølgingen fra nærmeste leder. Til sammen 75 prosent oppgir at de er fornøyde, hvor 28 prosent er svært fornøyde og 47 prosent ganske fornøyde. 

Likevel svarer nær én av fire at de enten er misfornøyde eller stiller seg nøytrale til støtten de får fra sin nærmeste leder. 

Undersøkelsen ble gjennomført desember i fjor og januar i år og ble sendt til 130 medlemmer. I alt 86 ledere svarte på undersøkelsen. Av lederne som har svart på undersøkelsen, er 69 prosent ledere for påtalejurister, mens 27 prosent er ledere for sivile jurister.

Saksmengde og gjennomtrekk 

Seksjonssjef Anne Engebu leder en seksjon ved Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum, som er en enhet underlagt Oslo politidistrikt. Hun har lederansvar for 15–20 ansatte.

På arbeidsplassen er om lag 90 av 158 ansatte jurister. 

– Vi er det største namsfogdkontoret i landet og er et kompetansesenter, selv om de ulike distrikt også har sine egne fagansvarlige. Vi har en høy andel ansatte under 30 år, mange nyutdannede som kommer rett fra studier, sier Engebu. 

I motsetning til funnene i lederundersøkelsen, opplever Engebu ikke arbeidspress som hovedutfordringen. 

– Det er stort sett lett å ansette jurister, men det har variert og det er litt ulikt når på året vi lyser ut stillinger. Det er derimot vanskeligere å beholde juristene. Mange unge ønsker å prøve ulike jobber. Tidligere var det vanligere å bli lenger i én stilling. Jeg opplever at mange går videre litt for raskt – ett til to-tre år hos oss er kort tid, og de kunne ha lært mer før de går videre, sier hun.  

Konsekvenser for arbeidshverdagen 

Hun peker på høy gjennomtrekk av ansatte som en hovedutfordring. 

– Vi har høy turnover, og det henger særlig sammen med at mange oppgir at de vil prøve noe nytt. Ingen oppgir høy belastning som grunn til å slutte. Flere ansatte ville hjulpet, men ikke løst alt. 

Det får konsekvenser for arbeidshverdagen til Engebu. 

– Mye av min tid går til nyansettelser. Hadde vi beholdt ansatte ett år ekstra, ville vi hatt bedre flyt. Det krever mye ressurser å stadig lære opp nye. Som leder må man balansere personaloppfølging og administrative oppgaver. De fleste ledere skulle nok ønske de hadde mer tid til ledelse. 

Arbeidsmiljø og lønn spiller også inn.  

– De ansatte trives godt sosialt, og det er ofte det som gjør at de blir litt lenger. Lønn spiller også inn – vi er ikke lønnsledende, men forsøker å ligge greit på startlønn. 

Høyt tempo 

– Arbeidsmengden er stort sett ikke for høy. Det er høyt tempo og mye å gjøre, men det er vi vant til, og det oppleves ikke som negativt. For mine ansatte er det viktig at jeg er tilgjengelig når de trenger det. 

Hun peker på forskjeller fra påtale. 

– De slutter ikke på grunn av arbeidspress. Presset er høyere i påtale, hvor man har egne porteføljer og ansvar for å ferdigstille saker. Hos oss har man ikke personlig eierskap til sakene på samme måte, og dermed oppleves presset annerledes. 

– Porteføljejurister på gjeldsseksjonen kan likevel kjenne på et høyere press, mer likt det man ser i påtale. 

På utleggssaker har Namsfogden et målkrav om behandling innen 60 dager. 

- Men har nå rundt 14.000 saker som er over fristen. Lang saksbehandlingstid er uheldig både for publikum og kredittsamfunnet. Det siste året har vi jobbet nasjonalt for å redusere restanser og hjulpet hverandre på tvers av distrikter, forklarer Engebu og legger til:  

- Kvalitet er helt avgjørende. Vi er jurister, og hovedoppgaven er å fatte korrekte avgjørelser. Samtidig står vi i en konstant balanse mellom kvalitet og kvantitet.

Namsfogden håndterer en stadig større saksmengde, særlig gjeldssaker. Ifølge Engebu. 

- Flere søker gjeldsordning fordi de har en uoverkommelig gjeldsbyrde. Dette gir større porteføljer og lengre saksbehandlingstid, sier hun. 

Krevende prioriteringer

Politiinspektør Ole Bjørn Sakrisvold kjenner igjen arbeidspresset lederundersøkelsen viser, men mener økt kompleksitet og krevende prioriteringer gjør arbeidshverdagen utfordrende. 

– Jobb i staten – særlig som politijurist eller leder med saksansvar – er svært krevende og spiser av fritiden, sier Sakrisvold. 

Han er for tiden påtaleseksjonsleder ved Felles enhet for påtale i Sør-Øst politidistrikt, med base i Skien og Tønsberg.  

Sakrisvold har hatt flere tunge lederroller i politiet gjennom flere tiår, blant annet som politiadvokat og leder for påtaleseksjonen i Vestfold, hvor han har hatt det overordnede ansvaret for juridiske vurderinger i store straffesaker. Han har også vært konstituert visepolitimester, seksjonsleder og politiinspektør. 

Ifølge Politijuristenes lederundersøkelse oppgir over halvparten, 52 prosent, av påtalejuristene i politiet at de opplever at arbeidsmengden er for stor, mot 36 prosent blant sivile jurister. 

Han er ikke overrasket over at mange ledere for politijurister opplever arbeidspresset som høyt og mener belastningen over tid kan få konsekvenser for rekrutteringen. 

– Det kan bli vanskelig å rekruttere hvis flere undersøkelser viser de samme belastningene over tid. 

Samtidig peker han på at mange ledere har et stort ansvarsspenn. 

– Mange ledere har for mange ansatte under seg, noe som går utover kvaliteten i arbeidet, sier Sakrisvold. 

 - Mye moro 

Han peker på organisering som én mulig forklaring på utfordringene ledere for politijurister opplever i arbeidshverdagen. 

Samtidig peker han på at jobben består av kontinuerlige vurderinger og uforutsigbarhet, noe som også gjør den krevende. 

– I jobben er det løpende vurderinger hele tiden. Det som er moro, er nettopp at du kommer på jobb og aldri helt vet hva dagen bringer. Men det er ganske mange krevende situasjoner som ledere står i, gjennom sine medarbeidere. Det gir jo undersøkelsen noe svar på, at politijuristene føler at det kan være en krevende til tider.

Han peker også på at medietrykket rundt politiets arbeid kan oppleves belastende. 

– Medarbeiderne mine blir ofte møtt med kritikk og vurdert ut fra det som ikke blir gjort, heller enn alt det gode arbeidet de faktisk leverer. Noe vil alltid glippe, og da får de gjerne kritikk – berettiget eller ikke – og det er det en del som føler er vanskelig. Som ledere må vi gi trygghet gjennom opplæring og oppfølging, og det krever mye. Jobben som jurist er krevende i seg selv, og man risikerer også straffeansvar hvis man gjør feil, sier Sakrisvold. 

Han er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen, men mener den har en problemorientert og negativ vinkling som inviterer til negative svar. 

Samtidig understreker han at det også finnes mye som fungerer godt, og viser til trivsel, humor, gode kollegaer og meningsfullt arbeid. 

– Må ikke glemme menneskene 

Sakrisvold mener utviklingsarbeidet i politiet må balansere teknologi og menneskelige hensyn. 

– Fordi utvikling driver vi med i politiet hele tiden, og jeg ser at nå kommer det en voldsom utvikling videre fremover. Da må man huske på at det er mennesker oppi dette, som vi også skal ta vare på, slik at man ikke bare hekter seg opp i KI, teknologi, data og nye systemer, men også huske at det er mennesker der, understreker Sakrisvold. 

Han peker også på behovet for bedre systemer og organisering. 

– Det handler om at vi må få på plass nye systemer, datasystemer som snakker bedre sammen, samhandlingsarenaer som gjør at man begrenser antall mennesker som sitter på vakt. Vi må se på alle mulige løsninger for å effektivisere, men samtidig minner jeg om at det er mennesker som sitter og jobber her. Som har både barn og familie. Det må vi ikke glemme i alt dette. 

Ifølge Sakrisvold er ikke arbeidsmengden nødvendigvis større enn før, men blitt mer kompleks. 

Han viser til at hans politidistrikt har en økning på 34 prosent i saker om vold i nære relasjoner. 

– Når prioriterte saker øker, må vi også nedprioritere og henlegge. Det betyr ikke at noe ikke har skjedd, men at kapasiteten ikke strekker til. Blir andelen henleggelser for stor, går det ut over tilliten til politiet. Og saker som vold i nære kan ikke ligge i månedsvis – det er en risiko. 

Han trekker også frem nye kriminalitetsformer og trusler. 

– I tillegg har vi ‘crime as a service’ (red anm. betalte kriminelle oppdrag), hybride trusler og nye problemstillinger som droneflyging. Forsvaret får store ressurser, men politiet som jobber i fredstid må også få sin del for å håndtere dette, sier han.