Krokeide i justiskomiteen: – Regjeringen bør ta signalet

En lovendring skal gjøre det lettere å inndra kriminelt utbytte uten straffedom. Stortinget ber regjeringen komme med en plan for flere påtalejurister i politi og påtalemyndigheten.

Stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Finn Krokeide (Frp). (Foto: Frp)
Stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Finn Krokeide (Frp). (Foto: Frp)

- Regjeringen bør ta signalet fra Stortinget og komme tilbake i statsbudsjettet for 2027 med en konkret opptrappingsplan, ikke bare en generell omtale, sier stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Finn Krokeide (Frp) til Juristen fredag.

Stortinget vedtok nylig endinger i straffeloven om selvstendig inndragning.

De går ut på å innføre en ny ordning for inndragning uten straffedom. Verdier som antas å stamme fra kriminalitet, skal i større grad kunne inndras uten at det må påvises hvilken konkret straffbar handling utbyttet kommer fra.

Stortinget vedtok også et anmodningsvedtak om at regjeringen skal lage en plan for opptrapping av antall påtalejurister.

Krokeide presiserer at vedtaket skal forstås som en generell økning av antall påtalejurister i politi og påtalemyndighet.

- Det er vedtatt i saken om inndragningsregler. En styrking av påtalemyndigheten er helt nødvendig om vi skal lykkes med den politiske målsetningen om økt inndragning av kriminelt utbytte. Dette utfordret jeg også justis- og beredskapsministeren på under debatten i Stortinget, sier Krokeide.

Planen skal legges frem i forslaget til statsbudsjett for 2027. Stortinget har ferdigbehandlet lovsaken om selvstendig inndragning, men lovendringene har ikke trådt i kraft. Det er regjeringen som avgjør når.

- Trengs minst 200 flere politiadvokater

Leder i Politijuristene, Marianne Børseth Steensby, sier til Juristen at dette er en viktig lovendring fordi den vil begrense midler som kan investeres i ny kriminalitet.

Leder for Politijuristene Marianne Børseth Steensby. Foto...
Marianne Børseth Steensby (Foto: Tore Letvik)

- Å finne midlene, beslaglegge dem og deretter inndra dem krever mye ressurser av etterforskerne og påtalejuristene, sier hun og legger til:

- Etter Politijuristenes vurdering trengs en økning på minst 200 flere politiadvokater enn dagens og 1100 for å få til en kvalitativ bedring i forhold til dagens situasjon.

Børseth Steensby sier også at altfor mange ferdig etterforskede straffesaker i dag ligger på lager og venter på en ledig påtalejurist.

- Dette går sterkt ut over innbyggerne våre som er berørt av en straffesak og venter på at en påtalejurist skal treffe en beslutning om tiltale eller henleggelse. Vi håper at planen vil være så ambisiøs at det vil kunne ansettes et tilstrekkelig antall påtalejurister til å behandle de ferdig etterforskede straffesakene innen rimelig tid, sier hun.

Sivil inndragning av formuesgoder

Stortinget vedtok også å be regjeringen sette i gang en evaluering av hvordan de nye reglene fungerer i praksis etter hvert som de tas i bruk. I tillegg til å utrede regler for å øke inndragningen av kriminelt utbytte.

Dette omfatter blant annet et forslag om sivil inndragning av formuesgoder med omvendt bevisbyrde, innenfor rammene av Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser.

Regjeringen skal legge frem et lovforslag innen utgangen av 2028.

Justis- og beredskapsdepartementet er forelagt saken og har bekreftet at de ser på henvendelsen. Departementet har foreløpig ikke kommet med en kommentar.