Nytt klareringsdirektorat fra neste år

Systemene for sikkerhetsklareringer skal endres og Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal etablere en felles sivil-militær klareringsmyndighet - forutsatt at Stortinget samtykker til justering av sikkerhetsloven § 8-16.

Ved å samle de to største klareringsmyndighetene i Norge, er tanken at man skal få bedre organisering og mer modernisering gjennom blant annet digitalisering og regelverksutvikling.

– Informasjon av betydning for nasjonal sikkerhet skal beskyttes. For Norges trygghet er det viktig å sikkerhetsklarere personer som håndterer slik informasjon. I dag er saksbehandlingstiden for lang, prosessene er tungvinte, og mange virksomheter opplever ventetid når de trenger sikkerhetsklarering av sine ansatte, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

Klareringsdirektoratet vil bestå av hele Sivil klareringsmyndighet (SKM), klareringssakene fra Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og enkelte brukernære oppgaver innen klarering og autorisasjon fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). De øvrige klareringsmyndighetene vil bestå som i dag. Det nye direktoratet blir direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Direktoratet skal være etablert fra 1. januar 2027.

Kritikk mot dagens system

Forslag til endringer i sikkerhetsloven om avgjørelse av sikkerhetsklarering var i fjor ute på høring. I forslaget til endring av sikkerhetsloven § 8-4 skrev departementet i sitt høringsbrev at en del av formålet med endringsforslagene er å bidra til å redusere usikkerhetsmomenter i de sakene hvor det foreligger tvil om sikkerhetsklarering kan gis som anmodet.

Juristforbundet var blant dem som avga høringssvar. Forbundet var enig i at det må endringer til, men mente forslaget ikke er tilstrekkelig.

«Det løser verken de alvorlige rettssikkerhetsutfordringene som er dokumentert i EOS-utvalgets rapporter, eller en utilsiktet og systematisk ekskludering av personer med flerkulturell bakgrunn fra viktige samfunnsfunksjoner», skrev Juristforbundet, som var bekymret for om det har «utviklet seg en praksis som for ensidig bygger på den sikkerhetsmessige vurderingen, og i for liten grad har inntatt i seg the rule of law”.

«Juristforbundet har fått tilbakemeldinger som kan tyde på at det foretas "en bloc-vurderinger" basert på etnisitet, opprinnelse eller landtilhørighet. Dersom det skulle stemme, er det alvorlig. Vurderinger, differensiering og forskjellsbehandling av mennesker basert på etnisitet, opprinnelse eller landtilhørighet alene hører ikke vårt rettssamfunn til. Konkrete og individuelle vurderinger må være en selvfølgelighet», skrev forbundet og viste til at en klareringsnekt for mange innebærer slutten på en karriere.