Sikkerhetsklarering: - Kan tyde på "en bloc-vurderinger" basert på etnisitet, opprinnelse eller landtilhørighet
Juristforbundet mener lovforslag til endringer om sikkerhetsklarering ikke løser alvorlige utfordringer ved dagens system.
Forslag til endringer i sikkerhetsloven om avgjørelse av sikkerhetsklarering har vært ute på høring.
Reglene om personellsikkerhet skal sikre at personer ikke gis tilgang til gradert informasjon, skjermingsverdige objekter eller infrastruktur dersom tilgangen vil kunne utgjøre en uakseptabel sikkerhetsrisiko.
Hensynet til nasjonal sikkerhet må veies opp mot krav om at sakene skal behandles på en betryggende måte for den enkelte, skriver departementet – som mener at prinsippene som skal legges til grunn i avgjørelser om klarering ikke er tilstrekkelig tydeliggjort i dagens lovens ordlyd.
I forslaget til endring av sikkerhetsloven § 8-4 presiseres det nærmere at en avgjørelse om klarering innebærer at det må foretas en konkret, individuell og helhetlig vurdering. Dette innebærer at relevante forhold som taler både for og mot at klarering kan gis, skal inngå i vurderingen.
«En del av formålet med endringsforslagene er å bidra til å redusere usikkerhetsmomenter i de sakene hvor det foreligger tvil om sikkerhetsklarering kan gis som anmodet. De klare sakene, enten det gis sikkerhetsklarering eller ikke, berøres i utgangspunktet ikke av forslagene», skriver departementet i sitt høringsbrev.
- Alvorlige rettssikkerhetsutfordringer
Juristforbundet er blant dem som har avgitt høringssvar. Forbundet er enig i at det må endringer til, men mener forslaget ikke er tilstrekkelig.
«Det løser verken de alvorlige rettssikkerhetsutfordringene som er dokumentert i EOS-utvalgets rapporter, eller en utilsiktet og systematisk ekskludering av personer med flerkulturell bakgrunn fra viktige samfunnsfunksjoner», skriver Juristforbundet, som er bekymret for om det har «utviklet seg en praksis som for ensidig bygger på den sikkerhetsmessige vurderingen, og i for liten grad har inntatt i seg the rule of law”.
«Juristforbundet har fått tilbakemeldinger som kan tyde på at det foretas "en bloc-vurderinger" basert på etnisitet, opprinnelse eller landtilhørighet. Dersom det skulle stemme, er det alvorlig. Vurderinger, differensiering og forskjellsbehandling av mennesker basert på etnisitet, opprinnelse eller landtilhørighet alene hører ikke vårt rettssamfunn til. Konkrete og individuelle vurderinger må være en selvfølgelighet», skriver forbundet og viser til at en klareringsnekt for mange innebærer det slutten på en karriere.
Dokumentasjon og klageadgang
Juristforbundets ønsker en lovfesting av proporsjonalitetsvurdering og at det vurderes betingede klareringer. Dessuten at det blir sterkere krav til dokumentasjon og begrunnelse.
Avgjørelser i klareringssaker skal dokumentere hvilke faktorer som er vektlagt og være tilgjengelige i en form som gjør etterprøving mulig – også for domstolene, skriver forbundet
“Helhetlige vurderinger” som i praksis ikke kan etterprøves, svekker tilliten til hele systemet, heter det.
Det etterlyses også en «reell klageadgang» der EOS-utvalget eller en ny uavhengig klagenemnd gis myndighet til å endre eller oppheve vedtak der det foreligger svikt i vurderingsgrunnlaget.
«Vedtak må i størst mulig grad kunne forstås og imøtegås. Dagens utstrakte bruk av skjermet og ikke-etterprøvbar informasjon er ikke forenlig med grunnleggende rettsstatsstatlige prinsipper. Der sensitivitet gjør fult innsyn umulig, må det kompenseres med særskilt oppnevnt advokat med reell mulighet til å ivareta enkeltmenneskets interesser», skriver Juristforbundet i sitt høringssvar.
