Nav-juristene krever plass i ekspertgruppe

Alena Litvinova, leder for Juristforbundet Nav, krever at juristens stemme blir hørt i det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som skal gjennomgå Nav.

Ekspertutvalget, som ledes av Frode Forfang, skal gi råd til regjeringen om hvordan Nav bør organiseres framover. Først skal de levere en rapport med en gjennomgang av status for Nav i dag. Deretter skal de foreslå konkrete tiltak for å forbedre Nav. Ekspertgruppa har fått rundt halvannet år på seg til jobben.

Etter protester om sammensetningen av utvalget, er det klart at gruppen skal utvides, slik at den får representasjon fra både ansatte og brukere av Nav. I den første planen var tanken å sette ned en referansegruppe med brukere og ansatte – ikke at de skulle sitte direkte i ekspertgruppen.

- Juristene er klare til å bidra og vi melder oss på i debatten om fremtidens Nav, sier Litvinova.

Fornyelse av lovverket

Ekspertutvalget skal blant annet vurdere Navs samarbeid med utdannings- og helsesektoren, potensialet for videre digitalisering, hvordan partnerskapet i Nav-kontorene kan utnyttes bedre og om regelverk og struktur hindrer måloppnåelse.

I tillegg er det satt ned et annet utvalg, ledet av lagdommer Torunn Elise Kvisberg, som skal foreta en gjennomgang med sikte på fornyelse av lovverket som regulerer folketrygden. Dette utvalget skal blant annet utarbeide forslag til endringer som i større grad legger til rette for masseforvaltning, digitalisering og hel-/delautomatisert saksbehandling og forbedre og eventuelt forenkle strukturen i lovverket.

Digitalisering

Alena Litvinova i Juristforbundet Nav trekker frem tre grep hun mener kan styrke Navs evne til å forvalte regelverket riktig og effektivt.

- For det første trenger vi flere jurister i alle ledd. For det andre må man gjøre Nav til en attraktiv arbeidsplass for jurister. Og for det tredje må det bygges større juridiske fagmiljøer.

Utvalgene som er satt ned skal se på eventuell forenkling av regelverk og samtidig legge til rette for mer digitalisering og automatisering.

- Vi ønsker velkomment et arbeid for å se på digitalisering, fordi det sikkert er ting man kan forbedre for å gjøre regelverket mer digitaliseringsvennlig. Det er noe Nav allerede jobber mye med og vi har flere jurister involvert i slike prosjekter. Men samtidig er det viktig at man først og fremst ser på kompetanse. Ofte er ikke forenkling av regelverket i seg selv et svar, fordi det kan være en god grunn til at regelverket er som det er. Det viktigste er at det brukes riktig kompetanse for å tolke og anvende loven, sier Litvinova.

- Ser ofte ikke konsekvenser

Hun peker erfaringer som viser at digitalisering ikke nødvendigvis er en enkel hurtigløsning.

- Automatiseringen på for eksempel sykepengeområdet klarer i dag bare å ta enkle saker, mens de kompliserte sakene blir igjen til manuell behandling. Det betyr at vi må ha kompetanse og ressurser igjen i etaten som kan håndtere de sakene. Det har kommet kritikk fra Riksrevisjonen som sier at man begynte å ta ut gevinster for tidlig i forbindelse med den automatiseringen. Det viser at man ikke nødvendigvis ser alle konsekvenser av en automatisering. Det er fortsatt et menneske som må se på saken i veldig mange tilfeller.

Hun sier det også kan oppstå noen dilemmaer når man forenkler, ved at plutselig veldig mange flere vil få en ytelse – eller at de ytelsen var ment for, ikke får den.

- Forenklinger kan føre til man kanskje ikke oppnår det formålet politikerne har satt.

Selv om ekspertgruppen i Forfang-utvalget utvides, mener Litvinova at det fortsatt bør etableres en referansegruppe.

- Det er flott at ekspertutvalget utvides slik at både ansatte og brukere kommer inn. Men alle som bør bli hørt vil jo ikke få plass i utvalget. Så vi mener det fortsatt bør være en referansegruppe.

- Regelverket er for komplisert

Ekspertutvalget ledet av Frode Forfang kommer 20 år etter Nav-reformen.

– Jeg ser frem til å lede arbeidet med å gjennomgå arbeids- og velferdsforvaltningen. Målet vårt er å få et tydelig bilde av hva som fungerer godt i Nav og hva som kan forbedres og eventuelt endres. Vi skal komme med konkrete forslag som jeg håper kan bidra til å gjøre tjenestene enda bedre for brukerne, sa Forfang i en pressemelding da utvalget ble kjent.

Forfang har bred erfaring fra statlig virksomhet og var direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) i perioden 2012 til 2024.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng uttalte ved samme anledning at det er behov for en større gjennomgang.

– Selv om mye i Nav går bra, er det fortsatt for lange saksbehandlingstider på en del av ytelsene. Regelverket er for komplisert, og er heller ikke godt nok egnet for automatisering og digitalisering. I tillegg har Riksrevisjonen påpekt at internkontrollen er for svak. Andelen av befolkningen som står utenfor arbeidslivet er konstant og en høy andel er på helserelaterte ytelser. Derfor må vi finne ut hvordan Nav kan bli enda bedre, sa Stenseng.