Kommunen sa nei til innsyn – KI fant på eksempler som ikke eksisterer

Retten til innsyn er en gullgruve. Det fastslår Øystein Øygarden. Redaktøren i Vest-Telemark Blad graver ofte etter gull i lokale postjournaler. Noen ganger ender saken hos Statsforvalteren.

– Hverken de i kommunene eller vi er juridiske eksperter. Det er sikkert de i kommunene som synes vi spør og graver etter mye og at det blir mye arbeid. Men det er vår jobb, og det er deres jobb, sier Øygarden, som også er styreleder i Landslaget for lokalaviser.

Vest-Telemark Blad har tatt flere runder om kommunale veier med kommunene i nedslagsfeltet sitt.

– Det begynte med et forslag om å privatisere kommunale veier i Kviteseid. Så var det ingen i kommunen som kunne svare klart på hvor mye kommunen kom til å spare på det, ifølge Øygarden.

Redaksjonen ba om innsyn i kontraktene for å finne ut hvor mye vedlikeholdet koster.

– Vi fikk nei, klaget til statsforvalteren og fikk fullt medhold der, sier han.

Lokalavisredaktøren gir kommunen honnør for å følge opp raskt og dele de tallene som den opprinnelig så på som forretningshemmeligheter.

– De skrev at ved å dele ut tallene, ville entreprenørene se at det er ulik betaling for jobben, og at det er uheldig. Men vi måtte jo se regnestykket for å se hvordan kommunene faktisk bruker pengene. Da kunne vi se at det var store forskjeller fra sentrum til grendene, for eksempel, forteller Øygarden.

– Vil være åpne

Kommunedirektør Laila Thorsen i Kviteseid kommune kommenterer:

– Vi ønsker å gi innsyn i alt vi kan gi innsyn i. Vi er offentlige, og det er krav til åpenhet. Jeg har ingen andre intensjoner enn å være åpen om det vi kan være åpne om.

Kviteseid kommune spør gjerne juristene i KS hvis det trengs råd.

– Jeg er ikke jurist. Det hender vi får forespørsler om innsyn der jeg må sjekke med advokater. KS er gode å ha for kommunene. Jeg har alltid i hodet at jeg ikke skal gi mer innsyn enn jeg kan gi, også, sier Thorsen.

– Dette kan være vanskelig. Det er jo et eget fag. Jeg har diskutert innsyn med kolleger i andre kommuner, og det er et voldsomt trykk på innsyn nå. Det er kjekt at folk vil se og at det er interesse for hva kommunene jobber med, men vi har ingen som bare jobber med innsyn, understreker kommunedirektøren.

KS gir gjerne råd

Advokat Frode Lauareid i KS håper at kommunene tar kontakt når de er i tvil om innsyn.

– Det er mange kommuner som ikke har ansatt jurist eller tilgang til advokat. Så er det vel mitt inntrykk at noen ringer statsforvalteren for å få veiledning, men det er ikke alltid de får noen veiledning derfra, sier han.

Lauareid er kritisk til statsforvalterne.

– Det er også eksempler på at statsforvalteren gjør feil. Vi har eksempel på at navnet på en varsler ikke ble sladdet. Særlig når vi snakker om konfliktsaker og varslingssaker, er vi inne i arbeidsretten og et privatrettslig domene som statsforvalteren har lite kompetanse på, sier han.

KS veileder ofte kommuner som ønsker å holde tilbake informasjon, og forteller dem at det kan de ikke gjøre. Frode Lauareid peker ellers på at innsynssaker kan være nyttige også for kommunen – som for eksempel når en nasjonal redaksjon sender ut spørsmål til 200 kommuner om hvor mange varslingssaker de har hatt de siste årene. De funnene som journalistene gjør, kan kommunene også dra nytte av.

Flere klager

Sivilombud Hanne Harlem er klar på at det offentlige ikke er flinke nok til å følge reglene om innsyn.

– Antallet klager fortsetter å øke, og antallet uttalelser fra ombudet med kritikk i innsynssaker har økt. Innsyn i forvaltningens saker og dokumenter er blant medienes viktigste verktøy for å avdekke kritikkverdige forhold i den offentlige forvaltningen, skriver hun i årsmeldingen sin.

De mest synlige innsynsklagene handler ikke om kommunene, men også kommunene trenger mer juridisk kompetanse:

– Ut fra antallet klager vi får, kan du godt si det, kommenterer kommunikasjonssjef Trude Julie Dommerud hos Sivilombudet.

Svar fra KI

Tilbake til Vest-Telemark Blad. Der var Kviteseid bare den første av flere kommuner der redaksjonen ba om innsyn i veivedlikehold og snøbrøyting.

– Tokke kommune begynte med KI-svar og fri diktning. Det var meget spesielt, sier redaktør Øystein Øygarden.

– Et par dager etter at vi ba om innsyn, fikk vi et åtte–ni siders svar, med juridiske vurderinger. Det var utrolig proft, men vi skjønte jo når de leverte såpass kjapt og detaljert, at her var det jo nyttet bistand. Det kunne vært fra advokat i KS, men vi hadde en tanke om at de brukte KI. Det kan være glimrende å bruke det innimellom, men du må bruke det litt med omhu, sier han.

Sakene fantes ikke

Da kommunen kom med avslaget, viste den til eksempler i andre kommuner: Stange, Rana og Bergen.

– De viste til at statsforvalteren hadde støttet kommunens avgjørelse om å si nei til innsyn og at forretningshemmeligheter var en god grunn, med sitat fra statsforvalterne. Da sendte vi innsynsforespørsel til to av de tre statsforvalterne, og ingen av dem fant dokumentene, forteller Øygarden.

Det viste seg at sakene ikke fantes, og kommunen har innrømmet å ha brukt en KI-språkmodell. Vest-Telemark Blad har også bedt om innsyn i kommunikasjonen med KI-språkmodellen og hva kommunen har matet inn i den.

– Hvis den loggen er slettet, er det sletting av arkiv, mener redaktøren.

En lokalavis uten egne jurister har mulighet til å lene seg på Norsk Presseforbund og Landslaget for lokalaviser.

– Vi vet at dette ikke er det som vi er eller skal være best på. Derfor bruker vi rådgiverne som vi har, og det er det jeg tenker at kommunene også må gjøre, sier Øystein Øygarden.

– Bare eksempler

– Illustrasjonene var konstruerte eksempler, og ikke basert på reelle saker, sier teknisk sjef Arvid Moen i Tokke kommune til Vest-Telemark Blad om eksemplene fra Rana, Stange og Bergen.

– De kom til gjennom et tekstutkast der jeg brukte et språkverktøy (KI) til å få hjelp med formuleringen av slik tekst. Jeg skulle ha presisert tydelig at dette var illustrasjoner, og det beklager jeg, sier Moen til lokalavisen.