DA-sjefen vil forenkle ankesaker

Domstolene har tillit og en stødig plass i samfunnet, men autoriteter er under press. – Vi må forberede oss på at det rammer domstolene, også, sier Østerbø.

1. januar flyttet han noen hundre meter nordøstover i Midtbyen i Trondheim – fra Trondheim tingrett til DA. Der er han full av godord om nye kolleger. Kompetente og profesjonelle, sier han.

I den polariserte samfunnsdebatten er han altså forberedt på at også domstolene kommer til å få det tøffere. Samtidig minner han om domstolens rolle som en viktig del av beredskapen og sikkerheten. Beredskapsrollen er det lett å glemme, også for domstolene selv.

– Vi må ha motstandskraft nok til at systemet fungerer, også hvis presset blir veldig nærgående. Ser vi til Ukraina, så greier de å opprettholde domstolsvirksomheten. Det er ingen selvfølge. Det er viktig at vi også tenker på hvordan domstolene skal bidra til sivilsamfunnet i tilfelle ting blir mer alvorlige, sier Leif Otto Østerbø.

De norske domstolene kan vise til gode resultater i krise fra pandemi-årene. Da klarte de å håndtere sakene og kom ut av nedstengning og restriksjoner uten noe etterslep. Han mener årsakene er stor innsats fra domstolene og dommerne og godt samarbeid med de to andre statsmaktene.

– Domstolene er en grunnleggende del av samfunnets infrastruktur som må fungere også i krisetider. Dette er noe vi må modne oss inn i. Og så må vi som jobber i systemet, jobbe med den mentale robustheten vår og tåle å stå i et mer polarisert samfunn, ifølge Østerbø.

Han mener det handler mye om holdninger: Å være bevisst på at ansvaret til domstolen gjelder både på godværsdager og andre dager.

Tilgang

Når han er på plass i ny jobb, peker han på tre klare punkter der domstolene har mye å jobbe med:

– Vi kan ha enda større fokus på tilgang til domstolene, sier han. Da tenker han på kostnadene, men også på tekniske og digitale løsninger.

– For det andre må vi ha større bevissthet om likebehandling og forutsigbarhet. En undersøkelse som NRK gjorde i fjor, påviste et stort forbedringspotensial. Vi må vurdere retningslinjer og sørge for at vi har en enda mer likeartet praksis, sånn at ting blir behandlet likt i ulike domstoler, sier han.

Det tredje ønsket hans er at domstolene skal være mer åpne.

– Åpenhet er en forutsetning for tillit. Jeg er opptatt av å åpne oss opp mot samfunnet. NRK var også inne på at vi må være flinkere til å publisere avgjørelsene, holde åpne rettsforhandlinger i så stor grad som mulig og synliggjøre at vi er et tvisteløsningsorgan for alle, sier Østerbø.

Begrenset prosess

Han ser en klar sammenheng: Hvis domstolene har klarere felles praksis, så slipper advokatene å forberede seg på så mange alternativer. Det bidrar til å holde prosessen mer begrenset, som igjen sparer partene for kostnader. Det vil også lette jobben for dommerne.

– Du vet at noen spørsmål vil du få nei på uansett hvem du spør. Da slipper du å ta en del kamper som du kanskje tar i dag og får ulike svar på, forklarer han.

I tillegg vil han se mer på hvilken rolle ankeinstansen skal ha.

– Full omkamp som i dag, eller reell overprøving av det som er omtvistet? Full omkamp gjør at den samlede belastningen blir stor, sier han.

Da tenker han både på domstolene og på partene i saken. Kanskje vil det da bli en andreinstans som ligner mer på Høyesterett, der det blir slutt på full omkamp om alt.

– Da vil du i større grad få ankeinstansen som en reell, rettslig overprøvingsinstans i stedet for å vurdere de samme bevisene på ny, forklarer Østerbø.

– Det vil bety kjempemye for dommerne, og du må stramme inn prosessledelsen på en helt annen måte i førsteinstans for at du skal få et brukbart grunnlag i andreinstans. Du må gjøre jobben skikkelig med én gang, sier han. Det gjelder dommerne, men det gjelder også advokatene.

Mekling før stevning

I forlengelsen av en slik innsnevring av ankebehandlingen tar han også til orde for å se på muligheten for å utvide tilbudet om rettsmekling – å tilby det allerede før det er tatt ut stevning. En slik ordning vil også holde kostnadene nede for brukerne.

– Det handler om å gjøre terskelen for å bruke domstolene lavere slik at domstolen blir et reelt tilbud for flest mulig. Det er en alvorlig situasjon at folk ikke kan hevde sin rett fordi kostnaden med å bruke systemet er for høy. Slik vil vi ikke ha det, sier direktøren i Domstol­administrasjonen.

Spesialisering

Østerbø vil tenke mer på spesialisering av dommerne innenfor en del fagområder.

– En del områder krever bransjekunnskap og fagkunnskap som kan gjøre det hensiktsmessig. En del områder har også såpass lite volum at spesialisering kan være en fordel, mener han.

Samtidig har han en ambisjon om å gjøre de norske domstolene likere og mindre personavhengige – å jobbe for forutsigbarhet enten det er dommer A eller dommer B som har saken. Er det forenlig med spesialisering? Han synes spørsmålet er godt.

– Spesialisering kan ende med at du får en slagside. Det som domstoler gjør, som jeg tror kan være en fordel, er at dommeren er spesialisert i en periode, så kommer det en rullering.

Dermed tar vi hensyn til dommeren selv, og også til publikum slik at det ikke blir spesielle holdninger som fester seg, sier han.

Imponert

Om DA-sjefen har noen ønsker fra dommerne rundt om i landet?

– Da må jeg si at jeg er imponert over arbeidet norske dommere gjør og anerkjenner den store innsatsen som gjøres. Medarbeiderne i Norges domstoler legger ned en stor innsats og som gjør en uvurderlig jobb. Det handler om å ivareta det samfunnet som vi ønsker å bo i og en domstol som har tillit, sier han.

– Så kan vi utfordre dem på å se på arbeidsbelastning og teknologi – kan vi jobbe smartere? Vi jobber nå med å fornye saksbehandlings- og samhandlingssystemet vårt, Lovisa, som har cirka 60.000 interne og eksterne brukere. Da må vi ha et blikk på at det ikke bare er teknikk og effektivitet som gjelder, men samfunnsoppdrag, folk, kultur og kvalitet. Teknologi er et verktøy; ikke mer enn det.

Over bordet

Det er en overgang å bytte lederjobb fra domstol til DA. Leif Otto Østerbø ser at han møter noen paradokser på den veien:

– Det er en annerledes virksomhet fordi det er så stor spredning i det vi skal levere. Og jeg har vært veldig opptatt av å ha en veldig slank administrasjon. Nå har jeg gått over i en virksomhet som i hovedsak driver nettopp med ledelse og administrasjon. Det blir annerledes å ha hovedfokus på det som jeg tidligere har vært opptatt av å strømlinjeforme, sier han.

Østerbø håper at han får med seg flere i DA med praktisk erfaring fra en domstol.

– Vi må bygge en bedre domstolskunnskap i DA for å kunne levere det domstolene har behov for. Vi må erkjenne at vi har et potensial på å bli bedre på det, og det trenger vi at domstolene hjelper oss med. Det er få i DA med bakgrunn fra domstol, fastslår Østerbø.