Baneheia-utvalget: -Viggo Kristiansens sak skulle vært gjenåpnet i 2011 

Både rapporter og faglige vurderinger viste allerede i 2011 at DNA-bevisene ikke var holdbare. 

- Materialet formidlet i klartekst hvorfor rettens slutninger om DNA-bevisene ikke var holdbare, sier leder Jon Petter Rui for Baneheia-utvalget 

Fredag ble den andre delrapport fra Baneheia-utvalget overlevert til justis- og beredskapsministeren. Den handlet om hvorfor Viggo Kristiansen ble uriktig dømt i Baneheia-saken, og hvorfor det tok så lang tid før saken ble gjenåpnet.  

Kritikk av domstolene 

Overordnet mener utvalget at det er mange av beslutningstakerne som har havnet i en bekreftelsesfelle. Det ser ut til å ha forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten og til domstolen og er en av hovedgrunnene til at Kristiansen ble uriktig dømt, understreker justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) på pressekonferansen fredag.  

- Utvalget har konkludert med at det samlet sett var betydelige svakheter ved behandlingen av saken. Kritikken retter seg ikke bare mot politiet og påtalemyndigheten, men også mot domstolene som, så vidt jeg kjenner til, har for første gang vært under en undersøkelse som dette, og Gjenopptakelseskommisjonen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).  

- Læringspunkter 

Utvalget la fram læringspunkter og tiltak for å forhindre uriktige domfellelser i framtiden. Beviskrav og bevisvurdering som gjelder alle aktører, men med hovedvekt på domstolene er: 

• Lovfesting og konsekvent håndheving av beviskravet i straffesaker. 

• Lovfesting og økt fokus på sentrale prinsipper for bevisvurdering.  

• Skjerping av begrunnelseskravet ved domfellelse. 

• Økt oppmerksomhet om straffeprosessuelle rammer for bevisvurdering.  

- Svake bevis 

Viggo Kristiansen ble domfelt på for svake bevis, og det var svikt både ved domstolenes håndheving av beviskravet i straffesaker og i bevisvurderingen, ifølge Baneheia-utvalget. 

- Den største svakheten ved bevisvurderingen var domstolenes vurdering av det såkalte mobilbeviset. Beviset nærmest utelukket at Kristiansen var til stede på åstedet. Det var også manglende vurdering av Kristiansens forklaring. Som i hovedsak er sammenfallende med andre beviser. Kristiansens forklaring omtales knapt nok i domspremissene, sier Rui. 

Bred gransking

Alle sidene av straffesaken mot Viggo Kristiansen er gransket av Baneheia-utvalget i delrapporten. De har blant annet gjennomgått det de selv beskriver som et svært omfattende dokumentmateriale.  

Både straffesaksdokumentene fra den opprinnelige etterforskningen som ledet til domfellelse og tilsvarende dokumenter i den nye etterforskningen – som ble satt i gang etter gjenåpning og som ledet til frifinnelse. 

Blant dem som er gransket av Baneheia-utvalget er domstolene, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, politiet, Den rettsmedisinske kommisjon og Gjenopptakelseskommisjonen. 

Fem forsøk 

Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring i saken der Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Men han hevdet hele tiden sin uskyld.  

Saken mot Kristiansen er omtalt som et av Norges verste justismord. Kristiansen sonet nesten 21 års fengsel for seksuelle overgrep og drap han ikke hadde begått.  

Han søkte om å få gjenåpnet saken fire ganger til Gjenopptakelseskommisjonen. Den femte begjæringen førte til en gjenåpning av saken, og Kristiansen ble i 2022 frikjent.  

Statens sivilrettsforvaltning besluttet i 2024 at Kristiansen skulle få 55 millioner kroner i erstatning for justismord.

Fakta om Rui-utvalget

• I februar 2023 utnevnte regjeringen et uavhengig utvalg for å granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken. 
• Utvalget skulle også foreta en gjennomgang av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. 
• Utvalget har vært ledet av advokat og jussprofessor Jan Petter Rui ved Universitetet i Bergen og har bestått av sju medlemmer. 
• Utvalget har gransket håndteringen av Baneheia-saken hos alle involverte parter fra drapene skjedde i mai 2000 til frifinnelsen av Viggo Kristiansen i desember 2022. 
• I 2024 kom første delrapport om gjenåpningssystemet for straffesaker med foreslåtte endringer. 

Kilder: Baneheiautvalget Baneheia-utvalget - regjeringen.no

Fakta om Baneheia-saken

• I mai 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. 
• I 2002 ble Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømt i Agder lagmannsrett til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel. Andersen pekte ut Kristiansen som hovedmannen bak drapene. 
• I 2021 fikk Kristiansen saken sin gjenåpnet og ble løslatt etter nesten 21 års fengsel. 
• I 2022 ble Andersen siktet for drapet på Sløgedal Paulsen. Borgarting lagmannsrett frikjente Kristiansen. 
• I 2023 ba Riksadvokaten om gjenopptakelse av frifinnelse av Andersen for drapet på Sløgedal Paulsen. Saken ble gjenåpnet samme år. 
• I 2024 ble Andersen i Sør-Rogaland tingrett funnet skyldig og dømt til to års fengsel. 
• I 2025 behandlet Gulating lagmannsrett ankesaken over skyldspørsmålet og erstatningskravet. Andersen ble dømt til to års forvaring for drapet på Sløgedal Paulsen. Andersen anket på stedet. 
• I 2026 behandlet Høyesterett anken av straffeutmålingen og valgte i januar å la dommen fra lagmannsretten stå. 

Kilder: snl