Tingrettsdommer om Høiby-rettssaken: – Må foreta krevende avveininger
Høiby-rettsaken krever flere forberedelser enn i ordinære straffesaker og aktualiserer spørsmål om rettens ansvar i saker med stor offentlig oppmerksomhet.
Tirsdag 3. februar setter dommer Jon Sverdrup Efjestad retten i straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett, som skal gå over sju uker i sal 250.
Saker som denne, med stort offentlig trykk, reiser flere spørsmål om begrensninger i offentligheten, ifølge Ragnar Lindefjeld. Han er til daglig tingrettsdommer i Oslo tingrett og uttaler seg som mediedommer i forbindelse med Høiby-rettssaken.
- Hva opplever tingretten som de mest krevende juridiske avveiingene i saker med stort offentlig trykk, sammenlignet med vanlige straffesaker?
- Generelt vil hensynet til sakens opplysning komme mer på spissen hvis medietrykket er stort og tiltalte og vitner for eksempel vegrer seg for å avgi detaljert forklaring med veldig mange til stede og med tanke på spredningen av innholdet i forklaringene. Her vil retten måtte foreta krevende avveininger mellom hensynet til offentligheten og hensynet til sakens opplysning, utdyper Lindefjeld.
Bøter og inndratt akkreditering
Høiby-rettssaken krever flere forberedelser i forkant enn i ordinære straffesaker slik som referatforbud og lukkede dører, lydopptak til privat bruk, tildeling av plasser under lukkede dører – i tillegg til kringkasting, film og fotografering.
Bistandsadvokatene har på vegne av de fornærmede bedt om lukkede dører og referatforbud under rettssaken. Dette har retten tatt stilling til på forhånd.
- Generelt kan fornærmede og vitner ta kontakt med tingretten på forhånd, hvis de ønsker tilrettelegging eller har behov for beskyttelse. Dette er ikke uvanlig i straffesaker, men vi kommenterer ikke de konkrete tiltakene, understreker Lindefjeld.
- Spredningsfare
Under rettssaken vil medier og andre som bryter foto- eller referatforbud risikere rettergangsbot fra retten etter domstolloven § 198, eller få inndratt akkrediteringen sin for resten av hovedforhandlingen. Man kan også risikere politianmeldelse da brudd kan være straffbart etter straffelovens § 170.
- Hvordan påvirker sosiale medier de juridiske vurderingene knyttet til offentlighet og lukking i rettssalen sammenlignet med tidligere praksis?
- Det er en meget stor offentlig interesse og medietrykket er også svært stort, nasjonalt og internasjonalt. Spredningsfare for sensitive opplysninger har vært et tema som er løftet av aktørene i forbindelse med behandlingen av lukkede dører og referatforbud. Retten har i sine avgjørelser lagt vekt på nettopp risikoen for at opplysninger kan spres videre, sier Lindefjeld.
Vern av privatliv versus offentlighetens behov
I store saker med veldig høyt medietrykk vil ofte tiltalte, fornærmede og vitner ha et større behov for å verne om sitt privatliv, enn i saker som ikke når offentligheten, ifølge Lindefjeld.
- Det vil da bli løftet fram av deres advokater, og så må retten ta stilling til dette på vanlig måte og veie behovet for vern av privatliv opp mot offentlighetens behov for innsyn i rettsprosessen og pressens vaktbikkje-rolle, sier han.
- Ser tingretten på denne saken som en mulig referanse for håndtering av fremtidige høyprofilerte straffesaker?
- Vi har hatt mange store saker: Saker med stor offentlig interesse, saker med mange fornærmede, saker som går over lang tid, saker om store verdier. Den største saken vi har håndtert, var 22. juli-saken, som fortsatt er en viktig referanse for håndtering av store alvorlige straffesaker. Når denne hovedforhandlingen er over, vil vi sette oss ned og evaluere hva som gikk bra og hva som kunne gått bedre, og ta med oss det videre.
