– Tariffavtaler gir bedre balanse enn flere unntak

Det har fra advokatbransjen blitt tatt til orde for å vurdere unntaksbestemmelser fra arbeidstidsreglene som i større grad er tilpasset advokatyrket. Anders Schrøder Amundsen, leder av Juristforbundet – Privat, sier til Juristen at det er forståelig at bransjen etterlyser fleksibilitet – men han advarer mot konsekvensene.

– Jeg har forståelse for at advokatbransjen opplever arbeidshverdagen som krevende å regulere innenfor tradisjonelle arbeidstidsrammer. Samtidig er det viktig å huske hvorfor arbeidstidsreglene finnes. De er der for å beskytte arbeidstakernes helse og sikre forsvarlige arbeidsforhold, sier han.

Han peker på at debatten må ses i sammenheng med erfaringene advokatfullmektiger selv har delt om arbeidshverdagen.

– Vi har sett beskrivelser av arbeidsuker på 80–85 timer, manglende registrering av arbeidstid og stor avhengighet av individuelle «husavtaler». Dette viser at belastningen allerede er høy, særlig for yngre jurister. I et slikt bilde blir jeg skeptisk til å åpne for enda videre unntak fra vernebestemmelsene, sier Amundsen.

Mener tariffavtaler er bedre egnet

I stedet for flere unntak i lovverket mener han tariffavtaler er et mer treffsikkert virkemiddel.

– Tariffavtaler forhandlet frem mellom likeverdige parter gir rom for fleksibilitet, men innenfor rammer som faktisk ivaretar arbeidstakerne. Det er en mer robust løsning enn individuelle avtaler, hvor maktbalansen ofte er skjev, særlig tidlig i karrieren, sier han.

Han understreker at fleksibilitet ikke nødvendigvis står i motsetning til vern.

– Spørsmålet er ikke om advokatbransjen trenger fleksibilitet, men hvordan den organiseres. Kollektive avtaler gir forutsigbarhet, tydelige rammer og legitimitet – både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Fordelen med avtale er at arbeidstakerne kan si den opp dersom den ikke praktiseres slik som forutsatt.

Advarer mot normalisering av overarbeid

Amundsen mener faren ved flere unntaksbestemmelser er at det som i utgangspunktet er ment å være unntak, raskt blir normalen.

– Hvis unntakene blir for vide eller uklare, risikerer vi å legitimere en praksis med vedvarende overarbeid. Da beveger vi oss bort fra arbeidstidslovens kjerneformål, nemlig å forebygge helseskader og sikre bærekraftige arbeidsliv.

Han etterlyser mer kunnskap og bedre oppfølging.

– Skal regelverket justeres, må det skje på et solid faktagrunnlag. Da er systematisk arbeidstidsregistrering og tilsyn helt avgjørende. Dette er også en forutsetning for å kunne gi unntak.

– Dette er en viktig og legitim debatt. Men løsningen ligger etter mitt syn i kombinasjonen av klare lovregler, sterke tariffavtaler og reelt tilsyn – ikke i å svekke arbeidstidsvernet ytterligere. Vern og fleksibilitet må gå hånd i hånd, også i advokatbransjen, sier Amundesen