«Advokatbransjen må rydde i eget hus»

Av Sverre Bromander, president i Juristforbundet 

Det har blitt skrevet og ment mye om advokatfullmektigers arbeidshverdag den siste tiden. Dagens Næringsliv har fått innsyn i timelister som har vist at enkelte har hatt arbeidsdager på 18 timer, og uker på 80-100 timer. Juristforbundets egen undersøkelse viser dessverre at historiene langt på vei er representative for deler av advokatbransjen. Men la meg med en gang understreke at vi vet at andre deler av advokatbransjen er svært opptatt av og flinke til å overholde lover og regler.

Når flere fullmektiger forteller at de har jobbet ulovlig lange uker, kombinert med at de ikke engang fører alle timene de reelt jobber – da bør varsellampene blinke ildrødt hos ledelsen. Det er uholdbart. Det som gjør mest inntrykk er at mange sier de fører feil timer for å omgå regelverket. At de har unnlatt å føre timer på datoen eller uken de reelt ble arbeidet, og flyttet timeføring til andre datoer for å unngå ulovlig arbeidsmengde. En slik ukultur er hårreisende, og noe bransjen må ta tak i umiddelbart. 

Advokatfullmektiger er ofte unge og i starten av karrieren. Jeg forstår godt at de vil legge ned en innsats, vise hva de er verdt og få være med på spennende oppdrag som gir verdifull erfaring. Det er heller ikke deres ansvar å sette ned foten, og si nei til mer arbeid. Det er ledelsen i advokatfirmaene som må ha kontroll på timeføringen, og sørge for å gi de ansatte nok hvile mellom slagene.    

Jeg registrerer noen stemmer i debatten som sier at det er frivillig å påta seg mye jobb. At det er viktig å sette grenser for seg selv eller at mye kan være løst ved å snakke med sjefen. Dette er lett å si, men vanskelig å gjøre i praksis.  En ung fullmektig i sin første jobb står ikke som en likeverdig part til sin sjef. Graden av frivillighet kan i høyeste grad diskuteres. Holdninger og kultur skapes fra toppen. Det er derfor avgjørende at ledelsen i advokatfirmaene tar dette på alvor, og sender tydelige signaler til de ansatte om hva slags arbeidsmiljø de vil ha. 

Denne problematikken har også en klar kjønnsdimensjon. Ekstrem arbeidsbelastning med høyt faktureringspress og en kultur som forventer tilgjengelighet langt utover arbeidsmiljølovens krav, rammer ikke alle likt. Det bidrar til en arbeidskultur som hindrer likestilling og presser ut kvinner med omsorgsoppgaver hjemme. Det fører til at vi mister talenter, og at andelen kvinnelige partnere forblir lav.   

Juristforbundet har vært klare på at vi vil komme advokatbransjen i møte. Vi forstår at det tidvis er behov for mye arbeid, og at ikke alle dager kan være 8-16. Vi snakker gjerne med advokatfirmaene om tariffavtaler, som kan sørge for at arbeidstakerne får et godt og forsvarlig rammeverk.   Men tariffavtaler alene løser ikke alt.

Det trengs en kulturendring i bransjen. Klare beskjeder fra ledelsen i de mange firmaene, om at inntjening ikke skal trumfe de ansattes helse og arbeidsmiljø. Hvis ikke vil advokatbransjen fortsette å miste dyktige mennesker som ser at døgnet bare har 24 timer, og at det ikke er verdt å bruke 18 av dem på jobb.