- Når beslutningsgrunnlag bygger på algoritmer og dataflyt må juristens rolle utvikles
I høring om ny forvaltningslov var blant annet digitaliseringens betydning for rettssikkerheten tema.
Tirsdag denne uken var det høring i Justiskomiteen på Stortinget om forslaget til ny forvaltningslov - bygget på forvaltningslovutvalgets utredning, som var en samlet gjennomgang av den gjeldende forvaltningsloven fra 1967.
«Både samfunnet og offentlig forvaltning har gjennomgått betydelige endringer siden dagens forvaltningslov ble vedtatt for snart 60 år siden. Den nye loven er bedre tilpasset dagens arbeidsmåter og forvaltningens organisering», skrev Justisdepartementet da Regjeringen la frem forslaget til ny lov i begynnelsen av april.
Det gjelder blant annet hvordan det skal legges til rette for videre teknologisk utvikling og digitalisering ved saksbehandling.
- Forandrer hvordan staten møter folk
Juristforbundets visepresident Benedicte Gram-Knutsen var blant dem som møtte i Justiskomiteens høring om den nye forvaltningsloven.
- Vi trenger en ny og oppdatert forvaltningslov, men vi må ikke glemme at formålet er større enn effektivitet og enhetlighet. Det handler om å trygge folks rettigheter, også i en digital tid. Digital rettssikkerhet må inn i lovens formålsbestemmelse. Digitalisering forandrer hvordan staten møter folk, sa hun og viste til at Juristforbundet ønsker at digitalisering og teknologinøytralitet nevnes eksplisitt for å gjenspeile virkeligheten i offentlig sektor.
«Digitaliseringen endrer hvordan forvaltningen jobber – og hvordan rettssikkerhet må sikres. Når saksbehandling i økende grad skjer automatisk, når beslutningsgrunnlag bygger på algoritmer og dataflyt mellom systemer, og når kontakt med innbyggerne skjer digitalt, må også juristens rolle utvikles», heter det i Juristforbundets skriftlige innspill.
Forbundet ønsker blant annet en nasjonal satsing på digital kompetanse for jurister, systematisk etter- og videreutdanning for jurister i offentlig sektor og at juridisk kompetanse integreres i alle digitaliseringsprosjekter.
Offentlig salærsats
I sitt innspill til høringen i komiteen tok Juristforbundet også for seg sakskostnader ved klage. Lovforslagets viderefører retten til dekning av sakskostnader, men setter tak ved offentlig salærsats.
«Dette skaper en reell ubalanse i likhet for loven, da staten selv benytter dyrere juridiske tjenester», skriver Juristforbundet.
Beredskapshjemmel
Om beredskapshjemmelen i lovforslaget, skriver Juristforbundet at «mange særlover henviser til forvaltningslovens regler, og det forutsettes ofte at det eksisterer en generell hjemmel som kan fravikes ved krise», men at en så vidtrekkende fullmakt reiser spørsmål om rettssikkerheten.
«Skal beredskapshjemmelen videreføres som foreslått, må den forankres tydelig i rettsstatens prinsipper – med klare vilkår, avgrenset varighet, skriftlig begrunnelse og etterfølgende evaluering», heter det i innspillet.
- Savner større ambisjoner
I innspillet pekes det også på sammenhengen mellom ny forvaltningslov og ny arkivlov.
«Forslaget til arkivlov møter ikke behovet for dokumentasjon i en digital og automatisert offentlig sektor. Det mangler både ambisjoner og økonomiske investeringer, og kunstig intelligens omtales knapt – til tross for at teknologien allerede brukes i stor skala i saksbehandlingen. Et nytt forslag til arkivlov bør inneholde en generell plikt til automatisk dokumentasjon, inkludere krav om dokumentasjon av automatisert saksbehandling, og legge til rette for både demokratisk kontroll og en mer effektiv oppgaveløsning», skriver Juristforbundet.
- Vi savner større ambisjoner for dokumentasjonsplikt i en digital offentlig sektor. I en tid hvor teknologien endrer alt, må staten stå fjellstøtt på rettssikkerheten, sa Benedicte Gram-Knutsen.
Sakskostnader ved klage
Advokatforeningens nestleder Kaare Andreas Shetelig tok i den åpne høringen for seg at lovforslaget setter tak ved offentlig salærsats ved dekning av sakskostnader ved klage.
- Det bør ikke være slik at du må ta opp lån, bruke sparepenger eller gi opp rettighetene dine bare fordi staten eller kommunen eller et annet offentlig organ har gjort en feil. Resultatet dersom Stortinget vedtar denne loven, er at det da blir mindre kontroll med forvaltningen, og flere uriktige vedtak blir stående, sa han.
- Hvis vi for alvor mener at det skal være en rettsstat for alle, må vi sørge for at de som blir utsatt for feil ikke selv skal ta regningen for det, sa han.