Undersøkelse: - Store mørketall i kriminalstatistikken

Forsker mener at det reelle omfanget av kriminalitet i Norge er langt høyere enn det offentlig statistikk viser.

Mette Løvgren (StudioVest/OsloMet og Tore Letvik)
Mette Løvgren (StudioVest/OsloMet og Tore Letvik)

Nasjonal trygghetsundersøkelse blir gjennomført årlig, og hvert år inviteres et representativt utvalg personer i alderen 16–84 år til å delta i spørreundersøkelsen. Undersøkelsens prosjektleder, forsker Mette Løvgren ved NOVA, uttaler på OsloMets nettsider at store deler av kriminaliteten i Norge aldri blir registrert i Statistisk sentralbyrås statistikk over innrapporterte lovbrudd.

SSBs tall viser at mellom to og fire prosent av befolkningen årlig utsettes for lovbrudd. Tallene viser kun anmeldte forhold, og tallene på lovbrudd som ikke anmeldes har inntil nylig vært lite studert i Norge, skriver OsloMet.

Tallene fra Nasjonal trygghetsundersøkelse viser imidlertid at over 60 prosent av personer under 25 år har vært offer for minst ett lovbrudd det siste året.

- Dette viser at ungdom og unge voksne er mer utsatte enn vi har trodd, og at den faktiske kriminaliteten er langt høyere enn statistikken viser, skriver OsloMet. 

I undersøkelsen spørres det om både uro og utsatthet for en rekke lovbrudd, fra sykkeltyveri, vold, svindel og hatkriminalitet til seksuell vold, og mange andre former for kriminalitet.

- Toppen av isfjellet

Tallene fra Nasjonal trygghetsundersøkelse viser at ungdom og unge voksne er de mest utsatte gruppene for kriminalitet: For eksempel oppga én av tre gutter mellom 16 og 19 år at de hadde vært utsatt for vold i 2023. Tolv prosent av unge kvinner i samme aldersgruppe rapporterte at de hadde blitt utsatt for voldtekt, mens enda flere hadde opplevd andre former for seksuelle krenkelser. Digitale lovbrudd har blitt et større problem. Det samme har identitetstyveri og misbruk av personlig informasjon blant unge.

– Dette er oppsiktsvekkende tall. I offentlig statistikk ser vi bare toppen av isfjellet, sier Løvgren

– Når vi ikke kjenner den faktiske kriminaliteten, påvirker det hvordan samfunnet prioriterer ressurser, sier hun.

Ifølge undersøkelsen blir mange voldshendelser ikke anmeldt, ofte fordi de involverte mener at hendelsen er for bagatellmessig eller at en anmeldelse ikke ville ført til noe.