Landsmøte i Juristforbundet: Gleder seg over vekst, men ønsker å se større gevinst av at forbundet favner bredt

- Vi er den klart største organisasjonen for jurister her i landet, sa Sverre Bromander da han åpnet forbundets landsmøte. - Og ved å bygge en felles identitet kan Juristforbundet opptre langt mer kraftfullt og effektivt, sa han.

Sverre Bromander (Foto: Tore Letvik)
Sverre Bromander åpnet Juristforbundets landsmøte (Foto: Tore Letvik)

Juristforbundets landsmøte åpnet fredag 8. november, på Soria Moria hotell i Oslo. Landsmøtet går over to dager og delegatene skal vedta Juristforbundets prinsipprogram, hovedsatsningsområder, resolusjoner og budsjett. Dessuten er det valg til flere verv.

Juristforbundets president Sverre Bromander oppsummerte i sin åpningstale fredag en del av det som har skjedd siden siste landsmøte, og var blant annet fornøyd med at forbundet nærmer seg 24 000 medlemmer.

- Vi har vokst med nærmere 2000 medlemmer siden sist landsmøte. Det er veldig bra jobbet, sa Bromander og viste til vekst i studentmedlemmer.

- Det er delvis takket være studentene at også de yrkesaktive seksjonene, arbeidslivsseksjonene, har økt, sa han og minnet om at Juristforbundet er den klart største organisasjonen for jurister her i landet og at den favner alle juristgrupper.

- Kan opptre langt mer kraftfullt

I åpningstalen viste han til at dette fellesskapet gir Juristforbundet styrke, men at det også er utfordringer med å framstå som et samlet lag.

- Forbundet har ikke realisert gevinsten ved å nettopp være stor og favne bredt. Ved å styrke samhandling og bygge en felles identitet kan Juristforbundet opptre langt mer kraftfullt og langt mer effektivt, sa han og fortalte at det har pågått og pågår arbeid for å bli bedre på dette.

- Juristforbundet står sterkt i offentlig sektor, mens vi har konkurranse i privat sektor. Der har vi – i fellesskap – en stor oppgave med å både vise vår relevans og aktualitet. Medlemmenes varierende behov i hele forbundet innen lønn, arbeidsvilkår og kompetanse må ivaretas samtidig som det juridiske fellesskapet er i fokus, sa han.

Streik og tariffavtaler

Han kom også inn på vårens streik i staten.

- Streiken i 2024 er den største statlige streiken, og den desidert største streiken for Juristforbundets del, på nesten to tiår. Streiken var i staten, men når en del av forbundet er i streik, så er hele forbundet i streik. Akademikerne og Juristforbundet kom igjennom denne streiken på en god måte.

Av andre viktige saker for forbundet siden siste landsmøte, viste han til arbeid med å styrke den juridiske kompetansen i kommunene, at domstolen får beskyttelse i Grunnloven og at forbundet har inngått tariffavtale med Finans Norge.

- Dette var virkelig et gjennombrudd for Juristforbundet som arbeidstakerorganisasjon i privat sektor, sa han om det siste.

- Kamper å ta for medlemmene våre

Når det gjelder bistand til enkeltmedlemmer, opplyste han at det i 2023 ble registrert 710 nye enkeltsaker ved Juristforbundets advokatkontor og at det frem til 31. juli i år ble registrert 473 nye enkeltsaker. I tillegg kommer sakene som tas av lønns- og arbeidsvilkår-teamet i forbundet, samt sakene som de tillitsvalgte håndterer.

Av andre viktige saker trakk Bromander frem forhandlingene om ny IA-avtale og kampen for egen tariffavtale i staten i rikslønnsnemda.

- I går begynte behandlingen der etter streiken i statlig sektor. Juristforbundet ser ingen grunn til å hvile så lenge det er kamper å ta for medlemmene våre, sa han.

- Voterer over om kommunene skal følge loven

Av rettssikkerhetsspørsmål trakk han frem to eksempler i talen; Digitaliseringsfeltet og naturforvaltning.

- Samfunnet og rettsstaten trenger kontroll over digitaliseringen ved å ha et rettslig fundament og rettslige rammer. Her er Juristforbundet og juristene helt sentrale.

Når det gjelder naturforvaltning, sa han at jurister har en viktig rolle dersom «lokalpolitikere overkjører lovverket og voterer over om kommunene skal følge norsk lov eller ikke».

- For å tjene idealet om å kjempe for rettsstaten, må Juristforbundet være til stede i den offentlige debatten. Mange politiske saker handler om juss. Som grunnrenteskatten, arveavgiften og kriminell lavalder. Eller hva med den tilsynelatende knusktørre plan- og bygningsloven? Den er nemlig Norges kanskje viktigste lov for å ivareta, beskytte og utvikle alle våre små lokalsamfunn, sa Bromander og oppfordret landsmøtet til gode diskusjoner.

Landsmøtet avsluttes lørdag ettermiddag.