Behandlingen av Akademikernes streik har startet i tvungen lønnsnemnd

I dag startet behandling av vårens Akademiker-streik i Rikslønnsnemnda, der kjennelsen vil avgjøre om Akademikerne og Unio får beholde sin tariffavtale i staten.

- Vi har gjort alt vi kan og Akademikerne stiller godt forberedt, sier Sørskaar på vei inn i Rikslønnsnemndas lokaler torsdag morgen.

I årets lønnsoppgjør streiket Akademikerne (som Juristforbundet er en del av) og Unio i staten etter at staten satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten. Akademikerne, som fikk sin egen tariffavtale i 2016, ville ikke godta dette. Akademikernes avtale innebærer lokale forhandlinger ute i virksomhetene.

- Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid, sa Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat da streiken var et faktum i mai.

Tvungen lønnsnemnd

Streiken ble etter hvert stoppet med tvungen lønnsnemnd, etter at det ble varslet opptrapping som Regjeringen mente ville medføre at man ikke vil kunne ivareta kritiske oppgaver ved uønskede hendelser.

Streiken til henholdsvis Akademikerne og Unio skal avgjøres med tvungen lønnsnemnd, mens LO Stats uenighet med staten går til frivillig nemnd. Det vil ikke bli avsagt kjennelse i Akademikernes eller Unios saker før etter LOs hovedforhandling 15. november.

- Skulle dette ende med at vi må over på en felles avtale, ville det være et direkte angrep på organisasjonsfriheten og forhandlingsretten, sier Rannveig Sørskaar i Juristforbundet – Stat.

Fem faste medlemmer i nemnda

I behandlingen vil Akademikerne og Unio holde hver sin prosedyre, før staten fremfører sin prosedyre. Etter dette følger to nemndsmøter — for henholdsvis Akademikerne og Unio.

Akademikerne har engasjert advokat Tore Lerheim fra advokatfirmaet Littler som prosessfullmektig. Unios advokat er Christopher Hansteen fra advokatfirmaet Hjort.

Rikslønnsnemnda har fem faste medlemmer, som er oppnevnt av regjeringen for tre år av gangen, sist oppnevnt for perioden 1. mars 2022 – 28. februar 2025. Den består av tre nøytrale medlemmer med stemmerett.

I denne perioden består disse av sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (leder), seniorforsker Erling Barth og professor Bjørnar Borvik. Nemnden består videre av to representanter fra partene i arbeidslivet uten stemmerett, som i dag er Egil Andre Aas, LO Stat, og Gisle Norheim, Statens personaldirektør.

Hadde inhabilitetsinnsigelser

Akademikerne har hatt inhabilitetsinnsigelser mot LOs representant og statens representant, LO støtter ikke Akademikerne i synet på egen tariffavtale, men innsigelsen er avslått.

I tillegg oppnevner partene i den enkelte tvist ett medlem hver. I denne saken er dette leder for Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, og fagdirektør Ragnar Ihle Bøhn ved arbeidsgiverpolitisk avdeling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Staten «honoreres» for å sette ultimatum

Mulige utfall av saken er enten at Akademikerne får beholde sin hovedtariffavtale der all lønn skal ut til lokale, kollektive forhandlinger – eller at det blir en felles likelydende hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutninger. Det er også mulig at det bli en mellomløsning.

– Vi går inn i nemnda med en sterk tro på at vi får medhold. Vår avtale har fungert veldig godt, ikke bare for våre medlemmer, men også for virksomhetene. Skal staten levere på den kvaliteten som forventes, trenger de dyktige folk, sier Kari Tønnessen Nordli i en pressemelding.

Også Nordli mener et tap i saken for Akademikerne vil være et angrep på organisasjonsfriheten og forhandlingsretten.

– Staten «honoreres» for å sette ultimatum ved oppstart av forhandlingene og avvente avgjørelse i Rikslønnsnemnda. Som direktør for arbeidsgiverforeningen Spekter har uttalt: En seier til staten vil være «en gavepakke til arbeidsgivere», sier hun.