Akademikerne er i streik i staten

Meklingen førte ikke frem. Akademikerne og Unio streiker for å beholde sin tariffavtale med lokale forhandlinger og kaller oppgjøret "politisering av lønnsforhandlinger".

Leder Rannveig Sørskaar og nestleder Are Skjold-Frykholm i Juristforbundet - Stat var fredag morgen ute for å snakke med streikende jurister og akademikere (Foto: Juristen)
Leder Rannveig Sørskaar og nestleder Are Skjold-Frykholm i Juristforbundet - Stat var fredag morgen ute for å snakke med streikende jurister og akademikere (Foto: Juristen)

– Akademikerne vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har hatt. Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat i en pressemelding.

1240 medlemmer av Akademikernes medlemsforeninger, der Juristforbundet er en av dem, går ut i streik fredag moren. Streiken trappes opp med ytterligere 700 medlemmer fra mandag 27. mai, opplyser Akademikerne.

Rannveig Sørskaar og Are Skjold-Frykholm, leder og nestleder i Juristforbundet - Stat og medlemmer av Akademikernes forhandlingsutvalg i staten, var fredag morgen på plass sammen med streikende medlemmer rundt omkring i Oslo.

- Vi ser at det er stor streikevilje der ute og det er inspirerende å få tilbakemeldinger om at dette er verdt å streike for, sier Sørskaar.

Om streikegrunnlaget skriver Akademikerne:

«I opptakten til årets hovedtariffoppgjør i staten har statens personaldirektør vært tydelig på at hans oppdrag først og fremst er politisk og kommer fra regjeringen. Oppdraget har vært klart: Akademikerne skal tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser. Staten har i årets statsoppgjør presset Akademikerne ut i konflikt. De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sinesamfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO. Dette er nok et eksempel på denne regjeringens reverseringspolitikk»

- Sentrale forhandlinger har aldri lønt seg for våre medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store sentrale kronetillegg har tidligere ført til at høyt utdannede har fått en dårlig lønnsutvikling over tid, sier Kari Tønnessen Nordli.

Kari Tønnessen Nordli (Foto: Akademikerne)
Kari Tønnessen Nordli (Foto: Akademikerne)

Her streikes det

Akademikerne gikk før meklingen ut med at dette er streikeuttaket:

Uten enighet i meklingen vil medlemmer i Akademikernes medlemsforeninger i Oslo og Trondheim streike i følgende virksomheter:

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet
  • Arbeidstilsynet
  • Direktoratet for medisinske produkter (DMP)
  • Finansdepartementet
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Kripos
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Mattilsynet
  • Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  • Oslo politidistrikt (OPD)
  • Samferdselsdepartementet
  • Statens jernbanetilsyn

Følgende virksomheter skal tas ut i streik fra og med mandag:

  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet
  • Direktoratet for medisinske produkter (DMP)
  • Helse- og omsorgsdepartementet

Juristforbundet har laget en oversikt over praktiske spørsmål rundt streiken som du kan lese her

Streikende akademikere var fredag samlet på Egertorget for markering og apeller (Foto: Juristen)

Også Unio i streik

Også Unio streiker i staten og skriver at: «staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker.

- Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat.

– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, sier Lind i en pressemelding.

- Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.

LO-leder fornøyd

LO krevde én likelydende tariffavtale for alle i årets tariffoppgjør.

- To ulike avtaler har åpnet for en ulik lønnsutvikling over tid, og større lønnsforskjeller. LO krevde én likelydende avtale for alle de organiserte i staten. Det kravet har vi fått uttelling for, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik .

LO-leder Peggy Hessen Følsvik (Foto: LO)

-  Vi mener statens tilbud var godt og ga god uttelling for de ansatte. Det er viktig for oss med en avtale som ivaretar frontfagsmodellen og sikrer lik lønnsutvikling over tid. Så tar jeg til etterretning at de ikke ønsker en mer solidarisk lønnspolitikk, sier Følsvik om Akademikerne og Unio.

LO-forbund går imot

Samtidig sier NTL, som er det største forbundet i LO Stat, at avtalen ikke er god nok og at de stemte nei til resultatet i LO Stats forhandlingsutvalg.  NTL anbefaler også sine medlemmer å stemme nei til ny tariffavtale.

- Prisen for like avtaler blir for høy, skriver NTL

NTL krevde likelydende avtaler, under forutsetning av at de inneholder mekanismer som sikrer alle ansatte lønnsvekst - også i fremtiden, skriver NTL, men mener avtalen som nå er signert er «et stort skritt på veien mot mer lokale forhandlinger» og at den «legger opp til individualisering av lønnsforhandlingene».

«Når også mesteparten av den økonomiske ramma skal ut til lokale forhandlinger, og de sentrale tilleggene er uten en likelønns- og lavtlønnsprofil, er dette et resultat vi ikke kan akseptere. Prisen for likelydende avtaler blir for høy», heter det fra NTL.

NTL-leder Kjersti Barsok (Foto: NTL)

Resultatet skal nå på uravstemming i NTL. Fristen for å melde resultatet av uravstemmingen til Riksmekleren er satt til 13. juni og ledere av NTLs organisasjonsledd har fått invitasjon til digital tariffkonferanse 28. mai, opplyser forbundet.