De prosederte den viktige Olga-saken

Intervjuet er laget til Juristens papirutgave 3-24, som har "Digital rettssikkerhet" som tema

Advokatene Amund Noss og Asle Bjelland i CMS Kluge advokatfirma mottar oss i fasjonable kontorer på Aker Brygge, med panoramautsikt ut over havnebassenget i Oslo. Rett nedenfor dupper de flytende badstuene «Kok», og på andre siden av «dammen» skuer vi Hovedøya, båtforeningene der og den grønne Revierhavnen kro.

Gjennom å ta saker pro bono brøytet de vei for svindelofre gjennom to avgjørelser i Høyesterett, som også har fått avgjørende betydning for andre forbrukere. Advokatfirmaet Kluge deltar i et samarbeid med SODI-prosjektet ved Universitetet i Oslo og ID-juristen. En av de to sakene som skapte presedens var den såkalte Olga-saken.

Advokatduoen mener ID-svindel er et betydelig samfunnsproblem, og et tema det fortsatt er viktig å holde øynene på. I det daglige arbeider de som tvisteadvokater for næringslivet, med høye honorarer. Her håndteres vanligvis store kommersielle avtaler og komplekse tvister som representerer verdier hvor de første sifrene svært ofte er etterfulgt av mange nuller.

– Godt å høre gleden

Ingen av de to hadde vært nødt til å prosedere saker for enkeltmennesker som ikke kan gjøre opp for seg. Hvorfor gjør de så det av og til likevel? Vi stiller dem spørsmålet. De svarer lenger ut i intervjuet.

Noss og Bjelland tok sakene pro bono – etter prinsippet «no cure – no pay». Advokatduoen- og deres klienter – gikk seirende ut av i Høyeste­rett i begge sakene, kanskje – ville noen si – mot dårlige odds – da motparten var ressurssterke banker og finansinsti­tusjoner.

– Det var fantastisk å kunne ringe til klienten og fortelle at vi vant, og at hun får tilbake pengene sine. Godt å høre hennes glede over resultatet. Enda bedre er det å vite at denne avgjørelsen kommer til å beskytte mange andre i lignende situasjoner. Dette gir oss motivasjon til å ta saker pro bono når vi ser det trengs. Det er mange som ikke har økonomi til å betale for å føre saker i domstolene i saker selv om de har blitt utsatt for en urett, sier Noss til Juristen.

Den skarpskodde Kluge-advo­katen, som har ført mange saker for Høyesterett, snakker blant annet om den såkalte Olga-saken, hvor en 75 år gammel kvinne ga fra seg opplysninger om innlogging på sin konto til svindlere som ringte og utga seg for å være ansatte i kvinnens bank. Svindlerne forsøkte å gjennomføre fire transaksjoner på til sammen fra hennes konto, til sammen 240.000 kroner, men banken klarte å avverge noen av overføringene. Kvinnen tapte rundt 150.000 kroner.

Hun krevde at banken dekket hele tapet, men banken avslo kravet og begrunnet avslaget med at kvinnen forsettlig hadde brutt sin plikt til å ikke røpe sin BankID-kode og passord. Etter lang tid endte saken i Høyesterett som ga kvinnen medhold i at hun ikke kunne holdes ansvarlig, og dommen trakk en grensegang som pålegger bankene et større ansvar for å ha sikkerhet nok og forebygge at kundene blir svindlet.

Hadde BankID-brikken på jobben

Den andre ID-saken hvor advokatduoens arbeid endte i en presedens-avgjørelse var i en sak hvor Høyesterett avklarer ansvaret ved misbruk av BankID i forbindelse med avtaleinngåelse. Saken dreide seg om hvorvidt en bankkunde kunne holdes ansvarlig for bankens tap etter at hans BankID ble benyttet til å ta opp et forbrukslån uten hans viten.

Mannen hadde oppbevart bank­iden i et ulåst skap på jobben, hvor et ektepar hadde fått tilgang til kodebrikken og passordet uten hans kjennskap. Med kodebrikken og passordet tok ekteparet opp et forbrukslån på over 100.000 kroner via en elektronisk søknad, opprettet en konto i offerets navn og overførte pengene dit, før de ble overført til en konto som ekteparet disponerte. Da svindelen ble oppdaget krevde banken at offeret skulle dekke bankens tap, og saken ble etter flere runder brakt inn for Høyesterett. Også her vant offeret og Noss og Bjelland frem.

– Faglige nerder

I sin vanlige arbeidshverdag er både deres klienter og motparter velbe­midlede. De møter så godt som alltid sylskarpe jurister på andre siden av bordet, og ofte er det snakk om økonomi, avtaler og ulik uenighet mellom parter i næringslivet. Vi spør litt mer om hvorfor de bryter ut av dette fra tid til annen og dukker ned i konflikter hvor enkeltpersoner kanskje står alene, uten økonomiske muskler – i en juridisk tvist som i mange tilfeller kan fremstå som en kamp mellom David og Goliat. Som når 75-åringen, før Klugeadvokatenes inntreden – sto alene mot banken, og uten penger til advokat, i tiden før behandlingen i Høyesterett.

– Er det søken etter andre faglige utfordringer som gjør at dere tar slike saker etter «No cure – no pay»-­prinsippet?

– Vi er faglige nerder, og det er utrolig givende å jobbe med saker som virkelig betyr noe, både juridisk og samfunnsmessig, sier Bjelland.

Noss og Bjelland forteller at de fleste advokatfirmaer har ulike modeller for å prøve å bidra på sin måte i saker av stor samfunnsmessig interesse, ved å hjelpe ideelle organisasjoner, og forteller at CMS Kluge blant annet har et samarbeid med Flyktninghjelpen og bistår Gatejuristen.

– Det har vi nok hatt litt av, i tillegg til at vi nå og da tar viktige saker pro bono som vi synes fortjener en ordentlig behandling i retten. For oss er det utrolig spennende saker å ha, men man er avhengig av å ha et advokatpartnerskap som vender tommelen opp for at vi gjør dette i et visst omfang, slik vi kan. Vi må selvfølgelig ha en balanse i dette, men det er viktig for oss å kunne ta saker som ikke nødvendigvis gir økonomisk gevinst, men som har stor prinsipiell betydning, sier de to.

Noss og Bjelland forteller videre at de nå har en miljøsak for Natur­vernforbundet og Natur og Ungdom, som skal for EFTA-domstolen i oktober måned, hvor de i deler av sitt engasjement stiller etter pro bono-prinsippet.

– Enkelt sagt er stridens kjerne knyttet til hva som skal til for at et gruveselskap skal kunne forurense sjøen, og en tolkning av vanndirek­tivet eller vannforskriften, avslutter advokatduoen.