Jussprosjekt har hjulpet ofre for ID-svindel - ser stort behov
I over to år har de jobbet i et prosjekt med fokus på å gi gratis rettshjelp til folk som nektes BankID, og hjelper ofre for ID-svindel med å få sine liv stablet på bena igjen etter å ha blitt kynisk utnyttet av kriminelle.
Vi har møtt hovedpersonene bak rettshjelpsprosjektet ID-juristen. Juristene Silje K. Noer Johansen og Nathaniel Skar Eide (Eide har siden dette intervjuet ble foretatt begynt som advokatfullmektig i HELP) loser oss gjennom Jusshuset i Skippergata 23 i Oslo. Adressen huser en rekke rettshjelptiltak som for mange mennesker i årevis har representert forskjellen mellom fortvilelse og nederlag og en mulighet til å få engasjerte jurister og jusstudenter ved sin side i kampen mot urett.
– Vi er bare to ansatte i prosjektet ID-juristen, men samtidig har vi et stort antall samarbeidspartnere, og saksbehandlere, som innehar betydelig juridisk kompetanse og vilje til å bistå våre klienter, sier Noer Johansen.
Hun har vært prosjektleder for ID-juristen siden prosjektet ble startet opp i august 2021.
I de senere årene har antall personer som utsettes for ID-tyverier og svindel økt kraftig i et stadig mer digitalisert Norge som også bidrar til mer digitalt utenforskap for mange. Prosjektet ID-juristen har hatt suksess etter at det begynte å saksbehandle ID-saker i januar 2022, og ble etablert som en del av forskningsprosjektet «Samfunnssikkerhet og Digitale Identiteter» (SODI-prosjektet) ved Universitetet i Oslo.
SODI-prosjektet ledes av professor Marte Eidsand Kjørven. Hun sto med dette også bak opprettelsen av prosjektet ID-juristen som er et samarbeid mellom flere rettshjelpsaktører, inkludert Gatejuristen Oslo ved Kirkens Bymisjon, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Jussbuss, Forbrukerrådet, og UiO.
Jussbuss og JURK har seks saksbehandlere hver som jobber med ID-saker, i tillegg til Noer Johansen og Skar Eide, som både jobber med saker, og koordinerer samarbeidet. I tillegg har ID-juristen et antall frivillige saksbehandlere som jobber etter gatejuristmodellen en dag i uka.
360 hjulpet
– Vi er et rettshjelpsprosjekt som blant annet gir gratis juridisk rådgivning til de som har problemer med bruk eller misbruk av digital ID, i hovedsak BankID, og personer som har blitt utsatt for ID-svindel. Det handler om å hjelpe mennesker med konkrete saker, sier Skar Eide.
ID-juristen har en hjemmeside med samme navn, med veiledning og kontaktpunkter til rettshjelptiltakene som gir gratis hjelp.
– I tillegg til henvendelser som kommer direkte til Gatejuristen, JURK, og Jussbuss, har 360 personer fått hjelp av ID-juristen etter å ha tatt kontakt via kontaktpunktene på hjemmesiden eller blitt henvist av våre samarbeidspartnere.
– Våre saker har sitt utspring i digital risiko eller i digitalt utenforskap og det er store variasjoner i sakene. Det handler om alt fra ikke veldig kompliserte saker – til saker som vi har brukt opptil to år på å løse, sier Noer Johansen.
Hun understreker at ID-juristen ikke er et vanlig rettshjelptiltak.
– Det er første gang at disse tre rettshjelptiltakene i Jusshuset har samarbeidet i ett og samme prosjekt om et samlet tilbud. Resultatet er en strømlinjeformet modell for å håndtere slike komplekse saker, sier Noer Johansen.
Hun forteller videre:
– Vi har forsøkt å lage en modell der vi sikrer lav terskel for sparring og fellesopplæring, som gjør at vi i fellesskap kan bli gode på det vi driver med, sier hun.
Prosjektet har også engasjert syv advokatfirmaer som er knyttet til SODI-prosjektet og som også tar saker pro bono for ID-juristen.
Skar Eide og Noer Johansen forteller at de som tar kontakt med dem for å få hjelp alltid blir bedt om å undersøke om de kan ha en forsikring som inkluderer rettshjelp.
– Dersom de har det, så ber vi dem om å bruke den, så vi kan hjelpe de som ikke har noen andre muligheter, sier de.
Brukes i forskning
SODI-prosjektet, som står bak ID-juristen, har blant annet til formål å undersøke hvordan jus og teknologi sammen kan skape tryggere digitale samfunn.
– Vi pleier å si at ID-juristen er forskning som rettshjelp og rettshjelp som forskning, sier Noer Johansen.
– Vi i ID-juristen er på en måte de praktiske «ansatte på gulvet» ved at vi samler inn anonymiserte data fra saksbehandling som forskerne så kan systematisere og anvende, men det skjer kun hvis klientene gir sitt samtykke. Det er en vinn-vinn-situasjon, og prosjektet er i så måte unikt i at det kombinerer praktisk rettshjelp med forskning. Anonyme data fra saker som ID-juristen håndterer, brukes av forskere ved UiO for å utvikle ny innsikt og finne løsninger på fremtidige digitale utfordringer, sier Skar Eide.
Sakene som ID-juristen behandler, varierer i kompleksitet.
– Noen saker er relativt rett frem, sier Skar Eide.
– Enkle veiledningssaker eller saker som faller utenfor vår målgruppe, er ofte mindre tidkrevende. Men så har vi også de gigantiske, svært kompliserte sakene som kan strekke seg over måneder eller til og med år. Disse sakene krever mye arbeid med mange involverte aktører, som kreditorer, politiet og bankene, sier han.
Noer Johansen legger til:
– De mest krevende sakene vi jobber med, er ofte lånesvindelsaker, hvor det kan være snakk om både transaksjonssvindel og opptak av lån i offerets navn. Dette krever ulike typer krav som må reises, både for tilbakebetaling av urettmessige transaksjoner og for å kartlegge og bestride låneopptak og kreditt som urettmessig er stiftet i klientens navn, sier hun.
Men de to ildsjelene i ID-juristen nøyer seg ikke med bare saksbehandling og direkte bistand til klienter.
– Vi forhandler med motparter og yter representasjon i Finansklagenemnda, Forliksrådet og for Namsmannen, sier Noer Johansen. Vi tar ikke saker til tingretten, men det er noe våre samarbeidsadvokater eventuelt kan bistå med.
Et viktig aspekt av ID-juristens arbeid er nettopp deres håndtering av saker for Finansklagenemnda, en uavhengig instans som avgjør tvister mellom forbrukere og finansinstitusjoner.
– Vi har fått stor betydning for praksis i Finansklagenemnda, sier Skar Eide.
– For eksempel har vi vært med på å etablere en såkalt partiell kontraheringsplikt for BankID, som betyr at bankene må ha saklig grunn til å nekte noen å få BankID, sier han.
Noer Johansen legger til at ID-juristen har jobbet hardt med å sikre at rettssikkerheten opprettholdes i komplekse saker som involverer svindel og BankID.
– Vi opplever å ha fått gjennomslag for mange av våre argumenter i Finansklagenemnda i slike saker, og det har ført til en oppmykning av praksis etter den såkalte Olga-svindel dommen, som var en viktig presedens for hvordan svindelofre behandles, sier hun.
Olga-dommen var en betydningsfull sak hvor Høyesterett fastslo at ofre for svindel kan være uvitende om at de har brutt forbudet mot å dele sensitive bank-opplysninger, på grunn av sosial manipulasjon. Dette har hatt en direkte innvirkning på hvordan saker blir vurdert i Finansklagenemnda, og ID-juristen har vært en viktig aktør i å fremme denne forståelsen.
Bankenes tilbakeføringsplikt
ID-juristen har også hatt stor betydning i forhold til bankenes overholdelse av bankers tilbakeføringsplikt, som er regulert i Finansavtaleloven. Dette skal sikre at den som har vært utsatt for svindel skal få midlene tilbake innen kort tid. Videre er det bankene som har prosessbyrden og det skal være opp til en uavhengig tredjeinstans å vurdere tapsfordelingen dersom ikke banken aksepterer ansvar for tapet.
– Vi oppdaget at flere banker brøt tilbakeføringsplikten i saker hvor kundene bestred ansvar for uautoriserte betalingstransaksjoner, sier hun.
Skar Eide utdyper:
– Det følger av dagens finansavtalelov at bankene er pålagt å tilbakeføre pengene innen én virkedag etter at kunden har reklamert på en urettmessig transaksjon. Etter den tidligere finansavtaleloven, som gjaldt frem til den nåværende loven trådte i kraft 1. januar 2023, var denne tilbakeføringsfristen på fire uker. Men vi oppdaget under ID-juristens første leveår at denne fireukersfristen ikke alltid ble overholdt. Vi kontaktet derfor Forbrukertilsynet og la frem eksempler på bankenes manglende etterlevelse.
– Dette førte til at Forbrukertilsynet gjorde en undersøkelse og på bakgrunn av denne sendte et orienteringsbrev til alle bankene, hvor de ba dem om å skjerpe seg og følge loven. Denne innsatsen har bidratt til at bankene i større grad respekterer sine forpliktelser overfor kundene, og det har styrket rettssikkerheten for svindelofre, sier han.
En annen viktig sak som ID-juristen har tatt tak i, er bankenes praksis med å avslå legitimasjon som ikke inneholder en RFID-chip (Radio Frequency Identification Chip), eller maskinlesbar chip.
– Flere banker har rutinemessig avslått legitimasjon som ikke er maskinlesbar, noe som betyr at flere grupper utenlandske statsborgere uten en RFID-chip i passet eller ID-kortet deres, ikke kunne få BankID. Dette er problematisk, da loven ikke stiller noe krav om en slik chip, sier Skar Eide.
Han fortsetter:
– Vi beviste at bankenes praksis var i strid med loven. I henhold til EIDAS-forordningen (elektronisk identifisering og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked, red.anm) og selvdeklarasjonsforskriften lest i sammenheng med identifikasjonsnivåforskriften, er det tilstrekkelig med en manuell kontroll av legitimasjon for å utstede en elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå. Vi fikk Finansklagenemnda til å konkludere med at bankene ikke kan stille strengere krav enn det loven gjør. Dette har ført til at bankene nå må ha en saklig grunn til å nekte noen BankID. Saklig grunn til å nekte å utstede BankID vil typisk foreligge dersom lovbestemte krav tilsier at utstedelse må avslås i det konkrete tilfellet.
Prosjektmidlene tar slutt
Siden starten har ID-juristens to ansatte og mange tilknyttede samarbeidspartnere jobbet med å gi gratis juridisk bistand til personer med utfordringer knyttet til digital identitet, og de som er blitt utnyttet og svindlet på ulike måter. Begge ser at det er et stort, og kanskje økende, behov for ID-juristen, men prosjektmidlene som kom via SODI-prosjektet tar slutt i år, så i høst skal ID-juristen, etter planen, opphøre.
– Det er trist, men vi visste at prosjektpengene bare varte en viss tid, og alt har jo sin tid, sier Noer Johansen.
Hun understreker at prosjektets samarbeidspartnere, Jussbuss, JURK og Gatejuristen hjalp ofre for ID-svindel allerede før prosjektet startet, og forsikrer at folk som er rammet fortsatt vil kunne få hjelp ved å henvende seg dit også fremover. Selv går hun tilbake til jobb som jurist i Gatejuristen Oslo etter at prosjektperioden utløper.
– Der kommer jeg både til å jobbe med ID-saker og å forsøke å bidra med min erfaring til andre saksbehandlere. Selv etter at prosjektet formelt avsluttes, vil vi sørge for at det fortsatt er hjelp å få for de som trenger det, sier Noer Johansen.
Forsikringsselskapet HELP, som har advokathjelp som spesialitet, vil engasjere seg ved å bistå ofre for ID-svindel utover den dekning deres kunder har i sin forsikring, opplyser selskapet og Nathaniel Skar Eide begynner i høst som advokatfullmektig der.