– Juristene må ivareta de ikke-digitale når de skal skrive nytt lovverk
Malgorzata Agnieszka Cyndecka er førsteamanuensis ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på personvern og sitter for tiden i Postutvalget og Europarådets ekspertgruppe for KI og utdanningssektor.
Selv om forskeren er mer bevandret i den digitale verden og dens utfordringer enn mange, var det først da hun ble medlem i Postutvalget at hun ble klar over hvor mange nordmenn som er ikke-digitale.
Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) estimerer at om lag 20 prosent av den voksne befolkninga, tilsvarende 850 000 personer, er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.»
LES OGSÅ: Digitalt utenforskap: - Må passe på at den analoge stien ikke gror igjen
Dette gjelder også leveringspliktige posttjenester som brev, som er en måte staten kommuniserer med innbyggere på. Selv om man har introdusert Digipost og andre tjenester, kan de ikke brukes av alle og det av ulike grunner, forteller Cyndecka.
– Og det er litt skremmende, fordi man regner gjerne med at de aller fleste er eller skal bli digitale. Det snakkes mye om at det skal være billigere og enklere å digitalisere ulike tjenester, men så gjelder faktisk ikke det alle, sier hun.
– Så det er utrolig viktig at jurister faktisk husker at det finnes en veldig stor gruppe som av ulike grunner er ikke-digitale når de for eksempel skal gjøre endringer i eksisterende lovverk eller være med å skrive nytt lovverk. Uansett om det gelder Posten eller andre tjenester, så har vi jurister en viktig oppgave.
Cyndecka understreker at det også er og vil være en vanskelig oppgave å ivareta den ikke-digitale gruppen, ettersom det er personer som har ulike utfordringer. Hun trekker frem personer som av ulike grunner ikke har tilgang til BankID og de som har funksjonshemminger som gjør at de ikke kan bruke digitale tjenester.
– Konsekvensen kan være ganske alvorlig, særlig hvis den nødvendige informasjonen om dine rettigheter i praksis kun eksisterer digitalt. Da kan det være helt håpløst, sier hun, og fortsetter:
– Og det er ikke slik at alle har et nettverk hvor de kan få hjelp. Det skal ikke være sånn at man må trygle sine nærmeste om hjelp – det er statens oppgave å ivareta alle.
– Må bidra med forskning
Postutvalget, som Cyndecka sitter i, startet sitt arbeid i januar i år, og skal bruke et år på å lage en rapport som skal «utgjøre et beslutningsgrunnlag for innretningen på fremtidens bærekraftige leveringsplikt.»
«Utvalgets rapport skal gi en beskrivelse av innholdet og det rettslige grunnlaget for dagens leveringsplikt, vurdere leveringpliktens innhold sett opp mot samfunnsutviklingen i Norge og erfaringer fra sammenlignbare land, samt undersøke hvordan fremtidens leveringsplikt bør organiseres på en samfunnsøkonomisk effektiv måte som samtidig ivaretar hensynet til sårbare grupper og geografiske forskjeller i kommersielt grunnlag for distribusjonsvirksomhet.»
Malgorzata Cyndecka påpeker at det er lignende utfordringer også andre steder enn med Posten.
– Det handler om NAV, Skatteetaten og mange andre tjenester. Mister man tilgang til slike tjenester, kan det være dramatisk for folk. De får rett og slett ikke benyttet seg av sine rettigheter.
– Hva er juristenes rolle i dette?
– Jurister jobber med så mye forskjellig – vi jobber i det private, i akademia, i det offentlige og i store bedrifter. Men det må vel være statens oppgave å sørge for at jurister er oppmerksomme på dette, sier hun.
Hun mener juristene i akademia har et ansvar for å bidra gjennom forskning.
– Det gjerne tverrfaglig forskning, fordi man kommer kanskje ikke over de ulike problemstillingene uten å først få kunnskap fra andre felt.
Digitalisering og personvern
I årene som kommer vil ikke nødvendigvis gruppen ikke-digitale bli spesielt mindre, ettersom vi stadig blir eldre, tror Cyndecka.
– Det er jo flere som sliter med demens, for eksempel. Det er lett å forestille seg scenarier hvor man ser at de ikke klarer seg lenger.
– Hva tror du vil bli utfordringene i årene som kommer? Vil det «gå seg til»?
– Det er vanskelig å si, for hvis man bare satser på at alt skal digitaliseres, så kan det gå riktig galt. Og hvis man tenker på digitaliseringen, så oppstår det mange andre problemer med for eksempel personvern. En ting er å lære seg å bruke de tjenestene, men å også passe på eget personvern er ikke så enkelt.
– Og vi jurister må ivareta personvernet til de ikke-digitale.
Forskeren trekker også frem at kunstig intelligens gjør et stadig større inntog i folks liv.
– Så det blir også veldig viktig å få folk til å forstå hva KI kan gjøre og ikke kan gjøre, og hvorfor det til og med kan være farlig. Det blir ikke en lett oppgave.
Selv om digitalisering blant annet kan spare offentlige ressurser, blir det en stor og vanskelig oppgave å samtidig ivareta alle innbyggere, og sørge for at alle skal ha tilgang til likeverdige tjenester, mener hun.
– Jurister som eventuelt skal endre på reguleringen av offentlige tjenester må få øyne opp for også de ikke-digitale. Det hjelper ikke å hå lovfestet rett til visse tjenester hvis man i praksis ikke har en mulighet til å benytte seg av denne retten.