Årets vinner av Rettssikkethetsprisen Marte Kjørven er opptatt av at mange grupper i Norge faller utenfor det digitale samfunnet fordi de ikke får tilgang til BankID: Det kan være papirløse flyktninger, psykisk utviklingshemmede, fosterbarn og eldre som bli fratatt BankID’en sin.

– Jeg tror ikke folk er klar over hvor hemmende det er å ikke ha tilgang til BankID. Du får i noen sammenhenger ikke kastet avfall på kommunale avfallsplasser, du får ikke kjøpt deg bussbillett, billetter til idrettsarrangementer eller pølse på loppemarkedet, fordi de bruker Vipps, og der må du ha registrert deg med BankID. Noen fastlegekontor har sluttet å ta imot betaling med betalingskort, så du får ikke betalt.

Les hele intervjuet med Kjørven her

Ikke-digitale forsvinner ikke

Victoria Hovig Frigland i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener jo lenger digitaliseringen kommer og jo mer det offentlige digitaliseres, jo større konsekvenser får det for de som av ulike grunner ikke har tilgang til BankID eller som har problemer med å bruke det.

–  Digitalisering er et nødvendig gode, men vi må sørge for at flest mulig blir med på digitaliseringen og også passe på at den analoge stien ikke gror igjen for de ikke-digtale. Digitalt utenforskap har store konsekvenser.

Frigland påpeker at det kan være lett å tenke at det hovedsakelig er eldre som er ikke-digitale, men understreker at det er en stor og uensartet gruppe, og at mange av oss dessuten vil oppleve å bli det selv i løpet av livet.

– Denne gruppen forsvinner ikke. Selv om man er veldig digital i dag, er ikke det en garanti for at man er det livet ut. Det er et bakteppe vi må ha med oss. Vi må passe på å vedlikeholde de analoge tilbudene, så vi ikke får dette utenforskapet, mener hun.

Lenger ned i denne saken kan du lese om gründerselskap som veileder mennesker i den digitale hverdagen.

Utfordrende for de med verge

Frigland forteller at de i Likestillings- og diskrimineringsombudet jevnlig får henvendelser som handler om mulig diskriminering i forbindelse med BankID. I tilfellene ombudet har sett på dreier det seg som regel om manglende tilgang på grunn av alder, funksjonsnedsettelse eller etnisitet.

–  Vi får flere henvendelser på dette med vergeproblematikk. Det er også noe vi da har spilt inn i flere høringsrunder; at det må komme på plass en offentlig eID på sikkerhetsnivå høyt som også må ha et system for de som har verger, og som inkluderer alle brukergrupper.

– Vi ser også noen henvendelser fra eldre som ikke kan bruke digitale løsninger, og som sliter fordi det ikke finnes et godt nok analogt tilbud. Når det gjelder manglende tilgang på grunn av at noen blir mindre digitale med alderen, skal det en del til for at det skal kunnes kalles diskriminering, påpeker Frigland.

–  Det er vanskeligere å få det igjennom. Det handler om hva som står i forarbeidene til likestilling- og diskrimineringsloven om dette, nemlig at man må akseptere at samfunnet digitaliseres, fordi det kan være både miljøbesvarende og effektivt.

Hun trekker frem papirfaktura som et eksempel, at man må finne seg i å betale en ekstra kostand for å få regningene på papir.

– Men når du ikke får tilgang på en digital løsning fordi du ikke klarer bruke den er det et problem.

Frigland trekker også frem saker hvor personer ikke får tilgang til BankID fordi de ikke behersker norsk eller engelsk.

– Vi har sett at noen banker gir avslag fordi de mener man ikke kan sette seg inn i vilkårene. Det kan også gå på at man ikke har norsk fødsels- og personnummer eller ikke har norsk pass.

Frigland påpeker at manglende norsk fødsels- eller personnummer ikke som utgangpunkt er grunnlag for å nekte en person BankID. Hun forteller at de opplever at der praktiseres ulikt fra bank til bank, og etterspør en mer helhetlig praksis.

Mange henvendelser

Hos Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har de siden 2015 jobbet mye med utfordringene knyttet til BankID og digital ekskludering. Arnhild Voll Eek er juridisk rådgiver i forbundet, og kan i likhet med Frigland i LDO fortelle om økende antall henvendelser og nye problemstillinger i takt med økt digitalisering av offentlige tjenester.

Ofte er det nærstående eller verger som tar kontakt. Forbundet får omtrent 600 hevendelser årlig, og nesten ukentlig handler noen av disse om BankID.

– Vi får veldig mange henvendelser knyttet til elektronisk ID, og da hovedsakelig BankID, ettersom det ikke finnes noe fullverdig alternativ.

For medlemmene i NFU er det hovedsakelig to grupper som møter på utfordringer: de som ikke får BankID fordi de ikke kan benytte den selv, og de som får, men som trenger noe hjelp for å benytte den.

Mange av medlemmene opplever å få avslag når de søker om BankID, og opplever da at å navigere seg rundt i offentlige instanser er veldig mye vanskeligere enn for andre.

–  Tenk bare på hvor mange ganger vi bruker BankID i løpet av en dag, en uke og en måned –  Helsenorge, NAV, Skatteetaten, banken selv, Vipps, kollektivtransport og kino krever at du første gang logger inn med BankID.

– Urettferdig

NFUs medlemmer gir uttrykk for at de opplever det som urettferdig å ikke få tilgang. Det er frustrerende og slitsomt å jobbe så hardt for å gjøre det som alle andre kan gjøre så enkelt.

Voll Eek forteller at det spesielt under pandemien ble tydelig for mange av medlemmene når de måtte ringe og få coronapasset fysisk tilsendt i posten, mens andre kunne få det digitalt.

– Det tok såpass lang tid at for noen gikk ferien tapt, sier hun.

Voll Eek forteller videre at mange føler seg utenfor, men blir ofte møtt med svar som «men det er ikke så enkelt å finne en løsning».

– Men det finnes så mye teknologi at det er vanskelig å se for seg at det ikke kan finnes løsninger hvis det prioriteres.

Hun påpeker at de i NFU ikke sitter på teknisk digital kompetanse til å kunne si noe om hvordan eventuelle løsninger kan utformes, men at det overordnet sett bør være lik tilgang for alle.

– Vi ser jo bare at det er andre land som har sett på elektronisk identifikasjon som ikke er koblet opp på kognitive markører. Å kunne ha ansiktsgjenkjenning, øye, hender, fingeravtrykk – det er andre land som har brukt det, så vi tenker at mulighetene bør utforskes.

Voll Eek påpeker at hun er klar over argumentene om misbruk og svindel, men understreker at gruppa som ekskluderes er så stor at det må finnes løsninger.

–  Man har digitalisert Norge uten å sørge for at alle har lik tilgang, eller at alle har tilgang. Noen må ha et overordnet ansvar for det.

I likhet med Kjørven mener Voll Eek at det er et stort problem at «ingen tar ansvar».

– Det er så mange som er ekskludert fordi bankene er en privat løsning som myndighetene ikke skal føre noen kontroll over.

– Ingen tar ansvar

Det som går på autopilot for de fleste, vil for mennesker som ikke har tilgang til BankID eller problemer med å bruke den, være vanskelig. LDO mener det offentlige må komme på banen og sørge for en løsning som inkluderer alle.

–  Det er jo på en måte ikke BankID i seg selv som er problemet. Det er at en privat tilbyder som har skreddersydd en løsning for bankene også brukes av nesten alle offentlige instanser. Problemet oppstår jo når den løsningen benyttes av alle, og flere blir stående utenfor.

Professor Marte Kjørven mener «vi har laget oss et system hvor ingen har ansvar, eller hvor ingen tar ansvar.»

– Offentlige myndigheter har en plikt til å gi likeverdige tjenester til sine borgere, men det gjør de ikke når tilgang til tjenestene avhenger av at du inngår en privatrettslig avtale om BankID eller annen eID.

Det offentlige tilbyr en eID som heter MinID, men her er utfordringen at den er på et sikkerhetsnivå som er lavere enn BankID. Resultatet er at du kan bruke den til noe, som å søke videregående skole, men mange tjenester hos f.eks. NAV og Helsenorge krever at du logger deg inn med en eID som har høyere sikkerhetsnivå.

– Dette er et myndighetsansvar. Å basere digitaliseringen av offentlig forvaltning på at folk inngår en privat avtale om finansielle tjenester med en bank eller annen privat aktør er ikke greit når ikke alle har lik tilgang.

Frigland i LDO mener vi også må sikre at de analoge mulighetene ikke blir helt borte. Mange av henvendelsene de mottar handler om at det blir vanskeligere og vanskeligere å være ikke-digital.

–  Digitalisering er på mange måter et gode. Det er effektivt, det er rimelig og det kan være inkluderende også. Det skal vi ikke glemme. Så det handler jo egentlig bare om at man må passe på å vedlikeholde alternativer for de som ikke er med i digitaliseringen. At man har to tanker i hodet samtidig.

Mange trenger veiledning og hjelp i digital hverdag:

– Det blir for enkelt å si at det kun rammer de eldre

Over en halv million mennesker har brukt selskapet Kakadus veiledere som forklarer hvordan du kan ta i bruk BankID. – Digitalt utenforskap er en stor utfordring, mener gründerne.

Tekst: Tuva Bønke Grønning

– Vi vil være et go-to-sted når folk trenger å lære seg nye digitale ferdigheter på en enkel måte. Vi ønsker å tilby en bærekraftig måte å lære seg digitale ferdigheter, og vi tror virkelig på at det er en større del av befolkningen som både trenger og evner å lære seg digitale ferdigheter, sier Ingvild Erøy Prestårhus.

Sammen med Hege Fiskå driver hun Kakdu som i dag tilbyr over 200 ulike veiledere. Gjennom samarbeid med aktører som BankID og Sparebank 1-gruppen har de blant annet laget veiledere som forklarer hvordan du aktiverer BankID og hvorrdan du bruker BankID til å logge inn i offentlige tjenester. De har også utarbeidet en rekke veiledere som forklarer hvordan man kan unngå digital svindel.

Selv om eldre utgjør en stor del av målgruppen, er gründerne opptatt av at digitalt utenforskap rammer mange i dagens samfunn.

– Det blir for enkelt å si at det kun rammer de eldre. Det digitale utenforskapet oppstår allerede på barneskolen. Det er veldig viktig å kunne forebygge og legge til rette for å få nye digitale ferdigheter servert på en enkel måte, sier Fiskå.

De fleste veiledningene går på hvordan du kan bruke ulike bedrifter sine digitale tjenester. I samarbeid med BankID har de blant annet laget «Slik logger du inn med BankID-appen i offentlige tjenester», «Hva er egentlig BankID?» og guider for hvordan du aktiverer BankID-appen med kodebrikke/mobil/pass/nasjonalt ID-kort som metode.

– I tillegg til slike veiledninger, har vi også mye digitalt kompetansehevende materiell, for eksempel rundt svindelproblematikk.

Kompleksitet og stammespråk

Fiskå og Prestårhus opplever at mange som ikke er så trygge på det digitale er bekymret for nettopp svindel.

– Bank og personlig økonomi er helt grunnleggende ting man vil ha kontroll på. I tråd med at verden blir mer digital, blir også svindlerene mer utspekulerte, så det er hele tiden informasjonshull som er viktig å tette. Vi må servere denne informasjonen på en enkel måte, sier Prestårhus.

De to mener mye digitalt utenforskap oppstår på grunn av det de kaller unødvendig kompleksitet og stammespråk. De jobber derfor mye med å gjøre språket forståelig for alle.

– Ta biometrisk autentifisering som et eksempel: vi oppdaget fort at det er et begrep mange ikke klarer å relatere seg til, så vi bruker heller ordet ansiktsgjenkjenning.

De to gründerne opplever stor interesse for tjenestene og at spesielt bankene ser at behovet er stort.

– Vi må være ærlig å si at bank jo er et tungrodd og tradisjonelt marked. Men vi har to stor aktører vi samarbeider med i dag, BankID og Sparebank1, og så er vi i dialog med ganske mange flere. Vår store drøm er å samle alle de store norske bankene, avslutter de.

Tok opp digitalt utenforskap på Stortinget

– Hvor lenge må personer som i dag er uten BankID vente før de kan få like digitale muligheter som alle andre?

Tekst: Ole-Martin Gangnes

I april stilte Cato Brunvand Ellingsen (SV) spørsmål på Stortinget om «digitalt utenforskap». Det var digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung (Ap) som svarte.

Ellingsen spurte hvor lenge personer som i dag er uten BankID må vente før de kan få like digitale muligheter som alle andre. Han viste til at bruk av BankID blir en større og større del av hverdagen for de fleste – at man må ha det for å logge inn på en rekke offentlige tjenester, for å få tilgang til egne helseopplysninger og/ eller kunne bruke ulike betalingstjenester.

«Nå kommer elektronisk ID via BankID og regjeringen antyder også at BankID kan bli brukt ved ­eventuell innføring av aldersgrense på sosiale medier», skrev Ellingsen.

«Det er en del av våre innbyggere som ikke har BankID. Det kan blant andre være noen eldre, noen personer med utviklingshemming og noen med utenlands opprinnelse. Dette skaper store problemer i hverdagen får dem det gjelder. Det er en likestillingsutfordring. Hver gang vi politikere antyder at det skal innføres begrensninger på noe som kan åpnes opp gjennom verifisering ved bruk av BankID skaper det frykt for ytterligere utenforskap for allerede utsatte grupper», het det i spørsmålet.

Det ble også spurt om status på arbeid med eID som kan anvendes for alle.

Ikke offentlig eID på høyt nivå

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung svarte og skriver at regjeringen ikke har planer om at BankID skal være tvungen eID-løsning, men at «enkelte offentlige digitale tjenester har et større beskyttelsesbehov og det stilles derfor krav til eID på et høyt sikkerhetsnivå ved innlogging».

«Dette innebærer at brukeren må benytte enten BankID, Buypass eller Commfides, som er de løsningene med sikkerhet på høyt nivå som er tilgjengelig gjennom ID-porten. Den offentlige løsningen MinID tilbys så langt kun på et mellomhøyt sikkerhetsnivå», skriver hun.

Tung viser til nasjonal strategi for eID i offentlig sektor, som sier at det skal utredes hvordan eID på høyt sikkerhetsnivå kan gjøres tilgjengelig for flere selv om «langt på vei de fleste i dag har mulighet til å bruke en eID på høyt sikkerhetsnivå».

«Digitaliseringsdirektoratet vil imidlertid fortsette arbeidet med å utvikle den offentlige løsningen MinID, som kan anvendes på flere tjenester, eksempelvis fra Skatteetaten. Det er viktig for meg at alle skal kunne få en slik eID, slik at de kan benytte digitale tjenester fra helsesektoren og NAV», skriver Tung.

Hun viser også til handlingsplan for digital inkludering, oppfølging av handlingsplanen for eID-strategien og arbeid med universell utforming av IKT-løsninger.

«For dem som i dag er uten eID på høyt nivå, kan et alternativ på kort sikt være digitale fullmaktsløsninger. På lengre sikt vil det vurderes en komplementær eID-løsning på høyt sikkerhetsnivå i offentlig regi», skriver hun.