– Har aldri jobbet flere påtalejurister i etaten enn nå
Politijuristene har varslet at mer midler må til for at de skal unngå å måtte velge vekk andre prioriterte straffesaker når de får ansvar for en forsterket satsing på bruk av omvendt voldsalarm (OVA). Justisminister Emilie Enger Mehl mener nok midler er bevilget til formålet.
Lederen for Politijuristene, Marianne Børseth Steensby, fortalte Juristen.no tidligere at politijuristenes fagforening verken har blitt kontaktet av Justisdepartementet eller av andre overordnede myndigheter når det gjelder økt satsing på bruk av omvendt voldsalarm OVA. Dette på tross av at det er politijuristene som skal beslutte bruk av omvendt voldsalarm i akuttsaker når en lovendring gir påtalemyndigheten slik hjemmel. Justisministeren har tidligere sagt at lovendringen er ment å være klar innen påske.
Politijuristenes leder holdt også et innlegg i innlegg i Stortingets justiskomite i slutten av januar, under høring vedrørende «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028)». Der understreket Børseth Steensby betydningen av at påtale tilføres friske midler, og at penger til opptrappingsplanen fordeles mellom postene til politi, og til påtale, i budsjettet. Se sak i Juristen.no
– Har blitt styrket gjennom flere år
Juristen har spurt justisminister Emilie Enger Mehl om en kommentar til at Politijuristene ikke har vært kontaktet/involvert, til tross for at de er en sentral gruppe for å få gjennomført et hurtigspor i økt bruk av OVA.
Dessuten om justisministeren kan kommentere at juristene sier det er fare for at andre saker vil måtte nedprioriteres hvis ikke påtalejuristene tilføres mer ressurser i denne satsingen.
«Justis- og beredskapsdepartementet har på vanlig måte hatt god dialog med Politidirektoratet, som har budsjettansvaret for påtalemyndigheten, i flere runder mht. de økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringen. I tillegg legger vi til at lovforslaget var på alminnelig høring (september 2021), hvor fagforeningen fikk anledning til å komme med innspill», svarer Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post.
«Påtalemyndigheten i politiet har blitt styrket gjennom flere år og det har aldri jobbet flere påtalejurister i etaten enn nå», skriver departementet, som i sitt svar også viser til at for omvendt voldsalarm spesifikt har Politidirektoratet fått tildelt øremerkede midler til ordningen gjennom revidert nasjonalbudsjett i 2021, med påfølgende årlig tildeling på 10 mill. kroner.
«Politidirektoratet opplyser at politiet har lagt til rette for en utvidelse av ordningen med elektronisk kontroll gjennom nyanskaffelser og ny dataløsning for å kunne drifte flere alarmer samtidig. I tillegg er det i årets statsbudsjett satt av 100 millioner kroner til å følge opp tiltakene i opptrappingsplanen for vold i nære relasjoner», heter det i svaret.
«Utover dette har regjeringen i inneværende års statsbudsjett også sørget for at det gjennomføres et etterforskningsløft. Det er satt av 80 millioner til dette. Midlene går til å styrke den høyere påtalemyndighet, som støtter etterforskere rundt i hele landet, og flere etterforskere i politidistriktene», skriver departementet i et svar til Juristen.
Juristforbundet kritisk
I et innlegg i Juristen skriver Juristforbundets president Sverre Bromander at «det kan virke som man fra politisk hold mener mye er gjort bare loven er vedtatt. Regjeringens lovendring på omvendt voldsalarm er dessverre et eksempel på dette».
«Lovendringen er bra og riktig. Det som likevel bekymrer, er at Storting og regjering gir enda et pålegg til en påtalemyndighet som allerede har sprengt kapasitet. Verktøy alene holder ikke. Påtalemyndigheten trenger også nok hender for å kunne benytte seg av de verktøy de får», skriver Bromander.