Politijurister må prioritere hardt etter lovendring om voldsalarm

Det sier Politijuristenes leder, Marianne Børseth Steensby til Juristen. Fagforeningen organiserer alle juristene i politi- og lensmannsetaten, og har rundt 1200 medlemmer.

Allerede i 2013 ble det i lovverket gitt hjemmel til bruk av omvendt voldsalarm (OVA), som er en elektronisk fotlenke som påmonteres voldsutøvers ben. Det har imidlertid kommet frem at fotlenken har vært tatt lite i bruk, selv i saker hvor gjerningsmann har vært ilagt besøksforbud og kontaktforbud, og brutt disse gjentatte ganger. Samtidig har de siste årene vist en økning i antall draps, - volds- og trusselsaker i nære relasjoner. 

Regjeringen har derfor foreslått å endre straffeprosessloven slik at påtalemyndigheten får hjemmel til å ilegge omvendt voldsalarm. Endringen innebærer at det er en politijurist som tar beslutningen, slik at påmontering av elektronisk fotlenke kan skje raskt. Dette for å sikre at alarmen går hos politiet hvis en potensiell voldsutøver beveger seg mot et offer han tidligere har truet eller utøvd vold mot, og har fått forbud mot å oppsøke. Tidligere har det kun vært domstolene som har hatt hjemmel til å ilegge omvendt voldsalarm, og som oftest har ikke dette skjedd før pådømmelse i straffesak. 

Juristen har i flere saker de siste årene satt søkelyset på fenomenet. Tall Juristen innhentet i 2016 viste at færre enn ti gjerningsmenn var idømt slik elektronisk kontroll på landsbasis. P4-nyhetene kunne nylig melde at kun 85 personer har blitt idømt omvendt voldsalarm i løpet av de første ti årene med ordningen. I en nyhetssak på NRK går det frem at bruken av omvendt voldsalarm kan bli tidoblet etter lovendringen.

Må til retten innen fem dager

Børseth Steensby sier regjeringens initiativ er svært positivt, men er samtidig klar på at påtalejurister, som allerede i dag har et hardt arbeidspress, vil kunne få langt mer å gjøre som følge av lovendringen.

– Som politijurister skal vi beslutte om en gjerningsmann skal påmonteres fotlenke, noe som vil kunne beskytte offeret langt raskere enn i dag, ved at fotlenken straks kan monteres på den som representerer en fare. Politijuristen vil deretter ha fem dager på seg til å fremlegge saken for domstol, som så skal gjennomgå, og kontrollere, grunnlaget for beslutningen. Vedkommende vil ha påmontert den omvendte voldsalarmen inntil retten treffer sin beslutning, sier Børseth Steensby. 

– Det er svært viktig at politijuristen nedlegger et godt og grundig arbeid i beslutningen, slik at vi unngår at den omgjøres av domstolene. For da er vi jo like langt og har ikke oppnådd de effektene som politiske myndigheter ønsker, sier PJ-lederen.

Bekymret for andre prioriterte oppgaver

– Vil dine medlemmer kunne klare å gjennomføre den økte arbeidsmengden i dag med den bemanningen dere har i antall påtalejurister. Eller vil det å ut over andre saker?

– Arbeidet med dette kommer til å innebære at vi må prioritere hardt mellom de allerede høyest prioriterte sakene. Og det vil gå ut over noe hvis påtaleleddet ikke tilføres ekstra midler eller ressurser når vi får disse nye oppgavene. Så ja, jeg er bekymret for at andre straffesaker kan bli liggende og eventuelt øke i restanse som følge av at vi får tilført disse ekstra oppgavene, uten å få tilført nok ressurser til å håndtere dem. 

– Selv om dette skal være et hurtigspor som gjør at påtalemyndigheten får hjemmel til raskt å ta i bruk OVA, må vi også huske at det å gå med voldsalarm er et veldig inngripende tiltak. Noe som gjør det viktig at vurderingene og arbeidet vi gjør undergis god og grundig behandling for å få den nødvendige kvalitet i beslutningene, sier Børseth Steensby.

– Har Politijuristene blitt kontaktet av Justisdepartementet eller andre overordnede myndigheter for å få kartlagt hvilket behov dere vil ha for å klare å gjennomføre det ekstraarbeidet som lovendringen vil innebære?

– Nei, vi har foreløpig ikke fått noen slike henvendelser.

Lovendringen forseres

Lovendringen skulle iverksettes 1. juli, men justisminister Emilie Enger Mehl jobber nå for å få dette gjennomført innen påske. Forseringen av lovendringen kommer etter flere partner- og familiedrap i årets første måned. En av tragediene skjedde i Elverum, hvor en kvinne ble drept natt til 2. januar i år. Drapet utløste en høylytt debatt og demonstrasjoner for å styrke kvinners sikkerhet.  Politiet mener hun ble drept av en mann som deretter påførte seg selv stå stor skade at han senere døde på sykehus. Mannen, som en kort tid hadde vært kjæreste med kvinnen, hadde gjentatte ganger brutt besøksforbudene han hadde mot henne. Kvinnen skal også gjentatte ganger har bedt politiet om å få voldsalarm, men uten å få det.

Spesialenheten etterforsker nå hendelsen.

Svært inngripende tiltak

En person som er idømt elektronisk kontroll får påsatt en elektronisk fotlenke med innebygget GPS og GSM-sender. Hvis personen beveger seg inn i et geografisk område han ikke skal befinne seg i, får politiet alarm og rykker ut.

Det er domfeltes ansvar å lade enheten og å sørge for den har forhold som gjør at den får sendt signaler til mottakssentralen. I dommen, (etter lovendringen; beslutningen, red. anm.) blir det definert et område på et kart som personen skal holde seg unna. Politiet lager der en sone rundt stedet hvor fornærmede bor og arbeider, og sonen skal være så stor at politiet rekker fram til offeret før gjerningsmannen gjør det. 

I en artikkel Juristen skrev i 2016, ble en voldsdømt mann i Follo ilagt omvendt voldsalarm og dømt til å holde seg unna Oslo fordi den fornærmede, eks-kjæresten hans, bodde der. Alternativet for mannen, dersom han skulle vestover – var å ta fergen Moss-Horten, eller å kjøre rundt Oslo.