«Omvendt voldsalarm i løse luften»
Det kan virke som man fra politisk hold mener mye er gjort bare loven er vedtatt. Regjeringens lovendring på omvendt voldsalarm er dessverre et eksempel på dette, skriver Sverre Bromander.
De mange drapssakene den siste tiden har én ting til felles: Samtlige ser ut til å være tilfeller av vold i nære relasjoner og partnerdrap.
Stortinget sitter, sammen med regjeringen, med ansvaret for at den offentlige forvaltning er klar for å motta og å ta i bruk ny lovgivning. Det holder ikke at Stortinget vedtar nye lover, uten at forvaltningen er rustet til å ta i bruk disse lovene. Å være den lovgivende og den bevilgende myndighet går som regel hånd i hånd.
Må øke ressursene til påtale
Regjeringens lovendring på omvendt voldsalarm skal tre i kraft 1. juli i år. Endringen går på at påtalemyndigheten nå får hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud. Justisministeren ønsker nå at lovendringen fremskyndes. Juristforbundet mener denne bør tre i kraft umiddelbart.
Lovendringen er bra og riktig. Det som likevel bekymrer, er at Storting og regjering gir enda et pålegg til en påtalemyndighet som allerede har sprengt kapasitet.
Verktøy alene holder ikke. Påtalemyndigheten trenger også nok hender for å kunne benytte seg av de verktøy de får.
Ansvarsfraskrivelse
Det er ikke nok om forvaltningsorganet som skal benytte seg av den nye loven ikke er satt i stand til å bruke den. Da fremstår det fort mer som ansvarsfraskrivelse enn handlekraft fra politisk ledelse.
Hver uke som går høyner risikoen for nye, tragiske hendelser. Vi må raskest mulig få de nye, for lengst vedtatte, lovendringene på plass. Men da må samtidig ressursene til påtalemyndigheten følge like raskt etter.