– Det er vanskelig å forutsi hvor det kan smelle - rettsstaten er under kontinuerlig utvikling

– Forskningsmiljøene er små og det er behov for flere rettsforskere. De aller fleste utfordringene som Norge og resten av verden står overfor, trenger også rettsvitenskapelige tilnærminger. Kanskje utfordringen for oss er å nytenke? spør Tore Henriksen, dekan ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø.

– Er dagens løsninger eller reguleringsmåter egnet til å møte de store samfunnsutfordringene, være seg klima- og naturkrisen, ny teknologi eller geopolitiske spenninger og trusler mot demokratiet og rettsstaten?

Karl Harald Søvig, dekan ved juridisk fakultet i Bergen, peker på at et av hovedfunnene i makt og demokratiutredningen fra 2003 var at samfunnet rettsliggjøres.

– Jeg tror ikke nødvendigvis det er slik at det flyttes så mye makt til domstolene fra det politiske miljøet, men vi har en regulering som er kompleks og preget av høy endringstakt. Vi styrer vårt moderne samfunn gjennom lover og regler, og da må vi også forske på det, sier han.

Søvig sier rettsforskningen ofte har handlet om hvordan regler skal tolkes.

– Det må vi fortsette med, men vi må også se på hvordan reglene virker. Og så tror jeg det er verdt å merke seg at forskrifter har fått større plass i det norske samfunnet, og en del av dem er så viktige at det trengs at vi gir dem oppmerksomhet, sier han.

Trygderett og skatterett

På spørsmål om hvor det bør forskes mer, synes Søvig det er vanskelig å trekke frem enkeltfelt som er viktigere enn andre.

– For eksempel er trygderett og skatterett gjennomsyret av rettslig regulering og vi har sett en del stansinger på områdene, men det er for få forskere. Det er også en utfordring med begrensede midler, og det er veldig mange temaer som ikke er så godt forsket på, sier han.

Søvig trekker også frem helserett.

– Helseretten er også gjennomregulert. Hvis vi går 25 år tilbake i tid er den nesten ikke til å kjenne igjen, og dette er lover og regler som skal håndteres av ansatte i helsevesenet og forstås av pasientene.

– De fleste rettslige konflikter skal ikke opp for domstolene, men håndteres av ansatte i det private og offentlige.

Morten Kinander, instituttleder ved Institutt for rettsvitenskap på BI, mener NAV-saken viser at vi ikke har tatt inn over oss at vi er med i det indre markedet og at det bør både forskes mer på og undervises mer i EØS-rett generelt.

– Det ligger en utfordring i hvordan EU og EØS fungerer: det blir mer og mer forordninger og det blir vanskeligere for utdanningsinstitusjonene å henge med, sier han.

Kinander mener det minst fruktbare vil være å gi masse forskningsmidler til områder hvor det allerede har gått galt.

– Trygdeskandalen er allerede utredet av to NOU-er og hundre akademikere. Sannsynligheten for at det kommer noe helt nytt der er minimal, mener han.

– Vi må styrke rettsvitenskapsforskningen generelt, og ikke tenke så fryktelig instrumentelt. Det blir litt som å sette inn alle etterretningsressurser for å unngå et nytt Utøya, når det er lite sannsynlig at det vil skje akkurat der neste gang.

Kinander tror «den neste jusskandalen» kan dukke opp hvor som helst.

Ragnhild Hennum er dekan ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo. Hun understreker at deres forskere står fritt til å velge tema for sin forskning og at dette er en grunnleggende del av forskningens frihet.

– Når det er sagt så har fakultetet flere satsninger på ulike felt. For eksempel har vi et samarbeid med NAV for å utvikle forskning og undervisning innen trygderett. Internasjonal rett påvirker norsk rett på svært mange rettsområder på grunn av for eksempel EØS-avtalen og Norges menneskerettslige forpliktelser. Fakultetet og vårt senter for fremragende forskning, PluriCourts, samarbeider om en satsning på forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett innen ulike sektorer.

Hun forteller at dette forskningsfeltet vil få en vesentlig styrkning gjennom at fakultetet har fått midler fra Norges forskningsråd for å opprette et forskningssenter for EØS-rett (Research Centre on the European Dimension of Norwegian Law), som vil bli opprettet med planlagt oppstart i vårsemesteret 2023.

Rettsvitenskap i langtidsplan

Regjeringens langtidsplan for forskning har blitt kritisert, blant annet av Juristforbundet, for å ikke løfte frem rettsvitenskap tydeligere. Ragnhild Hennum mener man ofte ser at «juridiske problemstillinger forsvinner i offentlige dokumenter som skal vise retning for forskning i fremtiden».

– Nesten alle de spørsmålene som tas opp i langtidspalene har rettslige sider og fakultetet har sammen med de juridiske fakultetene i Bergen og Tromsø, i mange år, arbeidet for større forskningsmidler til juridisk forskning.

Karl Harald Søvig synes det står lite om rettsvitenskapen under de ulike emnene i langtidsplanen.

– Når man går over de ulike områdene – for eksempel hav og kyst, helse, klima og miljø – så står det lite om rettsvitenskapens betydning.

Dekan Tore Henriksen i Tromsø tror ikke utformingen av langtidsplanen for forskning betyr at rettsvitenskapen blir nedprioritert.

– Det blir framhevd at rettsvitenskap bør inngå i alle tverrvitenskapelige forskningsprosjekter. Men jeg er enig med innspillet fra Juristforbundet at rettsvitenskapelig forskning kunne vært løftet mer fram, særlig knyttet til utfordringene som rettsstat og demokrati står overfor. Samtidig må vi nok selv ta ansvar for denne situasjonen – har vi vært tilstrekkelig synlig i samfunnsdebatt, med innspill til utvikling av forskningsprogram i Forskningsrådet med videre?

– Lite endringer i utdanningen

Når det gjelder jusutdanningen opplever Morten Kinander ved BI at det ikke har skjedd så mange kvalitative endringer siden han selv studerte rettsvitenskap.

– Det følger av grunnloven at det rent nominelt er norsk lov som gjelder. Men det kan fort gå galt hvis man tror det også, sier han.

– Det blir viktigere og viktigere å forstå den internasjonale utviklingen. Det er en klisje å si at verden blir stadig mer kompleks, men det blir vanskeligere å forholde seg utelukkende til norsk rett. Det gjelder også i jusutdanningen.

BI starter til høsten opp med bachelor i rettsvitenskap, og vil etter hvert også tilby en master.

– Det blir mye likt og klart gjenkjennelig, men det blir også en del som kommer til å være annerledes. Det vil bli tettere og mer løpende kontakt med det praktiske rettslivet gjennom praksis, både advokatfirmaene og offentlige myndigheter, sier Kinander.

Henriksen i Tromsø peker på at masterstudiet i rettsvitenskap er under stadig endring som følge av ulike evalueringer. Det kan blant annet gjelde endringer av pensum, undervisningsmetoder, innhold i emner, nye emner og endringer i prøveformer.

– Regelmessig gjennomføres det større evalueringer av studiene hvor blant annet relevansen av studiet for arbeidslivet, samfunnet og profesjonen blir vurdert. Det gir oss mulighet til å få tilbakemeldinger fra «omverdenen» om kandidatene vi uteksaminerer har den kunnskapen, ferdighetene og evnene som er nødvendig for å utøve juristrollen, forteller han.

– Så langt opplever vi at arbeidsliv og profesjon er godt fornøyd med de som uteksamineres fra UiT. Men som sagt, vi er alltid i endring.

På spørsmål om jurister bør bli flinkere til å vurdere bevis svarer han:

– Tja, det er kanskje ikke jeg den rette til å svare på. Svaret er sikkert ja. Da er vel neste spørsmålet hvilket ansvar juristutdanningen har for å bidra til det. Det reiser også videre om ansvarsfordeling mellom universitet og arbeidslivet.

Han sier at juristutdanningen sikkert kan bidra, men mener «kunnskap og ferdigheter knyttet til bevisvurdering utvikles nok mer effektivt i den praktiske profesjons- og yrkesutøvelsen» (i forvaltningen, i domstolen eller som advokat eller som påtalejurist) i samspillet mellom faktum og juss.

– Våre studenter får et innblikk i dette når de er i praksis på advokatkontor, domstoler, i forvaltningsorgan mv i sitt fjerde studieår.

Nye valgemner

Også dekanen ved Universitetet i Oslo er opptatt av å kontinuerlig utvikle studiene ved fakultetet. Ragnhild Hennum forteller at det i senere tid er flere konkrete endringer som kan sees på som en respons på rettsstats- og sikkerhetsutfordringer som er avdekket.

-Blant annet har vi foretatt en gjennomgang av hele masterstudiet i rettsvitenskap sikte på å sikre enda bedre integrering av EU/EØS-rett gjennom hele studiet. De valgfrie delene av studiet er nettopp gjennomgått, og det er vedtatt en ny portefølje av valgemner og en profilordning, forteller hun.

Blant de nye valgemnene er emner om demokrati og rettsstat, kritisk juss og to nye emner med EU/EØS-rett.

– Det er også åpnet opp for økt tverrfaglighet, slik at jusstudenter i større grad kan ta bla. kriminologi- eller rettssosiologiemner i graden – også det kan bidra med viktige kritiske perspektiver, sier Hennum.

Hun trekker også frem at de underviser i prosessfag der bevis inngår som en viktig del.

– Vi har også et valgfag i vitnepsykologi sammen med psykologisk institutt her ved UiO. Jurister kan helt sikkert bli bedre til å vurdere bevis, men det viktigste er kanskje å utdanne våre studenter i kritisk tenkning slik at de er godt rustet til å kritisk vurdere både de rettslige og faktiske sidene av en sak.

Bedre videreutdanning

Det er en utfordring at det er så mange emner som ideelt sett skulle være med i jusutdanningen, opplever Karl Harald Søvig. Han mener det aller viktigste er å lære studentene å tenke kritisk.

– Nav-skandalen, justismord og bøtesoning – det dukker stadig opp saker som med tematikk det burde vært mer av i jusutdanningen. Problemet er at skal man fylle på, må også noe ut. Derfor er det aller viktigste å bruke utdanningen til å lære studentene å tenke kritisk, sier han.

– En utfordring med jussen er at vi på den ene siden er avhengig av at folk skal tenke likt, men samtidig trenger vi folk som kan reflektere og kritisere jussen for å bringe den videre.

Søvig mener det også bør tas en diskusjon om hva som skal være grunnutdanning og hva som skal være videreutdanning.

– Jurister har i liten grad kommet tilbake til universitetene, men ti år etter en avsluttet master vil det ha skjedd veldig mye på veldig mange felt. Universitetene skal ikke ta hele oppgaven, men vi bør tenke på hvordan vi kan bidra til å holde kompetansenivået oppe og sikre bedre etter- og videreutdanning.

– Rettsstat under kontinuerlig utvikling

På det store spørsmålet om hvilke utfordringer rettstaten står ovenfor i tiden som kommer, sier Søvig:

– Rettsstaten er annerledes enn den vi kjente før fordi verden har blitt så tett sammenvevd. Vi kommer ikke utenom at vi er en del av en større verden og at mye regelverk kommer utenfra. Men vi har også nytte av et felleseuropeisk regelverk. Det er for eksempel utenkelig at hvert enkelt land skal kunne håndtere store teknologigiganter og bruken av kunstig intelligens må reguleres gjennom et felleseuropeisk regelverk.

– I et europeisk perspektiv ser vi dessverre også at utviklingen noen steder går bakover, som for eksempel i Ungarn og Polen.

Søvig kaller det et «evighetsarbeid».

– Det er vanskelig å forutsi hvor det kan smelle. Rettsstaten er under kontinuerlig utvikling. Teknologi vil påvirke oss mye fremover, og det er ingen tvil om at vi om ti år vil ha gjort oss noen tanker om hvilken betydning det har for rettstaten.

Tore Henriksen mener utfordringene er flere og sammensatte, og også avhengig av hva man legger i rettsstatsbegrepet.

– Tydeligst er utfordringene den internasjonale rettsorden står ovenfor, blant annet Russlands angrepskrig mot Ukraina med brudd på folkeretten, manglende virkemidler gjennom FN, rettsoppgjør med de ansvarlige og så videre, klimakrisen, manglende oppslutning og  gjennomføring av folkerettslige forpliktelser blant annet til beskyttelse av miljø og manglende rettferdig fordeling mellom rike og fattige stater og så videre, sier han. 

Når det gjelder Norge peker han på at vi i utgangspunktet har en sterk og trygg rettsstat. Han mener utfordringene kan omfatte rent praktiske ting som begrensinger i tilgangen til domstolene, rettshjelpsordninger, og ressurser i domstolene.

Han trekker også frem Juristforbundets innspill i Stortingets behandling av langtidsmeldingen, som blant annet handlet om NAV-skandalen og manglende kunnskap om og gjennomføring av EØS-forpliktelser.

– Fokuset for de juridiske fakultetene er hvordan vi kan bidra til å styrke rettsstaten og gjøre den motstandsdyktig: Det gjelder hvilke kandidater vi utdanner, at de har kunnskaper og ferdigheter som gjør at de er i stand til å følge med i rettsutviklingen, stiller kritiske spørsmål og er kritiske. O at de også, som Juristforbundet, skriver bekler stillinger i ulike deler av samfunnet, også i kommunene som forvalter store ressurser, sier Henriksen.

– Også våre forskere, at de arbeider med problemstillinger som bidrag til å styrke og opprettholde rettsstaten og kanskje har enda støtte fokus på få «impact»: Bidra med kunnskap om helheten i rettsstaten og den internasjonale sammenhengen, kunnskap om hvordan vi forstår og bruker våre internasjonale forpliktelser. 

Ragnhild Hennum påpeker i likhet med Søvig at retten har blitt mer kompleks, blant annet på grunn av internasjonalisering og rettsliggjøring. Hun mener både rettsliggjøring og internasjonalisering er en styrke for rettstaten, men at det gjør både det å utdanne jurister og den praktiske jussen mer kompleks.

– Det gjør det også vanskelig for enkeltpersoner å skaffe oversikt og få gjort seg nytte av de rettighetene de har. Det er kostbart, tar lang tid og innebærer ofte en risiko å bruke rettsapparatet til å få gjennomslag for sine rettigheter, sier hun.

– Internasjonalt ser vi også store trusler mot rettsstaten. Det er viktig at vi som institusjon fremmer de grunnleggende verdiene i demokratiet og rettsstaten, både nasjonalt og internasjonalt.