Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning

Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten.

– De siste 20 årene har for Norges del vært en gedigen økonomisk opptur. Vi har samtidig vedtatt stadig flere lover og regler for å styre samfunnet, selvtenkt eller importert. Mens man i andre land har sett hvordan såkalt sterke ledere bevisst har angrepet pressefriheten og domstolene fordi det er de viktigste skansene for å bevare demokratiet. Kanskje vi på grunn av en sterk økonomi så langt har tatt for gitt at vår modell og rettsstat tåler det meste, spør Bromander.

– Trusler mot demokratiet

Stortingets utdannings- og forskningskomité behandler nå den reviderte langtidsplanen for forskning - et viktig strategisk virkemiddel i kunnskapspolitikken og den tredje i rekken. Planen har et tiårig perspektiv, med konkretisering av mål og prioriteringer for kommende fireårsperiode. 

Bromander sier han etterlyser vurderinger av rettsstatens betydning, og ikke minst faren for svekkelse av den. 

– At man kontinuerlig nedprioriterer egen forskning om jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten internasjonalt og i Norge, vil etter 2022 fremstå som merkelig. Jussen er en helt egen vitenskap og bør ikke gjemmes bort, sier han. 

– Den reviderte langtidsplanen adresser store samfunnsutfordringer, men tar i liten grad opp truslene mot demokratiet og rettssamfunnet. Den er så godt som taus om sosial ulikhet og utenforskap, som både kan skapes og forhindres gjennom rettslig regulering.

Etterspurt lenge

En sterkere satsing på juridisk forskning har vært etterlyst lenge. For to år siden uttalte forskningsdekanene ved de juridiske fakultetene ved Universitet i Bergen, Universitet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet i Juristen at det var behov for et betydelig finansierings­løft og at det var et sterkt økende behov for juridisk forskning.

Anne Marie Frøseth, Vibeke Blaker Strand og Sondre Torp Helmersen sa den gang at det var en generell utfordring at rettsvitenskap i svært liten grad er skrevet inn i de tematiske programutlysningene i Forskningsrådet og EU-programmene. Rettsvitenskapen har blitt sett på som en underkategori av samfunnsvitenskap, noe som har fått betydning for i hvilken grad man kommer til orde i beslutningsprosesser som har økonomiske konsekvenser, sa de.

Forskningsdekanene mente det er svært mange områder som har behov for større forskningssatsing – som for eksempel forskning som ser nærmere på innholdet i forvaltningens vedtak på områder som barnevern, utlendingsfeltet og NAV-systemet.

Krever en ny prioritering

I høringen om langtidsplanen krever Juristforbundet at «rettsstat, demokrati, tillit og fellesskap» må bli en ny prioritering som tas inn når Stortinget skal bestemme seg for forskningsstrategi fremover. Det begrunnes med blant annet NAV-skandalen, barneverns-dommene, bruken av kunstig intelligens, at svært mange kommuner mangler jurist og økt internasjonalisering.

– Heller ikke når det gjelder rettsvitenskapelig forskning på koronaregelverk, fremtidige pandemier og forholdet til Russland har vi råd til en rettsstat på sparebluss, sier Sverre Bromander.

Langtidsplanen skal behandles i Stortinget 14. februar.