– Juristdekning, utdanningen og behov for forskning kan ikke forbli en intern debatt

– Det er stort behov for å synliggjøre juristprofesjonen og juristenes rolle for å bidra til at de som har krav på velferdstjenester får dem - og at de får den kvaliteten de skal ha.

Det sier Juristforbundets president Sverre Bromander og visepresident Benedicte Gram-Knutsen etter å ha møtt SVs representant i utdannings- og forskningskomiteen, Freddy-André Øvstegård, denne uken. 

Bakgrunnen for møtet var å følge opp innspill forbundet har gitt til hans komité om langtidsplanen for forskning.

I tillegg benyttet Bromander og Gram-Knutsen anledningen til å peke på betydningen av juridisk kompetanse lokalt, også i utdanningssektoren, melder Juristforbundet.

– Skal Stortinget ha ambisjoner om at alle de lovene de vedtar faktisk blir gjennomført til innbyggernes beste, så trengs det jurister. Tilsyn fra statsforvalter, eller kritikk fra elevombud, i etterkant av at for eksempel en skole og kommune på punkt etter punkt har brutt opplæringsloven i mobbesaker holder ikke, påpekte de to.

Barnevernet

SV-representant Freddy-André Øvstegård har også bakgrunn fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og familie- og kulturkomiteen. Gram-Knutsen trakk derfor paralleller til situasjonen i det lokale barnevernet, hvor hun nylig sendte brev til nettopp disse komiteene. 

Der foreslår hun et prøveprosjekt hvor kommunene kan søke midler for å styrke barneverntjenesten med nødvendig juridisk kompetanse.

– Det er gjennomgående at det i mange kommuner mangler jurister på de «myke» sektorene som for eksempel skole, barnevern og helse. Juristforbundets kamp for at myndighetene skal utrede behovet for og sikre økt juridisk lokalt kan avfeies som profesjonskamp, men er først og fremst en kamp på vegne av innbyggerne i den enkelte kommune som trenger velferdstjenester med god kvalitet, sier Gram-Knutsen.   

Utdanningen

Juristforbundet benyttet også anledningen til å ta opp prosessen knyttet til den kommende stortingsmeldingen om innholdet i profesjonsutdanningene. Regjeringens hovedfokus her er de såkalte rammeplanstyrte lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningene. 

Men Juristforbundet etterlyser at Regjeringen også drøfter utfordringene som jusutdanningen møter som følge av for eksempel digitaliseringen og kunstig intelligens.

– Juristforbundets Tech Forum leverer problembeskrivelser og scenarioer for alle som er opptatt av utdanning og rettssikkerhet. Vi har ikke råd til at også innholdet i den juridiske utdanningen, i likhet med fokus på rettsvitenskapelig forskning og behovet for jurister lokalt, forblir en intern debatt blant et fåtall jurister, mener Sverre Bromander. 

Bromander og Gram-Knutsen sier det må være et mål at Stortinget samler seg om en samlet utredning av hvilket behov samfunnet har for jurister fremover. 

– Det er en oversikt som ikke myndighetene ikke har i dag og som Juristforbundet har etterlyst lenge. 

 – Vi fører derfor parallell dialog med politikere i syv ulike komiteer på Stortinget om sentrale saker for Juristforbundet akkurat nå. Dette for å ha håp om å nå gjennom med profesjonens samlede behov, både nå og fremover. Det er nødvendig fordi mange politikere blir «sektorpolitikere» og mye av det vi er opptatt av for eksempel ikke behandles i justiskomiteen, sier Bromander og Gram-Knutsen.