Flere studiesteder: - Enda viktigere å utrede det fremtidige behovet for jurister

Lenge var det kun de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø som kunne tilby mastergrad i rettsvitenskap.

Men da den såkalte gradsforskriften ble opphevet av forrige regjering, åpnet det seg muligheter for flere utdanningssteder å søke om å tilby full utdanning i rettsvitenskap.

Denne uken har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) akkreditert Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) for å kunne tilby master i rettsvitenskap – i tillegg til at Handelshøyskolen BI fikk det i fjor.

Johannes Ørn Thorsteinsson, leder av Juristforbundet – Student, sier han gratulerer de to siste «nykommerne» - universitetene i Agder og Stavanger

- Vi ser frem til fortsatt videre samarbeid med begge to.

- Enda viktigere

Da BI i fjor fikk innvilget sin søknad om mastergrad, etterlyste Thorsteinsson diskusjon om både det fremtidige juristbehovet og finansiering av studiet.

Han mener det i den forbindelse ble skapt et bilde om at Juristforbundet - Student er negativ til opprettelse av nye masterstudiesteder – noe han tilbakeviser.

- Vi gjentar at det vi ønsker er avklaringer på spørsmål som alle mottakere av juridiske tjenester burde være opptatt av. Nå som flere utdanningssteder er godkjent for å tilby masterstudier i rettsvitenskap er det enda viktigere at myndighetene utreder det fremtidige behovet for jurister sett i lys av digitalisering og samfunnsutvikling, sier han til Juristen.

Han peker også på finansieringen av jusstudiet.

- Dersom justisministeren mener alvor når hun sier at hun er opptatt av rettsikkerhet, må hun sørge for styrket finansiering av jussutdannelsen. Hun må også sørge for at rettsvitenskap blir tatt med i den kommende planen for høyere utdanning, hvor rettsvitenskap er omtrent fraværende per nå.

Forskning

Johannes Ørn Thorsteinsson, sier studentene forventer at rettsvitenskap blir inkludert i den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger og «at regjeringen og de ulike fagstatsrådene koordinerer seg».

- Første mulighet for forskningsministeren og justisministeren til å vise at de tar spørsmålene på alvor, er å kommentere mindretallet i utdanningskomiteens påpekninger om juridisk forskning, sier han.

I innstilling forskningsmeldingen, skriver et mindretall bestående av Høyre, SV og Venstre at det er viktig å styrke den rettsvitenskapelige forskningen på flere områder. Ikke minst fordi digitalisering og ny teknologi reiser kompliserte juridiske problemstillinger. Dessuten at internasjonaliseringen, særlig EØS-reglene, har skapt et uoversiktlig og fragmentert rettskildebilde.