Debatterte juristrollens utfordringer ved digitalisering av samfunnet

I februar arrangerte Juristforbundets Tech Forum og LILO (Legal Innovation Lab Oslo, ved UiO) seminar om den juridiske utdanningen «svarer til de forventninger, behov og krav som følger med samfunnsdigitaliseringen».

Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet?, var spørsmålet som ble stilt – ikke minst av jusstudent Gidske Dekker-Olsen, som snakket om det hun mener må bli en omstilling av den juridiske profesjonsutdanningen.

Les mer om hennes tanker i denne kronikken.

– Vi må forstå hvor fort den digitale utviklingen går. Men det er ikke roboter som kommer til å overta jobben din, men det er de juristene som forstår og kan noe om digitalisering, var budskapet hennes.

Hun viste til flere eksempler på hvor raskt utviklingen går – som når det diskuteres om «verdens første robotadvokat» skal være forsvarer i en rettssak i USA. Det dreier seg om en robot som bruker kunstig intelligens, utviklet av selskapet DoNotPay.

Seminararrangørene slo fast at juristprofesjonen har en sentral rolle når samfunnet digitaliseres og at dagens jurister ofte konfronteres med kompliserte problemstillinger som forutsetter teknologisk forståelse og tverrfaglig kompetanse.

For å diskutere temaet var det invitert representanter for både privat og offentlig sektor; Merete Smith (generalsekretær i Advokatforeningen) Yuan Pan (seniorrådgiver/teknologijurist i NAV) Håvard Holm (lagdommer i Borgarting lagmannsrett) Rose van der Hilst-Ytreland (seksjonssjef i Digitaliseringsdirektoratet) og Morten Brinker (AML Risk Manager i Fremtind)

– Kan bruke mer tid på jussen

– Det må åpenbart mer om digitalisering inn i utdanningen og man må forstå mer av dagens teknologi for å forstå fremtidens. Men vi skal fortsatt ha jurister og det skal for eksempel uansett være dommere som sitter å avgjør, sa Merete Smith.

– Verktøy for beslutningsstøtte vil vi få enda flere av, men jeg tror ikke advokater kommer til å få mindre å gjøre. De kommer til å bruke mer tid på jussen og kan kanskje ta enda flere saker; det er jo for eksempel påpekt at det er for lite domstolskontroll av forvaltningen, sa hun.

Lagdommer Håvard Holm påpekte at det er gjort mye med digitalisering i domstolene, men at det så lang har dreid seg om å «sette strøm på papir». 

– Det har ikke kommet så mye lenger ennå, men vi vil antakelig se for eksempel innslag av kunstig intelligens som beslutningsstøtte i fremtiden. Og brukes det riktig, vil det antakelig komme gode verktøy. Ikke minst for utrederne i domstolene.

Han etterlyste et kompetanseløft for de som allerede er i yrkeslivet.

– Vi kan ikke vente på at dagens studenter skal bli dommere – det er noen år til. Også vi som er dommere nå må få et faglig grunnlag for å håndtere utviklingen. Ikke minst for å kunne stille riktige spørsmål.

– Også må vi huske at det mye vi kan gjøre på dette feltet - uten at vi nødvendigvis bør gjøre det. Myndighetsutøvelse skal ikke utføres av en maskin. Jeg er teknologioptimist, men vi må tilnærme oss med en viss forsiktighet.

Rose van der Hilst-Ytreland i Digitaliseringsdirektoratet var opptatt av at det er en fragmentert regelverksutvikling i offentlig sektor.

– Det kan bli problematisk i et digitaliseringsløp. Derfor er lovteknikk et viktig område fremover. Et annet sentralt felt er det som skjer i EU. Der kommer det en masse regler om både kunstig intelligens og annet som vil påvirke oss i sterk grad. EU og EØS-rett er viktig på dette feltet.

– Trenger samarbeid

I en panelsamtale mellom universitetene deltok Kristine Helen Korsnes (tidligere prodekan, UiT), Marianne Jenum Hotvedt (studiedekan/professor, UiO), Monica Viken (professor i rettsvitenskap, BI) og Nasjida Noorestany (Studentsenterleder, CELL/Senter for erfaringsbasert juridisk læring)

Kristine Helen Korsnes fortalte at studentene bruker mye teknologi som verktøy i undervisningen. 

– Men det er en vei å gå for å integrere digitaliseringsperspektivet i alle fag – både det etiske perspektivet og på andre måter. Vi trenger et samarbeid med de som ligger lenger frem i løypa. Praksisplasser er viktig i den sammenheng og jeg tror «avtagerfeltet» må sterkere inn på fakultetene. 

Monica Viken påpekte at BI starter med litt blanke ark og jobber med å integrere dette i alle fagene. 

– Alle skal lære dette. Det kan ikke bare bli et faneord. Det gjelder jo også oss i lærerstaben. Vi jobber også med praksisplasser. 

Marianne Jenum Hotvedt fortale at UiO jobber med dette blant annet gjennom CELL, som ser på nye undervisningsformer. 

– Masterstudiet er i endring. Det er tre punkter som er viktige; ferdigheter, faglig integrasjon og fordypning, samt tverrfaglighet og samarbeid med andre. Digitale ferdigheter skal være en del av det. 

Silje Emilienne Aanderud-Larsen, medlem av Tech Forum og seksjonssjef for forretningsutvikling i NAV, var moderator ved paneldiskusjonene. På seminaret deltok også Tech Forums leder Joachim Benno, Juristforbundet president Sverre Bromander og Charlotta Kronblad fra Stockholm School of Economics.