Ønsker prøveprosjekt for å styrke barnevernet juridisk

Forslaget kommer frem i et brev Juristforbundets visepresident Benedicte Gram-Knutsen har sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Bakgrunnen er at komiteen nå behandler Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningspraksisen i det kommunale barnevernet. 

Riksrevisjonen konkluderer i undersøkelsen, som ble fremlagt i november i fjor, med at det er mangler i dokumentasjon av både barnevernsfaglige vurderinger og barns og foreldres medvirkning. 

Tiltakene i kompetansestrategien, som Barne- og familiedepartementet har iverksatt i barnevernstjenestene, har så langt ikke bidratt til en synlig forbedring på disse områdene, sier Riksrevisjonen. 

Det pekes blant annet på at svakheter ved styring og internkontroll i barnevernstjenesten har ført til at kompetansetiltak har hatt begrenset effekt. Departementet får kritikk av Riksrevisjonen i undersøkelsen.

Benedicte Gram-Knutsen skriver i sitt brev til komiteen på Stortinget at man har oversett en viktig og avgjørende faktor da man innførte kvalitets- og kompetanseløftet i barnevernet.

«Det har ikke i tilstrekkelig grad vært lagt vekt på at forvaltningskompetanse og kompetanse om relevant regelverk er en forutsetning for en god barnevernsfaglig praksis».  

«Kommunene og de barnevernsfaglige lederne har i liten grad sett behovet eller ønsket et mer tverrfaglig barnevern der juridisk kompetanse blir en naturlig del av tjenesten. Barnevernspedagoger gjør en svært viktig jobb. Men de har i mindre grad en juridisk utdannelse som gjør dem i stand til å foreta eller forstå rettsanvendelsesprosesser», skriver Juristforbundets visepresident. 

­Prøveprosjekt

– Det er en rettsikkerhetsrisiko knyttet til et myndighetsorgan med mye makt som ikke har tilstrekkelig lovforståelse. Det å øke den juridiske kompetansen i den barnevernsfaglige utdannelsen er viktig, men juridiske kurs vil aldri kunne erstatte det juridiske profesjonsstudiet, sier Gram-Knutsen til Juristen. 

Hun viser til Juristforbundets kommuneundersøkelse (Rambøll 2020).

«Hele 45 % av landets små og store kommuner er uten jurister og bare 6 % av landets kommuner har juridisk kompetanse i barnevernet», skriver forbundet til komiteen. 

­– Det viser at Riksrevisjonens påpekning av manglende internkontroll og dokumentasjon i barnevernet må bedres ved at flere ledere får lederstøtte av jurister. Kommunene må, av hensyn til barna og foreldrene det handler om, styrke den juridiske kompetansen i barnevernstjenestene. Enten ved å ansette egne jurister eller ved et interkommunalt samarbeid, sier hun. 

I brevet til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité understreker Juristforbundet behovet for å styrke juridisk kompetanse lokalt – og anbefaler at det settes i gang et prøveprosjekt.

– Juristforbundet anbefaler at det vurderes å sette i gang et prøveprosjekt der kommunene kan søke midler for å styrke tjenesten med nødvendig juridisk kompetanse, sier Gram-Knutsen.

– Skal politikerne nå sine mål om et styrket barnevern håper jeg de lytter til våre innspill. For å avbøte sektoriseringen mellom komiteene på Stortinget har vi derfor også kontaktet politikere i familie- og kulturkomiteen med vårt budskap. Slik at de som har ansvaret for å stake ut kursen fremover jobber godt med «kontrollpolitikerne» som er satt til å kontrollere i etterkant, sier hun.

– Kurs ikke nok

Da Riksrevisjonen ifjor presenterte sin undersøkelse ble det vist til at Høyesterett i 2020 behandlet tre saker der domstolen presiserte at vedtak etter barnevernloven må bygge på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag, inneholde en balansert og tilstrekkelig bred avveining og ha en tilfredsstillende begrunnelse.

– Vi vil understreke at dokumentasjon er viktig i alle typer saker i barnevernet. Barnets behov kan bli endret over tid, saken kan bli mer alvorlig. Da er dokumentasjon av vurderinger barnevernet har gjort i en tidlig fase viktig. Både for å vedta rett tiltak videre og for at barnet senere kan forstå hvorfor barnevernet grep inn, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da undersøkelsen ble lagt frem i fjor.

Når det gjelder kompetanseheving, sa riksrevisoren at undersøkelsen viste at deltakelse på kurs ikke er tilstrekkelig for å få til endring. 

«Kursene gir ikke tilstrekkelig konkret opplæring i hvordan vurderinger skal skrives og dokumenteres», skrev Riksrevisjonen.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avgir sin innstilling 31.mars.