Mangler oversikt over juristdekning i kommunene
Det er kommunene selv som må sørge for at de har rett kompetanse og kapasitet til å gjøre nødvendige juridiske vurderinger, sier kommunalministeren.
– I hvilken grad har små og store norske kommuner juridisk kompetanse, og hva vil regjeringen gjøre for å øke tilgangen?
Spørsmålet ble nylig stilt på Stortinget av vararepresentant Aase Marthe J. Horrigmo (H) til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
I sitt skriftlige spørsmål påpeker Horrigmo at kommunene må gjøre viktige juridiske vurderinger og at det er avgjørende for rettssikkerheten at vurderingene er av høy kvalitet.
Hun viser til Kommuneundersøkelsen Rambøll gjennomførte for Juristforbundet i 2020, som viste at bare 55 % av kommunene som svarte hadde ansatt én eller flere jurister.
I sitt svar skriver kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at departementet ikke har en oversikt over hvor mange jurister som er ansatt i kommunene. Også han viser til Juristforbundets undersøkelse om juristdekning.
«Som sjølvstendige rettssubjekt og som eit forvaltingsnivå med eiga folkevalt leiing, er det kommunane sjølve som må sørgje for at dei har rett kompetanse og kapasitet til å gjere naudsynte juridiske vurderingar og til å løyse lovpålagde oppgåver. Når det gjeld tilgang til juridisk kompetanse, må kvar kommune finne dei løysingane som er mest formålstenlege i kommunen», skriver Gjelsvik.
Han viser til at kommuner kan ansette jurister, leie inn jurister, etablere interkommunale samarbeid om juridiske tjenester, at KS kan gi juridisk hjelp og at statsforvalterne kan rettlede om regelverk.
«Det er viktig for rettstryggleiken til innbyggjarane at kommunane fattar juridisk korrekte vedtak. Eg er opptatt av at kommunane skal ha gode økonomiske og juridiske rammevilkår til å kunne levere lovpålagde tenester, og at tenestene er tilpassa behovet til innbyggjarane i den einskilde kommunen», skriver Gjelsvik.
Juristforbundets kommuneundersøkelse viste at de kommunene som hadde ansatte jurister, fortrinnsvis brukte juristene som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg.
Jurister bidro i langt mindre grad innenfor fagområder som kan berøre ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning, ifølge undersøkelsen.