Regjeringen vil gi vektere rett til å holde snikere tilbake fysisk

Kampanjen skal ha kommet etter at Høyesterett høsten 2020 slo fast at innleide vektere ikke har lov til å holde tilbake snikere ved bruk av fysisk makt.

Ruter anslo at de ville tape opp mot 13 millioner kroner i året etter at Høyesterett slo fast at innleide vektere ikke kan holde tilbake snikere.

I et lovforslag som nå er sendt på høring, foreslår Samferdselsdepartementet å utvide hjemmelen som for hvem som kan holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett på kollektivtransport når de ikke betaler tilleggsavgift på stedet eller oppgir personalia til også å omfatte innleide kontrollører med vekterutdanning.

I dag er tilbakeholdsrett forbeholdt ansatte i kollektivtransportselskapene.

I tillegg foreslår departementet å presisere i lovbestemmelsene at departementet kan kalle tilbake godkjenning av tilbakeholdsretten som del av selskapenes transportvilkår dersom billettkontrollører utøver tilbakeholdsrett i strid med forutsetningene.

Formålet med forslaget er å opprettholde tilbakeholdsretten som et preventivt virkemiddel for transportselskapene til å sikre egne inntekter. 

Omstridt

Departementet viser til at det på 1990-tallet ble betydelig medieoppmerksomhet om hvorvidt kontrollører hadde rett til å holde tilbake passasjerer som reiste uten gyldig billett og at det i  2003 ble gitt hjemmel i yrkestransportloven og jernbaneloven for transportselskapenes ansatte til å holde tilbake passasjerer på nærmere bestemte vilkår.

Hjemlene var omstridte. Det prinsipielle spørsmålet var den gang om andre enn politiet skulle ha mulighet til å utøve fysisk maktbruk. Derfor ble det satt snevre rammer for bruk av hjemmelen. 

Det var en forutsetning at passasjeren enkelt skulle kunne unngå å bli holdt tilbake ved å betale et gebyr på stedet eller oppgi personalia. I tillegg var det en forutsetning at tilbakeholdsretten bare kunne utøves av ansatte i transportselskapene.

«Over tid har imidlertid kollektivtransportselskapene omorganisert sine billettkontroller. De bruker i liten grad egne ansatte til dette, i den tro at også innleide kontrollører har kunnet utøve tilbakeholdsrett», heter det i lovforslaget, som deretter peker på årsaken til forslaget som nå kommer:

I forbindelse med en straffesak mot en busspassasjer som var tiltalt for kroppskrenkelse mot innleid vekter som utførte billettkontroll, slo Høyesterett ved dom 4. november 2020 (HR- 2020-2126) fast at yrkestransportloven § 33 andre ledd ikke hjemler tilbakeholdsrett for innleide billettkontrollører. 

Var basert på en misforståelse

«Høyesteretts tolkning av yrkestransportloven § 33 andre ledd kaster lys over det faktum at kollektivtransportselskapenes overgang til bruk av vektere fremfor egne ansatte var basert på en misforståelse av gjeldende rett. Det ble dermed klart at noen selskaper per i dag ikke har reelle muligheter til å holde tilbake reisende som reiser uten gyldig billett.

Informasjonskampanjer i sosiale medier sprer nyheten om at det nå er «gratis» å reise kollektivt, for den som er villig til å gå fra en kontroll. Dette bidrar ytterligere til tap i billettinntektene for selskapene», skriver Samferdsdepartementet. 

I forslaget, som har høringsfrist 21. oktober, skriver departementet at personer under 15 år ikke bør holdes tilbake.