– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning

Regjeringen har gitt politiet i oppdrag å sikre notoritet for politiets personkontroller og å sette i gang en pilotordning i Oslo politidistrikt.

«Politidirektoratet skal utrede og utprøve ulike tiltak for å forebygge at personkontroller oppleves som urettmessige eller diskriminerende», heter det i Regjeringens tildelingsbrev til Politiet for 2022.

«I 2022 skal det i Oslo politidistrikt iverksettes et pilotprosjekt med utprøving av teknisk løsning for tilbud om og utstedelse av bekreftelse på gjennomført personkontroll. Tiltaket skal ses i sammenheng med øvrige tiltak for økt tillit til politiet og politiets personkontroller», skriver Regjeringen til Politidirektoratet, og sier at Oslo kommune, organisasjoner og andre relevante aktører skal involveres i arbeidet.

Dette har resultert i at Oslo politidistrikt har etablert en arbeidsgruppe, der blant andre Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) og Minoritetspolitisk tenketank Minotenk sitter.

Disse har lenge jobbet for at det etableres en såkalt kvitteringsordning ved personkontroller. Tidligere i år, skrev Hallvard Øren og Isis Sunniva de Leon, henholdsvis leder og medlem av Inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet, at de mener det er viktig å komme raskt i gang med pilotprosjektet for kvitteringsordning i Oslo politidistrikt.

– Minoritetsungdom og andre som blir kontrollert av politiet må få en kvittering som viser hvorfor de ble stoppet. Den viktigste grunnen er av hensyn til politiet selv, skrev de i et innlegg i Juristen.

Men nå ber de tre organisasjonene som deltar i Oslo-politiets arbeidsgruppe om flere avklaringer for veien videre. I et felles brev til politimester Beate Gangås, skriver Hallvard Øren i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, OMOD-leder Aki De Leon og Minotenk-leder Linda Noor at det er nødvendig med en klargjøring i hva mandatet etterspør og hvordan de skal få utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for å anbefale tiltak.

Ifølge de tre, skal en rapport fra arbeidsgruppen avlegger tjene som forkunnskap for gjennomføring av pilotordningen for kvitteringsordning.   

«Det er dermed klart relevant at kunnskap og forskning på hvordan en slik ordning kan gjennomføres i henhold til dagens lovverk, utgjør en vesentlig del av arbeidsgruppens arbeid», skriver de i brevet.

Og videre:

«Samtidig opplever vi i en tydelig motstand blant politidistriktets deltakelse i arbeidsgruppen mot å vektlegge kvitteringsordning inn i arbeidsgruppens arbeid. Gjennom møtene har vi fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning. Vi ber derfor politimesteren som oppdragsgiver om å tydeliggjøre om kvitteringsordning er del av mandatet til arbeidsgruppen», skriver de tre.

- Krevende å endre

I brevet ber de også om en presisering fra politimester Beate Gangås om sammenhengen mellom sentrale myndigheters beslutning om en lokal kvitteringsordning i Oslo og det arbeidet som gjøres i arbeidsgruppen de er del av.

- Politiet er en stor etat det er krevende å endre. I utvalget vi deltar i opplever vi at de bruker mye tid på å fortelle om hvordan de jobber og at endringer er vanskelig. Vi opplever at de sliter med å se rettssikkerhetsbehovet til de som stoppes i kontroll og behovet for notariatet. I møter har jeg flere ganger tenkt at de er mest opptatt av å overbevise andre om at de har rett, sier Hallvard Øren.

- Utvalget, også de som arbeider i politiet, må klare å se saken fra flere sider, eller er det vanskelig å se hvordan vi skal komme i mål med arbeidet.

Øren og Isis Sunniva de Leon, Juristforbundets Inkluderings- og mangfoldsutvalg, skrev tidligere i år at en kvitteringsordning må utformes på en enklest mulig måte, for å sikre at den er lett å bruke.

– Selve kvitteringen må gi nok informasjon om situasjonen og hvorfor kontrollen fra politiets side skjer. Kvitteringen må kunne identifisere den kontrollerte, begrunne bakgrunnen for kontrollen med et hjemmelsgrunnlag, når det skjedde og hvem som gjennomførte kontrollen.

– Det må videre etableres arkiveringsordninger hos politiet som gir mulighet til historisk statistikk både på kontrolltyper og på gruppe/individtype, skrev de.

Vil besvare brevet

Oslo politidistrikt oppgir at de vil besvare avsenderne direkte. Rune Solberg Swahn ved Felles enhet for forebygging peker på at spørsmålet om hvorvidt utredning av en kvitteringsordning er en del av arbeidsgruppens oppdrag er avklart i punktet for avgrensninger i oppdragets mandat.

"Stortinget ber regjeringen gjennomføre en pilotordning i Oslo med teknisk løsning for sikring av notoritet for personkontroller som politiet foretar dersom den som blir kontrollert vil la seg registrere. Ordningen skal innebære at den som blir stoppet kan motta en bekreftelse på kontrollen."

- Oppdraget i dette mandat inkluderer ikke gjennomføring av en pilotordning som over beskrevet. Rapporten arbeidsgruppen avlegger i dette arbeidet vil formentlig tjene som relevant forkunnskap for gjennomføring av en pilotordning, sier Solberg Swahn.

Han sier politimesteren nedsatte dette arbeidet før den politiske bestillingen om å gjennomføre en pilotordning med tilbud om elektronisk kvittering ved politiets personkontroller.

- Arbeidsgruppens oppdrag er bredt. Det handler om å se på politiets personkontroller i et diskrimineringsperspektiv og å komme med forslag til forbedringstiltak. Kvitteringsordning kan altså være et tiltak som arbeidsgruppen kan anbefale eller ikke anbefale, på lik linje med andre tenkelige tiltak som kroppskamera, opplæringstiltak med videre.

- Det er viktig å understreke at ulike syn i arbeidsgruppa skal kunne komme til uttrykk, både i arbeidsmøtene og i gruppens skriftlige produkt. Argumenter for og imot er som kjent en viktig del av prosessen i å utarbeide anbefalinger.