

Lønnsoppgjøret i staten: – Krevende og spennende
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat, forteller om krevende innspurt i lønnsoppgjøret.
OBS! Dette intervjuet ble gjort før det ble klart at oppgøret i staten går til mekling
Fristen for lønnsoppgjøret i staten nærmer seg. Blir ikke partene enig innen midnatt 30. april, går oppgjøret til mekling. Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat og en del av Akademikerne, sier til Juristen at de vanskelige spørsmålene “som vanlig” står igjen på slutten.
– Jeg har vært med på mange lønnsoppgjør i staten etterhvert, og dette er et av de mer uforutsigbare, krevende og spennende, sier han.
Unio ønsker ny avtale
Noe det knytter seg spenning, til er Unios krav om å få en ny og felles tariffavtale med Akademikerne i staten.
– De er jo nå veldig tydelige på at de mener vår avtale mye bedre vil kunne ivareta deres medlemmer, sier Bromander, som understreker at det som skjer i forhandlingene er konfidensielt.
– Jeg kan ikke kan si noe om forhandlingene. Men jeg kan fortelle at Juristforbundets krav har tre særlig viktige elementer. Det betyr ikke at vi ikke har mange flere krav inne, men viktig er økonomi, egne stllingskoder for jurister og en løsning for de uorganiserte.
Økonomien dreier seg om krav om betydelig reallønnsvekst.
– Praktiseringen av frontfagsmodellen fra statens side har de siste årene betydd en ganske betydelig mindrelønnsutvikling for statlige ansatte. Det er helt uholdbart, og også uansvarlig av staten som arbeidsgiver, mener Bromander.
Egne stilingskoder
Egne stillingskoder for jurister i staten er et annet viktig krav for Juristforbundet - Stat.
– Det er en naturlig følge av alle de kompliserte juridiske oppgavene staten må løse. Samfunnet og borgerne må kunne ha tillit til at de løses av jurister - som har kompetansen til dette.
– I tillegg vil det være en helt naturlig følge av at staten nå lovbeskytter juristtittelen, sier Bromander.
Når det gjelder Akademikernes tariffavtale i staten, som kjennetegnes av at det skal være lokale kollektive forhandlinger, mener Bromander at Unios ønske om samme avtale er positivt.
– Det at Unio nå i det offentlige rom er så tydelige på at de heller vil ha en avtale som vår, gjør meg veldig trygg på vår avtale. Selv om den har betydelige forbedringspunkter, er det den desidert beste for våre medlemmer. Det gjelder uansett hvordan disse forhandlingene går.
– Massiv kampanje
At Unio skifter lønnsstrategi i staten og ønsker å gå ut av sitt mangeårige samarbeid med LO og YS, har vakt stor oppmerksomhet.
– Jeg registrerer jo at LO har startet en ganske massiv kampanje mot at Unio arbeider for skifte av avtaler. Det virker langt på vei som en blåkopi av de angrepene som ble rettet mot vår avtale i 2016. Historien har vist at påstandene som fremmes både er uriktige og ubegrunnede. Her er det lite eller ingenting å bekymre seg for, sier Bromander.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.