

Lønnsoppgjøret i staten i gang: – Må bidra til at staten kan konkurrere
Frist for å bli enige er 30. april. – Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
I dag kl. 10 startet lønnsoppgjøret i staten. Akademikerne, som Juristforbundet er en del av, krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten «bidrar til å løse virksomhetenes behov for dyktige folk med høy kompetanse».
Ifølge Akademikerne har lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor passert 30 prosent for enkelte grupper.
– Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, i en pressemelding.
Akademikerne mener lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning.
– Lykkes virksomhetene, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.
LO vil ha sentrale tillegg
Fra LO Stat er kravene blant annet reallønnsvekst, en generell lønnsutjevning, å minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte.
Egil André Aas, leder i LO Stat, sier det samtidig er viktig å ta hensyn til frontfagsmodellen.
– Den har tjent landet godt, og skal fortsatt danne grunnlaget for tariffoppgjørene. Ingen vil tjene på at noen stikker i fra. Dessverre har vi sett at ikke alle har tatt dette innover seg, sier Aas.
Og når det gjelder hvordan lønnsmidlene fordeles, sier LO Stat lederen:
– I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk. Det er hovedårsaken til at vi vil slåss for at de disponible midlene gis som sentrale kronetillegg.
Unio krever ny felles avtale med Akademikerne
Fram mot årets oppgjør har Unio stat sondert mulighetene for en ny, felles tariffavtale med Akademikerne i staten. Etter positive sonderinger går Unio stat til forhandlingsbordet med krav om en slik avtale, skriver Unio på egen nettside.
– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.
– Utdanningsgruppene i staten har tapt over tid – både mot statsansatte med lavere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sier Lind på organisasjonens nettside.
Kan bli streik fra 24. mai
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling.
Fristen for forhandlingene mellom hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat og staten er satt til midnatt 30. april.
Blir de ikke enige kan det bli streik fra 24. mai. Varsel om hvem som kan bli tatt ut i streik sendes senest fire dager før.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.