Lønns­oppgjøret i staten i gang: – Må bidra til at staten kan konkurrere

Frist for å bli enige er 30. april. – Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.

Kari Tønnessen Nordli (Foto: Mikkel Moe, Tekna)
Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat (Foto: Mikkel Moe, Tekna)

I dag kl. 10 startet lønnsoppgjøret i staten. Akademikerne, som Juristforbundet er en del av, krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten «bidrar til å løse virksomhetenes behov for dyktige folk med høy kompetanse».

Ifølge Akademikerne har lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor passert 30 prosent for enkelte grupper.

– Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, i en pressemelding.

Akademikerne mener lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning.

– Lykkes virksomhetene, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.

LO vil ha sentrale tillegg

Fra LO Stat er kravene blant annet reallønnsvekst, en generell lønnsutjevning, å minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte.

Egil André Aas, leder i LO Stat, sier det samtidig er viktig å ta hensyn til frontfagsmodellen.

– Den har tjent landet godt, og skal fortsatt danne grunnlaget for tariffoppgjørene. Ingen vil tjene på at noen stikker i fra. Dessverre har vi sett at ikke alle har tatt dette innover seg, sier Aas.

Egil André Aas i LO Stat (Foto: LO)

Og når det gjelder hvordan lønnsmidlene fordeles, sier LO Stat lederen:

– I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk. Det er hovedårsaken til at vi vil slåss for at de disponible midlene gis som sentrale kronetillegg.

Unio krever ny felles avtale med Akademikerne

Fram mot årets oppgjør har Unio stat sondert mulighetene for en ny, felles tariffavtale med Akademikerne i staten. Etter positive sonderinger går Unio stat til forhandlingsbordet med krav om en slik avtale, skriver Unio på egen nettside.

– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.

– Utdanningsgruppene i staten har tapt over tid – både mot statsansatte med lavere utdanning, og mot utdanningsgruppene i privat sektor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sier Lind på organisasjonens nettside.

Kan bli streik fra 24. mai

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling.

Fristen for forhandlingene mellom hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat og staten er satt til midnatt 30. april.

Blir de ikke enige kan det bli streik fra 24. mai. Varsel om hvem som kan bli tatt ut i streik sendes senest fire dager før.