Kvinne­dagen: Topp­tillits­valgte jurister mener det går altfor sakte fremover på like­stillings­området 

I dag 8. mars er det Den internasjonale kvinnedagen – dagen som brukes til å markere kvinners kampsaker og rettigheter. Men har egentlig denne dagen noe for seg lenger? spør vi leder og nestleder i Juristforbundet – Stat, Sverre Bromander og Rannveig Sørskaar. Det har den i aller høyeste grad, mener de to.

– Dette er en særdeles viktig dag. Vi har kommet lang her i Norge, men vi har ikke kommet langt nok. Vi er ikke i mål, sier de to tillitsvalgte juristene.

– Kjønn skal aldri slå uheldig ut og det skal aldri være en hindring. Her, som andre steder, er ingen trygge før alle er trygge. Det er nedslående å ikke komme med noen skikkelig gode nyheter når vi skal uttale oss på kvinnedagen, men forskning viser at det vi tror går seg til etter hvert, faktisk ikke gjør det, sier Bromander.

De viser blant annet til lønnsundersøkelsen utført av Kvinneutvalget i Juristforbundet. Den viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn ikke synker, men øker.

– Og lønnsgapet blir større for hvert barn kvinnelige jurister får. Likestillingsarbeidet går altså ikke bare sakte, det kan tyde på at det også går feil vei i noen bransjer, sier Sørskaar.

Diskriminering ved graviditet

Hun viser også til en undersøkelse av graviditetsdiskriminering i arbeidslivet, gjort av Arbeidsforskningsinstituttet AFI på vegne av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ifølge undersøkelsen synker ikke forekomsten av graviditetsdiskriminering.

– Diskriminering i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon er et kvinneproblem, men menn møter også utfordringer. Mange opplever at sjefer ser negativt på at man tar ut «ekstra» permisjon, sier Sørskaar, som til daglig arbeider i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ifølge undersøkelsen skjer ofte slik diskriminering ubevisst. Det er et poeng de to er opptatt av.

– Det er positivt at arbeidsgivere ikke ønsker å diskriminere, men det er særdeles urovekkende at det skjer selv om det ikke er ønsket eller villet. Det betyr at den er kulturell, sier Bromander.

– Undersøkelsen tyder på at dette er vår kultur og at diskriminering rett og slett er måten vi gjør det på hos oss. Det sitter tydeligvis så i ryggmargen å forskjellsbehandle at det bare skjer, selv om det ikke er ønsket. Men det kan bare ikke fortsette slik.

Normer og strukturer

Sørskaar mener forskjellsbehandling mellom kvinner og menn i arbeidslivet ofte er knyttet til normer, strukturer og kulturer.

– Området er godt lovregulert, men det er vanskelig å endre gjennom lovregulering alene. Det er tydeligvis ikke stor nok vilje til å ville følge loven. Dersom det er manglende kunnskap om loven, vil vi på det sterkeste anbefale å oppsøke hjelp til å følge loven. Her må kulturen endres, og den må jobbes med.

De to mener sakene viser at Kvinnedagen er en viktig dag.

– Og vi mener dette er vår felles kamp. Derfor vil vi vise at vi står her, skulder ved skulder. Kvinnekamp er ikke bare kvinners kamp, men like viktig for oss alle.