Styrker rettssikkerheten: Ansatte jurist i helse- og omsorgstjenesten

Da Anne Berit Vullum ble helse- og omsorgssjef i Sunndal kommune i 2014, hadde hun allerede hatt flere ulike jobber innen tjenesten og var godt kjent med oppgavene og hvordan systemet for tildeling av tjenester var. Den gang var det hver avdelingssykepleier rundt omkring i tjenestene som fattet vedtak.

– Det var noen ordninger med felles møter og drøftinger om saker, men det var ikke en veldig utviklet systematikk. Heller ikke en systematikk på opplæring og kompetanse for å sikre rettigheter også videre. Vi oppretter da en fagavdeling med en egen tildelingsenhet, det vil si at vi samlet alle tildeling i en avdeling med egen leder og egne saksbehandlere.

Det ble diskutert hvilken kompetanse den nye avdelingen trengte.

– Vi kan sykepleierfaget, men samtidig var det både habilitering og psykisk helse, institusjon og hjemmesykepleie – alt dette skulle vi fatte vedtak på.

Det ble den gang ansatt sykepleiere i stillingene. Men da det ble åpning for ansettelse i en stilling i avdelingen tidligere i år, endte det at man søkte etter jurist. Det har man nå fått på plass, og jurist starter i tildelingsenheten denne sommeren.

Anne Berit Vullum er glad for å kunne styrke den juridiske kompetansen innenfor et felt som kan være krevende å være i. 

– Ja, det kan krevende å jobbe innenfor dette feltet. Også er det jo på mange måter et eget fag dette med saksbehandling, tildelinger og håndtering av lovverket.

Krevende å stå i

Tone Marit Hyldbakk, leder for tildelingsenheten, bekrefter at det kan være tøft å saksbehandle på et felt som betyr veldig mye for den enkelte innbygger.

– Vi har erfart at det er krevende for den som står i dette som saksbehandler. Kanskje også litt fordi vi er en liten kommune der både lekmann, politikere, administrasjon og brukere har sterke og tydelige meninger. Det er heller ingen selvfølge at man som sykepleier, eller som en med sosialfaglig bakgrunn, har trygghet nok i jussen til å være trygg på at du tar de riktige vurderingene. Det skal kunne overprøves både av politikere, brukere og statsforvalter.

– Opplever dere at det er mer juss på feltet?

– Ja, absolutt. Alle deler av samfunnet er mer opplyst om rettigheter. I tillegg er dette et fag der du skal bruke en faglig vurdering som skal veies opp mot jussen. Det gjør det ganske komplekst.

– I tillegg kommer det mulig overprøving av vedtak av mange som ikke nødvendigvis har de samme opplysningene, eller som har en annen vinkling. Selv om det ikke nødvendigvis er et veldig uoversiktlig lovverk vi forvalter, er det seriøs og alvorlig tematikk. Vi forvalter jo rettigheter for den enkelte pasient.

– Og folk er mer bevisst på rettigheter?

– Ja det er de. I tillegg så bruker folk i større grad pasient og brukerombud, politikere osv. Og mange er godt opplyst selv også. Det betyr at man sjekker ut og undersøker alle muligheter som finnes. Vi ser også økt bruk av advokatbistand også i kravet. 

Prioriteringer

Ofte må det gjøres en del vanskelige prioriteringer.

– Vi er en kommune som tradisjonelt har hatt en god økonomi og med et sterkt politisk fokus på gode helse og omsorgstjenester. Men det er jo mange som tror at det bare er de eldre som får slike tjenester. Men realiteten er at behovet for tjenester også gjelder mange yngre, også barn, sier Vullum.

Flere med omsorgsbehov og en annen økonomisk virkelighet får noen konsekvenser,

– I denne kommunen har man vært vant til å levere ganske raust med tjenester og da er det ikke fullt så krevende å saksbehandle og tildele. Men dette endrer seg.

– Det er jo også en vridning fra institusjonsplass mot det at mest mulig tjenester skal leveres hjemme. Det er også noe som påvirker dette feltet, sier hun.

Når det gjelder alt som knytter seg til klagebehandling, mener de det vil være en styrke å ha en jurist.

– Det er også noe vi ser det blir mer av enn tidligere. Når en klage ender hos Statsforvalteren kommer det jo jurister inn i saken, men det vil være bra å få det inn tidligere.

Det er jo ikke uvanlig at det påpekes saksbehandlingsfeil i en kommune når klager kommer til Statsforvalteren. Det er bra med juridisk kompetanse for å kvalitetssikre og oppdatere rutiner også på det feltet.

Rettssikkerhet

Vullum og Hyldbakk ser for seg at ansettelsen av jurist vil bidra til kompetanseoverføring.

– Tanken er å få mer tyngde på jussen. Også blir det et tett samspill mellom fag her – mellom det juridiske skjønnet og de helsefaglige vurderingene, sier Hyldbakk.

– Vi jobber med hele omsorgstrappa. Alt fra tildeling av omsorgsboliger, velferdsteknologi, omsorgsstønad, avlastning i hjemmet, avlastning på institusjon, hjemmesykepleie, sykehjemsplasser, psykisk helse og alle tiltak til habilitering, sier Vullum

– Vi fatter vedtak etter helse og omsorgstjenesteloven og tjenestene som gis der. Så det er et vidt felt. Ansettelsen av jurist handler om er rettssikkerheten til innbyggerne i kommunen. Vi vil rett og slett bli enda sikrere på at den ivaretas på en forsvarlig måte, sier Hyldbakk.

– Vi skal jo gi tjenester til de om trenger det – og det skal være rettferdig fordelt.

– Hvordan har det vært å skulle rekruttere til stillingen?

– Vi ble positivt overrasket over responsen og fikk to godt kvalifiserte søkere. Vi har også hørt fra nabokommunen vår at det der var god respons etter utlysning av juriststilling der. Så det er absolutt interesse og det er veldig positivt å se, sier Vullum.