Ny kommune brukte millioner på ekstern juridisk bistand. Nå vil de spare penger ved å etablere eget advokatkontor
Etter at Lillestrøm kommune ble «født» 1. januar 2020, har antall jurister i kommunens dekningsområde økt fra under 20 til over 30. – Dette gir økt kvalitet i saksbehandling og vedtak, og vi regner med å spare penger gjennom etableringen av et eget advokatkontor, sier kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm.
Lillestrøm kommune består av tre sammenslåtte kommuner, Skedsmo, Fet og Sørum. Før sammenslåingen var de 20 juristene fordelt på Sørum og Skedsmo. Fet hadde ingen ansatt jurist. Myrvold Wikstrøm, som selv er utdannet jurist, så raskt et behov for å styrke den juridiske kompetansen i Lillestrøm kommune, som nå har ansatte jurister på alle de viktigste fagfeltene innen kommunen.
– Vi ansetter flere og flere jurister fordi vi ser at det sikrer økt kvalitet på mange av kommunens kjerneområder. Etter at Lillestrøm kommune ble en realitet så opprettet vi et kommuneadvokatkontor rett under meg, med to ansatte advokater. Nå gjør vi det til en egen enhet, med egen leder. Innen august måned vil det bli ansatt ytterligere to advokater der. Ved å ha i alt fire ansatte advokater regner vi vil få ned kostnadene til innkjøpte advokattjenester, som årlig har ligget på seks til syv millioner. Vi ser stor nytte av å ha egne advokater internt, sier Myrvold Wikstrøm til Juristen.
Mange av de største utgiftene til ekstern advokatbistand har vært knyttet til Brånåsdalen avfallsdeponi, som var i drift mellom 1970 – 1991. Deponiet var eid av tidligere Skedsmo kommune eide, som regulerte og solgte mange av tomtene der. 14 huseiere i randsonen krevde senere erstatning fra kommunen for verditap på grunn av gassinnsig i boliger og skjevheter i husene.
De vant i tingretten og i mars måned i år også i lagmannsretten, som konkluderte med at huseierne skal ha dekket et verditap på eiendommene sine på 50 prosent, noe som utgjør om lag 35 millioner kroner samlet for de 14 boligene, noe Lillestrøm kommune ble dømt til å betale. Kommunen må også dekke beboernes saksomkostninger på 4,7 millioner kroner fra lagmannsretten og 7,6 millioner fra tingretten. Lillestrøm kommune bestemte seg for å ikke anke dommen videre.
Egne advokatkontorer
Brånåsdal-saken var en av sakene som krevde innkjøp av eksterne advokattjenester, noe det trolig vil bli mindre behov for i tiden som kommer.
– Målet med å ha egne ansatte advokater er altså å kjøpe mindre eksterne advokat-tjenester, og at vi da vil spare penger på dette i det lange løp. Jeg har sett på andre store kommuner også, og de fleste av disse har eget internt advokatkontor i kommunen, og det er nok den veien det går for flere kommuner, sier Myrvold Wikstrøm, som forteller at juristene som jobber ellers i organisasjonen i Lillestrøm kommune mer jobber som saksbehandlere innenfor de forskjellige fagfeltene.
– Vi har jurister ansatt som sitter som saksbehandler på plan og byggesak, og mange jurister innenfor innkjøp og anskaffelser, saksbehandlende rådgivere i nav, og innen skole og utdanning. Det er hvis vi kommer i prosess med noen, som for eksempel at det er aktuelt for oss å stevne noen, eller det vanligste, at noen stevner kommunen, så vil vi jo bruke advokatkontoret først og fremst til å prosedere.
– Advokatene der prosederer også alle barnevernssakene våre for nemnda, og vi bruker dem også for øvrig i organisasjonen ved at de gir juridiske advokatråd innad i organisasjonen. De utgjør slik sett også en kompetansebase for kommunen, sier kommunedirektøren som forteller at kommunene opplever stor interesse når de utlyser ledige juriststillinger.
– Da vi hadde annonse ute for å ansette de to advokatene som skal tiltre på advokatkontoret i sommer hadde vi svært mange søkere, sier Myrvold Wikstrøm.
Lillestrøm kommune har egne ansatte jurister innen helse- og omsorg, og et personvernombud som er jurist.
I kommunedirektørens ledergruppe er vi to jurister, og begge stabslederne innenfor oppvekst og utdanning og helse og mestring, er også jurister.
Sammenslåing
Juristen intervjuet Myrvold Wikstrøm i 2018, godt i forkant av kommunesammenslåingen. Ett av spørsmålene vi stilte var om sammenslåingen ville føre til mindre behov for jurister. Det svarte hun nei på den gang, og tiden har bekreftet at behovet for jurister bare har økt, til tross for at tre kommuner ble til én.
Og kommunedirektøren i Lillestrøm er selv langt fra noen novise i juristsammenheng. Da hun begynte i et ett års vikariat som juridisk rådgiver i Skedsmo kommune i 1997 var hun den eneste ansatte juristen. Nå teller Lillestrøm kommune i overkant av 30 jurister.
Det å ha saksbehandler og rådgivere som er gode på skjønnsutøvelse er viktig for kommunesektoren
Etter vikariatet i 1997 hadde hun flere ulike lederstillinger i kommunen, og var rådmann i Fet kommune før hun i mai 2017 ble ansatt som rådmann i Skedsmo. I Fet var hun eneste jurist. Da hun begynte i Skedsmo kommune, forsvant den juridiske kompetansen fra den lille kommunen.
– Fet kommune hadde da ingen jurister, så den juridiske kompetansen internt hadde ikke de. Den måtte de kjøpe når de trengte det. Nå er jo disse kommunene blitt ett, og nå deler vi selvfølgelig på all juridisk kompetanse. Så den delen av kommunen som var Fet tidligere har fått en helt annen tilgang på juridisk kompetanse nå, sier, sier juristen og kommunedirektøren som snart har 25 års erfaring i kommunesektoren.
Utdanningssektoren
I undersøkelsen som Rambøll har gjort for Juristforbundet går det frem at kommunene anser at det er svært liten sannsynlighet for at de ansetter jurister på utdanningsfeltet, og størst sannsynlighet for at kommunene ansetter jurister på plan- og bygg.
– Hvordan ser du på behovet for juridisk kompetanse i tiden som kommer?
– Jeg mener at behovet er økende, og det sier de som jobber på utdanningsfeltet hos oss også, at det er et fagområde som er regelstyrt. Det er mye myndighetsutøvelse der også, hvor man tildeler tjenester, og hvor vi må tolke regelverket. Ikke minst innen barnehagemyndigheten.
– Så vi har stor nytte av våre jurister på det området, og jeg tenker at jurister stort sett er gode saksbehandlere som er godt drillet gjennom studiene til å se mange sider av en sak og til å utvises god skjønnsutøvelse. Det å ha saksbehandler og rådgivere som er gode på skjønnsutøvelse er viktig for kommunesektoren. Og ikke minst fordi veldig mye nå er regelstyrt, noe som gjør det veldig viktig med god skjønnsutøvelse, sier Myrvold Wikstrøm.
– Hva med juristen i deg da, får du brukt faget i en hektisk hverdag som kommunedirektør?
– Ja, jeg gjør jo det til en viss grad, men det er klart at jeg nå jobber veldig overordnet. Måten jeg bruker faget på er vel mer at jeg kanskje har litt juridisk teft som gjør at jeg ser når vi er oppe i vanskelige saker, og at det er noen juridiske problemstillinger som vi må gå inn i. Og det er jo en fordel. Jeg veldig glad for den bakgrunnen jeg har, selv om jeg vel må innrømme at jeg har blitt en litt rusten jurist med tiden. Men så har jeg jo veldig mange gode jurister rundt meg som jeg kan spille på når jeg oppdager de vanskelige sakene, sier Myrvold Wikstrøm.
Reguleringssaker
Hun forteller at Lillestrøm kommune til enhver tid har gående reguleringssaker innenfor plan og bygg, og at det der kan være krevende oppgaver.
– Også kan det ofte være utfordringer knyttet til at vi gjør ganske mange store innkjøp hvor vi inngår kontrakter. Innkjøpsjus og kontraktsjus er vanlige områder som krever juridisk kompetanse. Vi har da også mange ansatte jurister innenfor innkjøp, hvor det er flere og flere saker, og hvor en kommune skal trå forsiktig for å overholde lov om offentlige anskaffelser, hvor det viktig å ha kompetanse på. Dette er et fagfelt som jeg personlig mener det er viktig at alle kommunene bør ha jurister på, sier Myrvold Wikstrøm som er sjef i en kommune hvor innbyggerantallet har krøpet over 87.000, og som i dag er landets niende største kommune.
Hun mener det er viktig at kommuner rundt om i landet søker etter juridisk kompetanse.
– Vi får mange søkere når vi går ut for å ansette jurister, og de som søker er ofte opptatt av nettopp om vi har et juridisk miljø. At vi har det blir satt pris på, og det er et fellesskap mellom juristene hos oss.
– Dette vet du jo litt om, som var enslig jurist i tidligere Fet kommune?
– Ja, men det har skjedd veldig mye siden den gangen, og det har vært en stor utvikling. Og det er klart at det er viktig å ha andre jurister å diskutere saker med. I tillegg til at dette er kompetanse som jeg ser at vi får veldig mye igjen for å ha i organisasjonen, gir det juridisk miljø også grunnlag for et godt faglig og kollegialt miljø, både på jobb, men også etter jobb, selv om de som tok fredagspils og middag sammen etter jobb før koronaen, nå har måttet sette det på pause en stund. Men, med mindre smitte i samfunnet og økende vaksinering så kommer nok denne muligheten tilbake igjen. Heldigvis.
