- Vi trenger juridisk kompetanse i alle kommuner

Ansatte jurister i alle kommuner har vært en sentral målsetting for Juristforbundet i snart 25 år, men aldri har vi arbeidet så intenst med dette som i dag, skriver Juristforbundets president, Håvard Holm.

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)
Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

Kommunene fatter vedtak og andre forvaltningsbeslutninger av stor betydning for innbyggerne. Det er viktig for innbyggernes rettsikkerhet at kommunene følger lover og regler, og fatter juridisk korrekte vedtak. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for enkeltpersoner.

Det er også vesentlig at innbyggernes lovbestemte rett til veiledning, klage og overprøving sikres, uavhengig av geografisk tilhørighet, økonomi og egne ressurser.

Tilgang til juridisk kompetanse i kommunene er en forutsetning for å oppfylle disse kravene. Derfor er det svært bekymringsfullt at bare 55 prosent av de 254 kommunene som svarte på en undersøkelse fra Juristforbundet (Rambøll 2020), har ansatt én eller flere jurister. Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har reell juridisk kompetanse i egen administrasjon.

Jurister ansatt i kommunen kan redusere omfanget av ressurskrevende tvister med innbyggere og andre private aktører. Kommunen sparer også ressurser ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller domstolene.

Dessuten styrker riktig juridisk saksbehandling innbyggernes tillit til kommunen. En undersøkelse for Juristforbundet viser at hele 70 prosent av befolkningen har stor tillit til jurister i kommunene (Respons Analyse 2020).

I tillegg til å sikre rettighetene til innbyggerne, kan også juridisk kompetanse forebygge at saker blir unødvendig dyre. Interne jurister kan peke kommunen i riktig retning og innhente riktig ekstern hjelp de gangene det behøves, f.eks. fra private advokater.

De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter. Innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen. Dette er et vesentlig argument for at enhver kommune bør ha minst én jurist ansatt.

Hele 94 prosent av befolkningen mener tilgang til juridisk veiledning for alle er viktig, mens bare 42 prosent vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi juridisk veiledning i den enkeltes sak (Respons Analyse 2020). Det er verdt å merke seg at 69 prosent trenger å vite mer om rettighetene og pliktene loven gir. 60 prosent trenger å vite hvilke lovregler som gjelder for eiendom og naboskap, et fagområde som er sentralt i kommunenes portefølje.

Hvem som helst kan ikke gi denne veiledningen. Oppgaven krever solid juridisk kompetanse. Dette vet innbyggerne, for hele 75 prosent vet hva en jurist kan hjelpe med.

Ansatte jurister i alle kommuner har vært en sentral målsetting for Juristforbundet i snart 25 år, men aldri har vi arbeidet så intenst med dette som i dag. Vår seksjon for jurister i kommuner og fylkeskommuner, Juristforbundet – Kommune, har med seksjonsleder Benedicte Gram-Knutsen i spissen de siste par årene trappet opp innsatsen betydelig.

Innsamling av fakta, utforming av budskap, kontakt mot politiske miljøer, samarbeid med eksterne aktører og systematisk og omfattende bruk av tradisjonelle og sosiale medier har vært de viktigste virkemidlene.

Vi registrerer nå økende oppmerksomhet rundt og forståelse for budskapet vårt. Det lover godt. Og arbeidet fortsetter. Personlig er jeg stolt over kommuneseksjonens arbeid!