Bruk av religion- og livssynsteam mot radikalisering i fengslene
I et pilotprosjekt skal religion- og livssynsteam tas i bruk i fengslene for å redusere faren for at terror- eller hatkrim-dømte innsatte danner nettverk bak murene og radikaliserer andre.
Dette går fram av «Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring». I meldingen, som tar for seg kriminalomsorgstiltak på en rekke områder, beskrives hvordan fengsler også kan være en arena for radikalisering. Det pekes på at noen innsatte har sårbarhetsfaktorer som kan gjøre dem særlig utsatt for ulike typer påvirkning.
Flere enn ti innsatte vekker bekymring
Per april 2021 var i overkant av ti personer siktet, tiltalt eller domfelt for kriminalitet relatert til terror eller hatkriminalitet i Norge.
"Blant disse er det både innsatte med høyreekstreme og ekstreme islamistiske sympatier. I tillegg er det knyttet bekymring om radikalisering til en tilnærmet like stor gruppe innsatte. Innsatte i denne gruppen skal ikke få anledning til å danne egne nettverk i fengslene, bidra til å radikalisere andre eller gruppere seg slik at de utgjør en maktfaktor overfor andre", heter det i kriminalomsorgsmeldingen som også forteller at kriminalomsorgen av den grunn har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og håndtere radikalisering og voldelig ekstremisme.
Det skal etableres et pilotprosjekt med livssynsteam med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn som sammen skal møte innsattes tros og livssynsbehov.
"På grunnlag av erfaringene skal det vurderes å opprette en permanent ordning for tros- og livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen. Rekrutteringen vil være basert på en nøye seleksjon av aktuelle kandidater etter kvalifikasjoner og egnethet. Tiltaket om en forsøksordning er forankret i handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion samt i handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme", heter det i kriminalomsorgsmeldingen.
Radikaliseringskoordinatorer
For å styrke kapasiteten i kriminalomsorgen er det blant annet etablert en ordning med radikaliseringskoordinatorer i regionene, radikaliseringskontakter i de enkelte enhetene og ulike utdanningstilbud for ansatte. Det arbeides også med å utvikle nye metoder for å kunne bruke gjenopprettende prosess overfor innsatte og domfelte i denne gruppen.
"Det er imidlertid en utfordring å sikre varig reintegrering til samfunnet for terrordømte", heter det i meldingen som peker på at det er behov for mer kunnskap om effektive tiltak mot radikalisering under straffegjennomføring og om hvordan myndighetene best kan legge til rette for at terrordømte går bort fra intensjonen om å benytte vold, eventuelt oppfordre andre til å bruke vold, for å oppnå målene sine.
Det er også behov for mer kunnskap om risikovurderinger, både for tidligere terrordømte og andre radikaliserte, heter det i meldingen.
