Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene 

EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.

EOS-utvalget overleverer årsmelding til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen via Skype i 2020 (Foto: Stortinget)
EOS-utvalgets sekretariat trenger flere jurister. Her fra fjorårets overlevering av utvalgets årsmelding til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, som foregikk digitalt (Foto: Stortinget)

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) peker i sin årsmelding på behov for flere jurister i sitt sekretariat og mener kapasiteten må styrkes fram mot 2025. 

Utvalget, som er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, viser til at PST de siste årene har fått en rekke nye overvåkingshjemler og utvidet adgang til bruk av eksisterende hjemler. 

Ny etterretningstjenestelov og ny sikkerhetslov medfører også økt krav til kontroll. Det samme gjør et stadig tettere og mer organisert samarbeid mellom EOS-tjenestene, heter det i årsmeldingen.

– Ikke juridisk kapasitet

Samlet sett gir dette utvalget flere og mer kompliserte spørsmål å vurdere.

Det er en betydelig bør å bære for utvalget at kontrollmekanismer i økende grad blir sett på som en forutsetning for at overvåkingshjemlene er lovlige, skriver EOS-utvalget.

Disse kravene kan ikke møtes på en tilfredsstillende måte med den juridiske kapasiteten utvalgets sekretariat har i dag, ifølge årsmeldingen.

«Slik situasjonen er nå, er det ikke juridisk kapasitet i sekretariatet til å undersøke saker i EOS-tjenestene i den utstrekning som utvalget ønsker», forteller utvalget i sin årsmelding.