Barnevern: – Arbeidet kommunene gjør er helt avhengig av hvilke saker de får inn og det er veldig stor variasjon mellom kommunene
Professor Karl Harald Søvig ved det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen sitter i et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak for å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet.
Det er Barne- og familiedepartementet som har satt ned utvalget, som vil levere sin rapport mot slutten av 2022. Søvig har tidligere blant annet jobbet med ulike former for tvangsinngrep i barnevernet.
– Det jeg har sett tidligere er at arbeidet kommunene gjør er helt avhengig av hvilke saker de får inn og at det er veldig stor variasjon mellom kommunene, sier Søvig.
Han understreker at han ikke har noe grunnlag for å si at det er for få eller ingen jurister i noen kommuner som gjør at disse forskjellene oppstår.
– Men det man kan si er at Stortinget bruker rettslige virkemidler for å styre samfunnet, også kommunene. Og den rettslige reguleringen har en tendens til å bli mer og mer omfattende og med hyppigere endringstakt. Og sånn sett er det jo behov for juridisk kompetanse i kommunene, på alle områder, sier han.
Han fortsetter:
– Og så er det mange måter å skaffe seg juridisk kompetanse på. Må du ha egne jurister? I barnevernet er det særpreget av at kommunene ofte kjøper inn tjenester. Det er store anskaffelser fra spesialiserte advokatfirmaer, og det er ikke alltid gitt at det er riktig å ha egne. Jeg har ikke noe grunnlag for å si hva som er best av ekstern eller intern kompetanse.
Han trekker blant annet frem at det i forslag til ny barnevernslov foreslås krav til større juridisk kompetanse innen masterutdanningen i barnevern.
Må gjøre flere ting
Søvig er positiv til departementets forslag til nasjonal eksamen i juss i de barnevernsfaglige masterutdanningene, men mener det er viktig å huske på at jussen bare er en del av utfordringene i barnevernet.
– Jussen er et virkemiddel her, og ikke et mål i seg selv. Det viktigste er å gi rett hjelp til rett barn til rett tidspunkt. Jeg mener jussen er en bit, en viktig bit, men ikke den eneste biten, sier han.
– Så skal man få til endring på feltet må man gjøre flere ting samtidig. Vi kan ikke tenke at det er jussen som skal løse alt, selv om det utvilsomt er en viktig bit.
– Hvor er det skoen trykker i barnevernet?
– Jeg tror jeg skal være forsiktig med å si noe bastant der, for det har jeg ikke noe klart svar på. Barnevernet er jo spesielt fordi det er grøfter på begge sider av veien. Man skal ikke gripe inn når det ikke er grunnlag for det, men det er også feil å la være å gripe inn når man burde ha grepet inn, sier dekanen.
– Og det gjør at man skal være litt varsom. Det har blitt et komplisert regelverk etter hvert, delvis på grunn av den nasjonale styringen, men også fordi vi har fått disse dommene fra EMD. Det gjør at det er et materiale som kan være overveldende å sette seg inn i, selv for trenede jurister.
Søvig peker på at det i tillegg til rett å vite når det er rett å gripe inn, også er viktig med oppfølgingen etterpå.
– Det har dommene fra EMD vist oss. De har ikke først og fremst gått på omsorgsovertakelsen, men de har konstatert krenkelse når det kommer til oppfølgingen etterpå.
Søvig trekker likevel frem variasjonen i tilbudene rundt om i landet, fra kommune til kommune, som en utfordring.
– Det er mange kommuner som gjør det bra, mens i andre kommuner er det mer å hente.
– Og det ser man jo på tvangstall. Nå kjenner jeg rusbiten best, men der var det klare forskjeller mellom kommunene. Jeg skal ikke være like bastant når det gjelder barnevernstjenesten, men mye tyder på at det også der er forskjeller mellom kommunene som det er grunn til å se nærmere på, sier han.
Pågår mye på feltet
Utvalget hadde sitt første møte i mai, og Søvig forteller at de starter med å skaffe seg oversikt og innhente informasjon, noe han beskriver som krevende.
– Barnevernet har fått mye oppmerksomhet i det siste, og det pågår veldig mye på feltet. Det er bra, men gjør det krevende å få oversikt. Det er det nye lovforslaget, dommene fra EMD, Bufdir har igangsatt arbeid – generelt mye som er på trappene.
Utvalgets rapport vil være klar omtrent halvannet år etter at den nye barnevernsloven vedtas.
– Sånn er det blitt. Jeg har sittet i flere lovutvalg hvor man vedtar lover parallelt med lovutvalgets arbeid. Det er kanskje ikke helt ønskelig, men endringstakten i lovgivningen er en helt annen enn for bare 20-30 år siden. Det gjør det vanskeligere å la et lovutvalg holde på helt i fred, sier Søvig.
– Dette er heller ikke et rent lovutvalg og primæroppgaven er ikke å lage en barnevernlov, men å se på tiltak for å styrke rettssikkerheten.
- Forbausende lite kunnskap
Søvig forteller også om et prosjekt det juridiske fakultetet ved UiB skal i gang med i samarbeid med samfunnsvitenskapelig og psykologisk institutt om tvangsvedtak i barnevernssaker.
– Fylkesnemndene fatter jo tvangsvedtak i barnevernssaker, men vi har forbausende lite kunnskap om disse vedtakene, sier han.
De har derfor fått midler til et prosjekt som skal samle inn slike vedtak, gå gjennom, systematisere og analysere vedtakene for å se på utviklingstrekk gjennom de siste 20 årene.
– Det er forbausende lite juridisk forskning som er gjort på barnevern hvis du tenker på hvor store beslutninger dette er for de barna og foreldrene som er involvert. Det har også vært begrenset interesse fra samfunnets side, vil jeg påstå.
– Enkelthistorier får for mye medieoppmerksomhet, og det er de også verdt, men vi må også sørge for en mer systematisk innhenting av kunnskap, sier han
