Illustrasjon: iStock

40 prosent av kommunene bruker ekstern juridisk bistand på barnevern

De største kommunene har større sannsynlighet for å ha ansatt jurister på alle fagfelt, mens de minste kommunene har lavere sannsynlighet for å benytte seg av ekstern kompetanse på flere fagfelt; helse- og omsorg, barnevern. HR/personal, offentlige anskaffelser og erstatningssaker.

Tirsdag, 6. juli 2021 - 6:19

Nesten alle kommuner benytter imidlertid ekstern bistand, uavhengig av om de har ansatt jurister selv eller ikke.

Barnevern havner som nummer fire på lista over områder hvor kommunene har benyttet ekstern juridisk bistand, bak HR/personal, ledernivå, og kontrakter og avtaler. 40 prosent av kommunene har benyttet slik bistand innen barnevern.

Det er imidlertid kommunene som har ansatt egne jurister som har større sannsynlighet for å benytte seg av ekstern bistand.

47,6 prosent av kommunene med egne jurister har benyttet seg av ekstern bistand innenfor barnevern, mens tallet er 30 prosent hos kommunene uten jurist.

Lovbrudd i tilsynssakene

Benedicte Gram-Knutsen, leder for Juristforbundet Kommune, skriver at gjentatte dommer i EMD gjør det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten.

«En rekke tilsynsrapporter fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Helsetilsynet, som avdekker brudd på lover og forskrifter, underbygger vår bekymring for tjenestens juridiske kompetanse. Vi må spørre oss hvordan dette kan skje i et forvaltningsorgan med et særdeles viktig samfunnsoppdrag?» skriver hun.

I 2020 opprettet statsforvalterne 564 saker, noe som er en nedgang fra 718 i 2019. Det pekes på en anbefaling fra Helsetilsynet om å heve terskelen for å opprette saker grunnet behov for å omprioritere ressursene under koronapandemien som en mulig årsak til nedgangen.

Det ble konstatert lovbrudd i 53 prosent av de vurderte sakene.

Helsetilsynet skriver at i tilsynssakene var 86 prosent av vurderingene rettet mot den kommunale barneverntjenesten, de øvrige mot institusjoner og Bufetat.

Barn var kilde i 13 prosent, mor/far i 35 prosent, fosterforeldre i 6 prosent, annen privatperson i 8 prosent og advokat i 11 prosent av sakene.

Juridisk kompetanse

Gram-Knutsen mener en ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og et middel til å oppnå riktig vedtak.

«De prosessuelle reglene og barnevernsloven skal være en forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk. En ny barnevernslov alene løser dessverre ikke problemet. Hva hjelper det med en ny lov hvis det mangler juridisk kompetanse til å forstå den?»

Hun mener det må flere ressurser og mer kompetanse inn i tjenesten, og at det handler om barn og foreldres rettssikkerhet.

«De fleste barnevernspedagoger er samvittighetsfulle, dedikerte og opptatt av å gjøre en god jobb. De er trent i å vurdere «barnets beste», men har ikke den juridiske forankringen som skal til for å forstå lovverket og drive rettsanvendelse. Når lovbrudd forekommer i barnevernet, skyldes det ofte mangel på juridisk kompetanse. Svaret er derfor tverrfaglig kompetanse, der juristene inngår som en viktig ressurs» skriver Gram-Knutsen.

Sterk kritikk av barnevernet i rapport

En granskningsrapport av ti særlig konfliktfylte barnevernssaker i Bergen kommune, konkluderte i 2020 blant annet med manglende etterlevelse av krav til myndighetsutøvelse i ni av de ti undersøkte sakene.

Den såkalte Fjeld-rapporten var resultatet av at bystyret i Bergen i 2018 bestemte seg for å nedsette et utvalg som skulle se på ti konfliktfylte barnevernssaker med formål om å se på hva som kunne vært gjort annerledes for å redusere konfliktnivået. Utvalget ble ledet av Rune Fjeld.

Hovedkonklusjonen er at «det er systematiske problemer i norsk barnevern som det haster med å løse.»

– De mest alvorlige utfordringene er at vi finner barn som ikke har fått hjelp. De har ikke blitt lyttet til, og det har ikke blitt foretatt undersøkelser når de forteller at de lever under alvorlige livsforhold, sa Rune Fjeld til NRK da rapporten ble lansert i fjor.

Utvalget spør om det er grunnleggende svakheter ved rolleforståelsen i barnevernet, og peker på at hjelperollen fremstår som sentral ved utøvelsen av arbeidet som hjelpebarnevern.

«I slike situasjoner har kravene til myndighetsutførelse, f.eks. i form av å etterleve sentrale rettssikkerhetsgarantier, en tendens til å bli praktisert svakere enn når det gjelder vedtak av mer alvorlig karakter og virkning for foreldrene» skriver de.

Utvalget mener dette synes å skape en uklar rolleforståelse hos saksbehandlerne ved at «det blir en svak eller manglende forståelse av rollen som myndighetsutøver, med skjerpede krav til saksbehandling når det oppstår uenighet og konflikt med foreldrene.»

Utvalget mener det kan virke som saksbehandlerne forblir i det de kaller en hjeperolle også i saker hvor det er viktig å «oppfylle grunnleggende krav il rettssikkerhet».

Rapporten peker på flere mulige årsaker til at dette skjer, blant annet manglende kunnskap og bevissthet. At det er slik de har lært å jobbe pekes også på som en mulig årsak. Rapporten trekker frem at det er mer behagelig og konfliktfritt å være i en hjelperolle enn i en tydeligere myndighetsrolle som en mulig forklaring.

Forvaltningskompetanse

Fjeld-rapporten viser også «med tydelighet at barnevernstjenesten i betydelig grad ikke har tilfredsstilt kravene til å drive myndighetsutøvelse.»

Utvalget skriver videre at det er «vesentlige mangler når det gjelder forvaltningskompetanse og -forståelse på et område hvor det er avgjørende å ha kjennskap til og praktisere grunnleggende krav til rettssikkerhet, prosessuelt og materielt, for sakens parter».

– Det som er alvorlig i de sakene vi har sett på, er at barn og foreldre er unndratt viktige rettssikkerhetsverdier, og slik kan vi ikke ha det, sa Fjeld til NRK.

Videre har utvalget funnet det de kaller «vesentlige mangler» ved avgjørelsesprosessen, med uklarhet om hvilket faktum barnevernstjenesten har lagt til grunn og hvilke vurderinger den har foretatt.

«Det er ytterst alvorlig at barnevernstjenesten i flere saker enten ikke har involvert barnet eller tatt på alvor det barnet har forklart, til tross for informasjon som tilsa at barnet hadde en sterkt bekymringsfull omsorgssituasjon.»

I den ene saken hvor utvalget mener det var foretatt tilfredsstillende behandling av saken dreide konflikten seg om uenighet om vurdering av barnets omsorgssituasjon, og ikke om barnevernets behandling av saken. 

«Saken viser at med en kompetent saksbehandler og tydelig styring og oppfølging i saken, lar det seg gjøre å få til en behandling av saken som ivaretar partenes interesser, samtidig som hovedfokuset er på barnets beste» heter det i rapporten.

Videre påpekes det at barnevernstjenesten sjelden fanger opp at foreldre eller barn er misfornøyde med deres behandling av saken. Tjenesten har også i liten grad brukt konfliktene til å vurdere sitt eget arbeid.

Lignende funn

Fjeld-rapporten trekker også frem at det for utvalget har blitt presentert som at det i stor grad er opp til saksbehandler å ta opp det vedkommende ønsker veiledning av leder om.

«Når det er opp til saksbehandler å ta opp forhold det er behov for veiledning om, er det en risiko for at viktige forhold likevel ikke fanges opp» påpeker de.

«Utvalget vil videre understreke at manglene vi har påpekt heller ikke er fanget opp ved den overordnete styringen. Det er grunn til å spørre om den delen av styringen derved har riktig innretning slik at vesentlige feil og svakheter blir fanget opp» står det i rapporten.

Utvalget påpeker at de kun har undersøkt ti saker, og at gjennomgangen ikke gir konkret informasjon om den generelle situasjonen i barnevernstjenestene i Bergen kommune.

Det pekes imidlertid på en rekke undersøkelsen som har hatt lignende funn, og utvalget mener rapporten peker på forhold som «sannsynligvis er relevante ut over de aktuelle sakene som har vært vurdert.»

 Utvalget trekker frem at noen av problemstillingene de har sett på ligger noe tilbake i tid og at det kan argumenteres for at situasjonen ikke er den samme i dag.

«Utvalgets analyse antyder imidlertid at det er noen grunnleggende utfordringer i barnevernet som også gjelder for Bergen kommune» skriver de.

Det pekes igjen på tidligere undersøkelser og tilstandsrapporter. Det vises blant annet til en rapport vedrørende 1123 barn fra 16 barnevernstjenester, hvor det blant annet kom frem at det var «en stor andel barn som det ikke var snakket med.»

«Saksbehandlerne hadde snakket med barna kun i 60 prosent av sakene, og altså ikke snakket med barn i 40 prosent av sakene.»

«Utvalget har også erfart at i de fleste samtaler med representantene for barnevernstjenesten fremkom det en manglende forvaltningsforståelse og -kunnskap. Dette samsvarer med Bergen kommunes, v/ Etat for barn og familie, egen rapport av 28.11.2019 fra egenkontroll med to av barnevernstjenestene i kommunen. I et flertall av sakene som er undersøkt, er kommentert at det i journalen er sparsomt med barnevernsfaglige vurderinger.»

– Alarmerende

Benedticte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet Kommune, har kalt funnene i Fjeld-rapporten «alarmerende».

– I Fjeld-rapporten påpekes det at barnevernspedagogene jobber utfra en terapeutisk metode, med svak eller manglende forståelse av rollen som myndighetsutøver. Saksbehandlerne har ikke vært seg bevisst at som myndighetsutøver er det skjerpende krav til saksbehandlingen.

– Fjeld-utvalget konkluder med at fraværet og mangler i forvaltningsutøvelsen har ført til at både foreldre og barn har lidd rettstap og vært unndratt viktige rettsikkerhetsgarantier.

Hun mener jurister bør være obligatoriske ute i tjenesten.

– Jurister i forvaltningen er innbyggernes rettsikkerhetsgarantister og en svært viktig faktor for å øke kvaliteten i det norske barnevernet.

Ledige stillinger:

Nasjonalmuseet
Søknadsfrist: 
26.09.2021
NAV
Søknadsfrist: 
27.09.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Universitetet i Bergen
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Trøndelag statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
07.10.2021
NTNU
Søknadsfrist: 
07.10.2021
Skattedirektoratet
Søknadsfrist: 
11.10.2021
Norges Farmaceutiske Forening
Søknadsfrist: 
20.10.2021