- Jurister har ganske like ønsker for karrieren, men flere menn enn kvinner havner i toppstillinger

Likestillingsforsker Sigtona Halrynjo skrev i 2010 en doktorgrad med data fra blant annet 1198 jurister hentet inn i 2007. Der så hun blant annet på hvor i karriereløpet menn rykker fra kvinnene, og hvilke ønsker og ambisjoner de har i starten av karrieren.

Nå jobber hun med en lignende karriereundersøkelse blant jurister, bestilt av kvinneutvalget i Juristforbundet. Resultatene vil være klare i starten av mai.

– Hva har skjedd siden sist? I Juristforbundet måler vi jo lønn hvert år gjennom lønnsundersøkelsen, men hva med karrieremål, antall kvinner i toppstillinger og likestilling på hjemmebane? spør Farah Ali, leder for forbundets kvinneutvalg og initiativtaker til undersøkelsen.

– Det bli flere og flere kvinnelige jurister og de kvinnelige jusstudentene har vært i flertall i en god del år nå. Gjenspeiles dette i arbeidslivet og hvordan påvirker det mulighetene?, undrer hun.

Ettersom ikke alle resultatene er klare og kvalitetssikret er det lite Ali kan si om undersøkelsen foreløpig, men hun forteller at det på noen områder faktisk ser ut til å ha vært en negativ utvikling.

– Det er overraskende og leit.

– Vi ser at kvinner og menn har ganske like ønsker for karrieren i utgangspunktet, men at det likevel er slik at flere menn enn kvinner havner i toppstillinger og også at menn har høyere lønn enn kvinner i tilsvarende stillinger.

Karriere senere?

Da hun skrev doktorgraden, fant Sigtona Halrynjo ut at det ikke var noen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn i preferanser for karriere (hvor viktig jobben er etc.) uansett om de hadde barn eller ikke. 

Blant jurister var det imidlertid en kjønnsforskjell i preferanse for å bli partner, det var viktigere for menn.

– Men bortsett fra ønsket om å bli partner, var det ikke noe kjønnsforskjell i synet på jobb, ansvar og lønn. Det var naturlig nok en sammenheng mellom preferanse for karriere og faktisk karriere, men menns faktiske karriereforsprang kan ikke forklares med kjønnsforskjell i preferanser, sa Halrynjo til Juristen i fjor.

Farah Ali sier hun ønsker å tro at menn er mer delaktige på hjemmefronten enn for 15 år siden, men er redd kvinnene fortsatt står for størsteparten av planlegging og logistikk på hjemmebane.

– Det har vært mye snakk om at kvinnene faller av karrierestigen når de får barn, eller velger andre type juristjobber etter at de får familie. Er det fortsatt slik eller har det skjedd noe? Gjør kvinnene karriere senere enn mennene eller faller de av for godt?, spør hun.

– Vi håper at vi basert på undersøkelsen kan gi noen svar og at vi også kan gi mer konkrete karriereråd til kvinnelige jurister, sier hun.

Likestilling og hjemmekontor

Det siste året har ført med seg store endringer i arbeidslivet, og flere har uttalt seg om hvordan en hjemmekontortilværelse kan påvirke likestillingen på både godt og vondt.

Noen har pekt på at en del kvinner ender opp med mer husarbeid og flere oppgaver knyttet til barn, mens andre forteller om menn som har måttet ta mer ansvar fordi flere kvinner oftere jobber i samfunnskritiske jobber som ikke kan utføres hjemmefra.

For jurister, hvor de aller fleste har sittet mye på hjemmekontor, tror Farah Ali at situasjonen nok ikke er ideell i lengden.

– Jeg tror det har gitt noe positiv effekt. Menn er ofte flinkere til å fremsnakke seg selv, mens under pandemien har det blitt mindre fremsnakk av seg selv ved kaffeautomaten og kanskje mer tydelig hva man leverer. Det er jeg sikker på at er positivt for mange kvinner, tror hun.

Hun er likevel redd en del kvinner risikerer å bli enda mer usynlige når arbeidshverdagen går mer tilbake til normalen.

– Noen undersøkelser tyder på at kvinner i større grad enn menn ønsker å benytte seg mer av hjemmekontor også etter pandemien. Hvis mennene strømmer tilbake på kontorene for å fremsnakke seg selv, mens kvinnene jobber mer hjemme kan det bli problematisk.