Peter Frølich (H). (Foto: Stortinget)

Stortinget sier ja til domstols­reformen: - Stor glede å kunne krone tre års arbeid med seier

Sterke påstander og steile politiske fronter. Dette reflekterte debatten da domstolsreformen var tema i Stortinget denne uken. Torsdag fattet flertallet vedtak som åpner for igangsetting av store endringer i domstols-Norge.

Torsdag, 10. desember 2020 - 16:53

Et knapt flertall på 45 stortingsrepresentanter fra Frp, Høyre, Venstre og KrFstemte for regjeringens forslag, mens 42 stortingsrepresentanter fra opposisjonen stemte mot.

– Endringer skaper alltid bråk, sier Høyres justispolitiske talsmann, Peter Frølich, som uttrykte stor glede over stortingsflertallets ja til reformen.

– Dette er den viktigste domstolsreformen i moderne tid. Det er en stor glede å kunne krone tre års arbeid med seier, sier han til Juristen.

– Reformen gir økt rettssikkerhet, mindre administrasjon, lavere saksbehandlingstid og flere dommere. Om man vil være populist må man aldri gjennomføre reformer. Endringer skaper alltid bråk. Men noen må ta ansvar, selv om det koster, sier Frølich som mener domstolsreformen har et solid fundament.

– I mine syv år på Stortinget har jeg aldri sett en reform med sterkere faglig støtte. Det er utrolig at så mange politikere på venstresiden lukker øynene for hva det store flertallet av dommere og tunge faginstanser anbefaler, sier Frølich.

Fra 60 til 23 tingretter

Endringene som regjeringen mener er nødvendig for å effektivisere domstol-Norge innebærer at 60 tingretter reduseres med 37, men uten at noen av rettslokalene skal fjernes.

Tingrettene som blir igjen etter vedtaket får en større rettskrets, og der tingrettene avvikles skal rettsbygningene opprettholdes som rettssted med tilnærmet lik bemanning.

Også dagens jordskifteretter som er 34 i antall, reduseres med 15.

– Frigjøres tid til dømmende arbeid

Sorenskriverne ved disse rettsstedene mister sine titler og fortsetter som tingrettsdommere, noe justisminister Monica Mæland la vekt på i sitt innlegg i Stortinget tirsdag.

– Når vi får langt færre sorenskrivere så frigjøres deres tid til dømmende arbeid, noe som vil innebære en solid styrking av domstolene og betyr at folk vil oppleve kortere tid før deres saker er behandlet, sa Mæland, som understreket at rettsstedene skal fortsette å eksistere.

– Denne endringen vi nå gjør i domstolene innebærer en betydelig styrkelse av rettssikkerheten, sa hun.

– Lite er egentlig klart

Sp, Ap og SV har imidlertid ikke tenkt å gi opp sin kamp mot den endring av domstolstrukturen som regjeringen ønsker, og har – om nødvendig – varslet omgjøring av endringer regjeringen gjør, etter et eventuelt regjeringsskifte høsten 2021.

Jenny Klinge sier til Juristen at Sp, Ap og SV mener vedtakene i stortinget torsdag ikke innebærer at forslag til ny domstolstruktur er vedtatt.

– Vi mener stortinget i dag ikke vedtok noen strukturendring, da det ikke er lagt inn noe i forslagene som tilsier at ny struktur er vedtatt. Det står jo noe i selve proposisjonen, men vi stemte ikke for eller mot forslagene fra regjeringen til struktur, og det har også kommet opp mange løfter fra regjeringspartiene og Frp i forbindelse med det som til slutt ble et forlik mellom dem, der også domstolene var inkludert, sier Klinge.

– Derfor er egentlig lite klart, og jeg mener Domstoladministrasjonen ikke kan begynne å jobbe før regjeringen har sørget for mange lovendringer, for eksempel fordi de har lovet at ingen domstoler skal legges ned og at det ikke skal være hovedsete i de nye, større domstolene, fordi rettsstedene skal være likeverdige. Det er for eksempel ikke hjemlet i lov eller forskrifter at det kan finnes flere domstoler innenfor en rettskrets, sier Klinge.

Etter at stortingsflertallet fattet vedtak som åpner for endringer i domstolene fremmet Sp, Ap, og SV følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et endelig forslag til endringer i domstolstrukturen og endringer i rettskretsene i samsvar med praksis om at mindre endinger skal legges fram for Stortinget og større endinger skal legges fram som egen sak, der konsekvensene av vedtak fattet i Stortinget knyttet til Innst. 134 L (2020-2021) om Prop. 11 L (2020-2021) på forhånd er utredet og sendt på høring».

Forslaget ble forkastet med 45 mot 42 stemmer.

Store spenninger

Så mange stortingsrepresentanter ønsket å si sitt om regjeringens forslag i domstolsreformen at behandlingen som startet i Stortinget tirsdag 8. desember, ikke kunne sluttføres samme dag, men måtte overføres til votering torsdag 10. desember.

En tid hersket sågar usikkerhet om Stortinget kunne fatte vedtak i saken. Dette etter at det ble fremsatt påstander fra flere stortingsrepresentanter fra opposisjonspartiene om at regjeringens forslag til endret domstolstruktur er i strid med Grunnloven, og at forholdet til Grunnloven derfor måtte utredes grundigere. De krevde at saken ble utsatt i påvente av en grundigere utredning, men dette ble nedstemt.

De store spenningene som lenge har rådet mellom de ulike partiene om tingrettene i domstolstruktur-saken, og som kom til uttrykk i Stortinget tirsdag, ble beskrevet i Juristens i siste temanummer om domstolene som kom ut tidlig i desember. Dette er synspunkter de helt eller delvis gjentok under debatten i Stortinget.

– Jubelen sto i taket i mai

Justiskomiteen avga sin innstilling til Stortinget 3. desember, og debatterte saken 8 desember, før regjeringens forslag til domstolstruktur ble vedtatt i dag. I forkant av stortingsbehandlingen sa Jenny Klinge til Juristen at Sp ville “få frem hva konsekvensene av regjeringens domstolsreform”.

– I forslaget fra regjeringen er 37 tingretter og 15 jordskifteretter foreslått nedlagt, så disse domstolene slutter jo å eksistere som domstoler selv om de skal opprettholdes som rettssteder inntil videre. Det innebærer at mange domstoler mister domstolstatusen sin, den stedlige domstollederen sin og ikke minst at nedlegging kan gjøres av DA. Nedlegging av rettssteder skal ikke til Stortinget, slik nedlegging av domstoler skal, sa Klinge.

– Jeg mener domstolsreformen til regjeringen er et første steg mot at rettstaten og juridiske miljø blir veldig mye fjernere for folk. Vi vet jo at det er vanskelig å få advokater til å etablere seg langt fra tingretter, så tingretter spredt rundt om i landet vårt er positivt også for at folk og næringsliv skal ha tilgang på advokatbistand, sa hun.

– Senterpartiet sprer et falskt narrativ

I forkant av stortingsbehandlingen sa Peter Frølich til Juristen at “Sp sprer et falskt narrativ” om reformen, noe han gjentok under debatten på Stortinget.

– Jeg tror Sp har hatt minst 150 medieoppslag rundt omkring i landet. De produserer en rekke forskjellige kronikker og innlegg, og sender disse land og strand rundt i en bombardementstaktikk, og det er effektivt, men de sprer et falskt narrativ – rett og slett en falsk historiefortelling.

– I løpet av mine syv år på Stortinget har jeg aldri opplevd en så organisert desinformasjonskampanje. Jeg vedgår at det er ting å diskutere i denne reformen, men jeg synes alle debattene har vært frakoblet virkeligheten. Eksempelvis har jeg måttet bruke masse tid og krefter på å formidle til folk at domstolene ikke skal stenge ned. Bruke mye energi på å fortelle at ingen dommere mister jobben. Berolige med at det faktisk ikke er grunnlag for noen advokatflukt fordi alt blir som før.

– I mange tilfeller vil rettsaktiviteten ved enkelte tinghus øke som følge av at vi nå desentraliserer saksbehandlingen, og mange steder flytter saker fra byen og ut til distriktene, sa Frølich til Juristen.

Til den krasse kritikken fra Jenny Klinge, sa Frølich:

– Den reflekterer jo to helt vilt forskjellige oppfatninger av virkeligheten. Det fine med virkeligheten er imidlertid at den på et tidspunkt innhenter alle, og jeg må si jeg gleder meg veldig når våren kommer og vi forhåpentlig kan begynne å bevege litt på oss. Da går det an å reise rundt til domstolene og se at de fortsatt er vidåpne, se at de har rettsaktivitet, like mange ansatte dommere, samt at advokatene fortsatt opererer ved alle de ulike tinghusene – stikk i strid med det inntrykker Senterpartiet har skapt.

– Opplever du at den sterke aktiviteten fra Senterpartiet mot strukturreformen er et forsøk på å spille på en bølge i befolkningen som kanskje nå går mot sentralisering av flere offentlige institusjoner?

– Ja, absolutt. Det er helt soleklart. De har nådd 20 prosent på å spille opp på den historiefortellingen. Så blir det interessant når folk oppdager at det ikke blir sånn i realiteten. Da håper jeg at Senterpartiet vil stå til ansvar for retorikken og fortellingene de har stått for.

– Her er det ganske steile fronter mellom dere og Senterpartiet?

– Ja. I mange tilfeller er det jo reell uenighet om vi skal ha en viss moderat sentralisering eller ikke. Men her er det på en måte påstandene så ville og frakoblet virkeligheten at jeg aldri har opplevd maken, sa Frølich til Juristen, som også avviste at det skulle være en hastebehandlet sak.

– Til Senterpartiets argument om hastebehandling må jeg si at jeg faktisk har problemer med å komme på en mer grundig utredet sak. Den er utredet og trippelhørt,  i tillegg til all offentlig debatt som har vært rundt domstolstrukturen, og den har en helt vanlig saksbehandlingstid i Stortinget. Samme saksbehandlingstid som vi for eksempel bruker på å vedta et statsbudsjett på 1,4 trillioner. Senterpartiets påstand om at dette er et hastverksarbeid er så meningsløst at jeg har problemer med å ta det alvorlig.

– Hva med påstanden om at dette vil føre til færre tingretter, med rettssteder rundt om i andre bygg, og at disse byggene og rettsstedene kommer til å forsvinne?

– Det kan rett og slett ikke skje. Nedleggelser av rettssteder i fremtiden skal avgjøres av Stortinget, ikke av Domstolsadministrasjonen. Detter er skremselspropaganda fra Senterpartiet for å underminere Domstoladministrasjonen og for å trekke deres intensjoner i tvil, sa Frølich.

Han sier det er én stor endring som ligger inne i regjeringens forslag:

– Det blir færre sorenskrivere, og litt mer effektiv administrasjon. Men det har aldri skadet.  Det er utelukkende en fordel at sorenskrivere kan bruke litt mindre tid på administrasjon og litt mer tid på dømmende virksomhet. Jeg tror også dessverre at litt av forklaringen til den lokale motstanden ligger der. Det er ikke alle sorenskrivere som er happy med at de kanskje ikke lenger vil kunne være sorenskrivere, og det forstår og respekterer jeg. Det er en helt fair sak.  Men det legitimerer ikke å fare med skremselspropaganda av den grunn.

– De må gjerne frykte hva vi holder på med, men de må også gjerne lytte til de svarene vi gir, sier Frølich.

– Må skje etter en helhetlig prosess

Kort tid før behandlingen i Stortinget spurte vi også Arbeiderpartiets Lene Vågslid, som er leder av Stortingets justiskomite, hvordan hun opplevde Frps håndtering av saken:

– Vi er skuffet og provoserte over at de forlot en enighet så lett. Vi var enige om at det fantes andre muligheter, for å tydeliggjøre loven slik at man oppnådde bedre fleksibilitet enn i dag. Vi ønsker en moderne domstol som er desentralisert, en domstol som er langt mer digital og hvor lovverket gjøres mer fleksibelt for deling av dommere blant annet, sa Vågslid. Hun gjentok sin skuffelse over Frp i Stortinget.

Per-Willy Amundsen ga i Stortinget i tirsdag følgende forklaring på at Frp først inngikk avtale med Ap, Sp og Sv om å stemme mot regjeringens forslag, for så å trekke seg fra den:

– Det pågikk flere parallelle prosesser om domstolstruktur. Vi ønsket å stoppe dette. Dersom Stortinget skal avgjøre så må det skje etter en helhetlig prosess. Vi ville se en helhetlig strukturprosess før vi kunne gå god for endringene. Nå har vi diskutert oss fram til en løsning sammen med regjeringspartiene.

– Vi oppnår det som er grunnleggende for reformen, rettssikkerhet for folk flest, og riktig bruk av ressursene, samtidig som at folk flest der ute kan følge seg trygge på at de har en lokal domstol og at de har de samme tjenestene som de har i dag. Nå er jeg veldig glad for reformen og står 100 prosent bak den og er sikker på at det er til det beste for landet.

– Det er ikke riktig at man ikke ivaretar dommerstillingene på de små rettsstedene og jeg føler meg trygg på at justisministeren kommer til å følge opp ivaretakelse av rettsstedene, sa Amundsen.

Her ligger forslaget og oversikt over behandlingen i Stortinget.

Ledige stillinger:

Sykkylven kommune
Søknadsfrist: 
04.08.2021
SKOLELEDERFORBUNDET
Søknadsfrist: 
08.08.2021
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
08.08.2021
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
08.08.2021
Oslo kommune
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Avdeling for Kvalitet og virksomhetsstyring, Direktørens stab
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Oslo kommune, Kommunerevisjonen
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Kristiansand Kommune
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Skattedirektoratet
Søknadsfrist: 
16.08.2021
Jernbanedirektoratet
Søknadsfrist: 
18.08.2021
Helse Vest RHF
Søknadsfrist: 
23.08.2021
The EFTA Surveillance Authority (ESA)
Søknadsfrist: 
31.08.2021