Regjeringen har levert sin proposisjon til Stortinget om domstolstruktur.
Det anbefales her å endre rettskretsene og opprettholde dagens rettssteder, når Stortinget inviteres til å drøfte organiseringen av tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Det foreslås samtidig en hjemmel for å regulere hvor saker skal behandles når det er flere rettssteder i samme rettskrets.
Regjeringen anbefaler å utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser, men beholde alle dagens rettssteder. Når det gjelder lagmannsrettene, anbefales det å endre enkelte rettskretser.
«En utvidelse av rettskretsene vil gi mer fleksible organisasjoner med sterkere fagmiljøer», heter det.
Større organisasjoner vil bedre ressursutnyttelsen og gjøre det mulig å utnytte effektiviseringspotensialet, mener Regjeringen, som også viser til at større rettskretser være i tråd med Særdomstolsutvalgets anbefalinger for behandling av foreldretvister etter barneloven og saker om tvang etter barnevernloven.
«Dersom rettskretsene ikke utvides, vil det etter departementets syn være nødvendig å samle disse barnesakene i utvalgte tingretter. En slik samling vil imidlertid svekke de mindre tingrettene som organisasjoner, fordi barnesakene utgjør en stor del av disse domstolenes saksportefølje», heter det i proposisjonen.
Det foreslås også endringer i domstolloven for å regulere hvor saker skal behandles når en domstol har flere rettssteder.
«Dette forslaget vil sikre at hensynet til nærhet til brukerne ivaretas også i en ny domstolstruktur», heter det.
I mai ble det klart at Ap, FrP, Sp og SV sier nei til forslaget om å redusere antall rettskretser i Norge.
Det gjelder også det alternative forslaget om å beholde alle rettslokalene, men likevel redusere antall kretser. De fire partiene, som har flertall på Stortinget, gjorde det klart at de kommer til å stemme imot dette.
Daværende leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, sa den gang til Juristen at det er urealistisk å tro det kommer nok midler til å drive retts-Norge på en god måte og samtidig beholde dagens struktur og antall kretser.
– Å fortsette med gammel struktur vil koste svært mye hvis vi skal løse samfunnsoppdraget vårt skikkelig, mente Larssen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Eldre mennesker, og de med dårlige norskkunnskaper, er blant gruppene som vil rammes særlig hardt, da de risikerer å godta standardvilkår de ikke innser rekkevidden av, skriver Christoffer Saltnes Gundersen i Jussbuss.
- Byen som aldri sover er tom for mennesker, sier han.
I Shanghai er hverdagen til advokat Therese Trulsen mer tilbake til normalen. Men skal hun på kino eller restaurant må hun temperaturmåles og vise helseapp.
Omvendt voldsalarm tas i bruk i økende grad i Norge, viser ny NOVA-rapport. Men rapporten inneholder også informasjon om en mulig motvilje i politiet, og særlig innen påtale, mot å bruke straffereaksjonen.
Men i Oslo kommune ble det ikke gjennomslag for en endring av lønnssystemet. – Vi konstaterer at det kreves kraftigere virkemidler for å få nå gjennom hos kommunen, sier forhandlingsleder.
Jusforskere på Uio med ny blogg om trygdeskandalen
Fysikeren Stephen Hawking siteres på at vellykket utvikling av kunstig intelligens (KI) vil være «the biggest event in human history. Unfortunately, it might also be the last», skriver Eyolf Aarø.
Regjeringen har levert sin proposisjon til Stortinget om domstolstruktur.
Rapport om tilgang til rettshjelp anbefaler rettshjelpssentre.
I statsbudsjettet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Spesialenheten for politisaker med 6 millioner kroner.
Det siste halvåret har det blitt tydeligere for mange flere at fagorganisasjonene utgjør en viktig samfunnspilar. Det er fristende å si at arbeidstakerorganisasjonene er den «femte» grunnstenen i rettsstaten, skriver advokat Ragnhild Bø Raugland.
Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad er glad for nye dommerstillinger og økt digitalisering – men sier det teknologiske etterslepet i domstolene er betydelig.
Politijuristene mener det enten må eget budsjett til eller en telling av påtalejurister på lik linje med politihøgskoleutdannede for at de skal være trygge på at dette gir reell effekt.
En synliggjøring av påtalemyndigheten i politiet, men fortsatt ikke som egen budsjettpost, sier justisministeren.
