Proposisjon levert: Fortsetter prosessen om domstolstruktur
Regjeringen har levert sin proposisjon til Stortinget om domstolstruktur.
Det anbefales her å endre rettskretsene og opprettholde dagens rettssteder, når Stortinget inviteres til å drøfte organiseringen av tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Det foreslås samtidig en hjemmel for å regulere hvor saker skal behandles når det er flere rettssteder i samme rettskrets.
Regjeringen anbefaler å utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser, men beholde alle dagens rettssteder. Når det gjelder lagmannsrettene, anbefales det å endre enkelte rettskretser.
«En utvidelse av rettskretsene vil gi mer fleksible organisasjoner med sterkere fagmiljøer», heter det.
Barnesaker
Større organisasjoner vil bedre ressursutnyttelsen og gjøre det mulig å utnytte effektiviseringspotensialet, mener Regjeringen, som også viser til at større rettskretser være i tråd med Særdomstolsutvalgets anbefalinger for behandling av foreldretvister etter barneloven og saker om tvang etter barnevernloven.
«Dersom rettskretsene ikke utvides, vil det etter departementets syn være nødvendig å samle disse barnesakene i utvalgte tingretter. En slik samling vil imidlertid svekke de mindre tingrettene som organisasjoner, fordi barnesakene utgjør en stor del av disse domstolenes saksportefølje», heter det i proposisjonen.
Det foreslås også endringer i domstolloven for å regulere hvor saker skal behandles når en domstol har flere rettssteder.
«Dette forslaget vil sikre at hensynet til nærhet til brukerne ivaretas også i en ny domstolstruktur», heter det.
Opposisjonen sier nei
I mai ble det klart at Ap, FrP, Sp og SV sier nei til forslaget om å redusere antall rettskretser i Norge.
Det gjelder også det alternative forslaget om å beholde alle rettslokalene, men likevel redusere antall kretser. De fire partiene, som har flertall på Stortinget, gjorde det klart at de kommer til å stemme imot dette.
Daværende leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, sa den gang til Juristen at det er urealistisk å tro det kommer nok midler til å drive retts-Norge på en god måte og samtidig beholde dagens struktur og antall kretser.
– Å fortsette med gammel struktur vil koste svært mye hvis vi skal løse samfunnsoppdraget vårt skikkelig, mente Larssen.
