Regjeringen har levert sin proposisjon til Stortinget om domstolstruktur.
Det anbefales her å endre rettskretsene og opprettholde dagens rettssteder, når Stortinget inviteres til å drøfte organiseringen av tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Det foreslås samtidig en hjemmel for å regulere hvor saker skal behandles når det er flere rettssteder i samme rettskrets.
Regjeringen anbefaler å utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser, men beholde alle dagens rettssteder. Når det gjelder lagmannsrettene, anbefales det å endre enkelte rettskretser.
«En utvidelse av rettskretsene vil gi mer fleksible organisasjoner med sterkere fagmiljøer», heter det.
Større organisasjoner vil bedre ressursutnyttelsen og gjøre det mulig å utnytte effektiviseringspotensialet, mener Regjeringen, som også viser til at større rettskretser være i tråd med Særdomstolsutvalgets anbefalinger for behandling av foreldretvister etter barneloven og saker om tvang etter barnevernloven.
«Dersom rettskretsene ikke utvides, vil det etter departementets syn være nødvendig å samle disse barnesakene i utvalgte tingretter. En slik samling vil imidlertid svekke de mindre tingrettene som organisasjoner, fordi barnesakene utgjør en stor del av disse domstolenes saksportefølje», heter det i proposisjonen.
Det foreslås også endringer i domstolloven for å regulere hvor saker skal behandles når en domstol har flere rettssteder.
«Dette forslaget vil sikre at hensynet til nærhet til brukerne ivaretas også i en ny domstolstruktur», heter det.
I mai ble det klart at Ap, FrP, Sp og SV sier nei til forslaget om å redusere antall rettskretser i Norge.
Det gjelder også det alternative forslaget om å beholde alle rettslokalene, men likevel redusere antall kretser. De fire partiene, som har flertall på Stortinget, gjorde det klart at de kommer til å stemme imot dette.
Daværende leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, sa den gang til Juristen at det er urealistisk å tro det kommer nok midler til å drive retts-Norge på en god måte og samtidig beholde dagens struktur og antall kretser.
– Å fortsette med gammel struktur vil koste svært mye hvis vi skal løse samfunnsoppdraget vårt skikkelig, mente Larssen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
