Regjeringen har levert sin proposisjon til Stortinget om domstolstruktur.
Det anbefales her å endre rettskretsene og opprettholde dagens rettssteder, når Stortinget inviteres til å drøfte organiseringen av tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene. Det foreslås samtidig en hjemmel for å regulere hvor saker skal behandles når det er flere rettssteder i samme rettskrets.
Regjeringen anbefaler å utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser, men beholde alle dagens rettssteder. Når det gjelder lagmannsrettene, anbefales det å endre enkelte rettskretser.
«En utvidelse av rettskretsene vil gi mer fleksible organisasjoner med sterkere fagmiljøer», heter det.
Større organisasjoner vil bedre ressursutnyttelsen og gjøre det mulig å utnytte effektiviseringspotensialet, mener Regjeringen, som også viser til at større rettskretser være i tråd med Særdomstolsutvalgets anbefalinger for behandling av foreldretvister etter barneloven og saker om tvang etter barnevernloven.
«Dersom rettskretsene ikke utvides, vil det etter departementets syn være nødvendig å samle disse barnesakene i utvalgte tingretter. En slik samling vil imidlertid svekke de mindre tingrettene som organisasjoner, fordi barnesakene utgjør en stor del av disse domstolenes saksportefølje», heter det i proposisjonen.
Det foreslås også endringer i domstolloven for å regulere hvor saker skal behandles når en domstol har flere rettssteder.
«Dette forslaget vil sikre at hensynet til nærhet til brukerne ivaretas også i en ny domstolstruktur», heter det.
I mai ble det klart at Ap, FrP, Sp og SV sier nei til forslaget om å redusere antall rettskretser i Norge.
Det gjelder også det alternative forslaget om å beholde alle rettslokalene, men likevel redusere antall kretser. De fire partiene, som har flertall på Stortinget, gjorde det klart at de kommer til å stemme imot dette.
Daværende leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, sa den gang til Juristen at det er urealistisk å tro det kommer nok midler til å drive retts-Norge på en god måte og samtidig beholde dagens struktur og antall kretser.
– Å fortsette med gammel struktur vil koste svært mye hvis vi skal løse samfunnsoppdraget vårt skikkelig, mente Larssen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Juristforbundet mener, i motsetning til flertallet i Rettshjelpsutvalget, at det bør innføres en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
– Så langt har vi fått meget god respons, både internt og eksternt, noe som selvfølgelig er svært gledelig og inspirerende for det fortsatte arbeidet. Dette sier Joachim Benno, lederen for Tech Forum. Forumet ble etablert i Juristforbundets regi høsten 2019.
- Det har hatt både positive og negative sider, sier hun.
Karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm gir fem tips til deg som er ny i jobben fra hjemmekontoret.
Kåring av 40 nye stjerner under 40. Fem jurister er med.
Det er valgt nytt styre i Juristforbundets seksjon for jurister ansatt i privat sektor.
Fylkesmannsembeta har stort sett vore organisatorisk uendra i hundre år. Vi har fått nye oppgåver inn, og noko har gått ut. Men stort sett har statens lokale representant vore uendra i lang tid. Hausten 2014 vart det slutt på det, skriver Hallvard Øren.
De startet som en forenende gruppe for jurister ansatt i industribedrifter og samler og videreformidler kunnskap til nytilsatte jurister innen sitt fagfelt. I over et halvt århundre har Industrijuristgruppen (IJG) blitt båret fram av sine medlemmer og er fortsatt i fullt driv. Nå forbereder gruppen sitt 50. årlige seminar.
Det er nødvendig å synliggjøre midlene Stortinget bevilger til påtalemyndigheten i politiet, skriver leder for Justiskomiteen på Stortinget.
Helsetilsynet ber departementet vurdere om sosialsaker bør prioriteres i saker for domstolene, på lik linje som saker for Trygderetten.
I en undersøkelse blant tillitsvalgte, gjennomført av forskningsinstituttet FAFO, svarer 20 prosent av de spurte at samarbeidsklimaet med ledelsen har blitt noe eller mye bedre under koronakrisen sammenlignet med perioden før pandemien rammet.
Av de oppimot hundre tillitsvalgte som har svart på Juristens undersøkelse svarer 67 prosent at de har jobbet med omorganisering det siste året. 57 prosent mener også disse sakene er blant de mest krevende å jobbe med som tillitsvalgt.
– Jeg ble tillitsvalgt fordi jeg brenner for det. Jeg har vært tydelig på rollen min, som er å ivareta medlemmenes interesser. Da er du ikke alltid populær. Du stiller ubehagelige spørsmål, og noen ganger står du alene.
- Det er mye uutnyttet potensiale i arbeidsmiljøundersøkelser, mener Jon Anders Lone, som har doktorgrad i organisasjonspsykologi.
