

Varslingsportal registrerer økt varsling om arbeidsmiljø
Portal som har opprettet en løsning som en rekke bedrifter har tatt i bruk, melder at den registrerer en økning i antall varsler som omhandler arbeidsmiljø under pandemien.
– Vi leverer løsningen til kunder som saksbehandler et varsel internt eller som setter det ut til eksterne saksbehandlere som for eksempel en advokat, sier Randi Hoff, som er en av gründerne bak varslings-portalen MittVarsel.no.
– Vi har ikke tilgang til våre kunders portaler men har oversikt over det totale antall saker som meldes inn i systemet, og vi ser en endring i antall og type av varslingssaker i perioden 1 april - 1 september, sier Hoff som forteller om følgende tendens i varsling av kritikkverdige forhold som omhandler:
- «arbeidsmiljø (trivsel, psykososialt)» har økt med 165% fra samme tid i fjor
- «brudd på etiske retningslinjer» har økt med 105 %
- «mobbing» har en økning på 37%
- «Rus» som viser en nedgang på 60%
- “svart arbeid/ korrupsjon” nedgang på 60%
- “seksuell trakassering” ned med 30%
Kan oppleve mer usikkerhet
Hoff mener en økning av varslingssaker kan skyldes at arbeidstakere opplever mer usikkerhet under pandemien.
– Mange ble permittert og mange har hjemmekontor. Ledere skal følge opp ansatte og samtidig innfri krav om resultater. Med flere på hjemmekontor vil leder naturligvis ha mindre tid til å følge opp den enkelte arbeidstaker. Situasjonen er ny for alle parter og det kan oppstå uavklarte situasjoner. Samtidig så kan et varsel ha en lengre historie. Vi ser at undersøkelser fra FAFO viser at 70% av saker om kritikk kritikkverdige forhold, skyldes destruktiv ledelse, sier Hoff.
– Med et større press på alle vil vi anta at flere ansatte kan oppleve en forsterkning av dårligere arbeidsmiljø, og at man nå bestemmer seg for å si fra. Det kan også være lettere å si fra når en får litt avstand fra egen leder, ved at en selv og/eller leder har hjemmekontor. Når man får avstand til den som skaper et destruktivt arbeidsmiljø, får en anledning til å tenke på hva som egentlig foregår, og deretter benytter anledningen til å si fra til dem som kan gjøre noe med situasjonen, sier hun.
Hoff forteller også at MittVarsel.no har gjort en egen kartlegging.
– For å verifisere tall ønsket vi å finne ut hvor mange som har anledning til å varsle og på hvilken måte. Kartleggingen er gjort via vår hjemmeside, HMS Norge, og på Facebook. Vi har kun fått 25 svar, men disse fordeler seg slik, sier hun:
Spørsmål som ble stilt i undersøkelsen:
På hvilken måte kan du varsle om kritikkverdige forhold hos din arbeidsgiver?
- 7 respondenter svarte at de kunne via en digital portal
- 8 svarte via e-post
- 1 svarte post (brev)
- 7 svarte vet ikke
– Dette er interessant, for her kan det virke som at 28% av arbeidsgivere ikke har lagt til rette for varsling om kritikkverdige forhold, eller at de ikke har informert ansatte om at det er mulig å si fra. Med tanke på at det veldig ofte ved varsling meldes fra om personsensitiv informasjon, så er det uheldig at man oppfordrer ansatte til å melde fra i en e-post dersom den ikke er kryptert, kommenterer Hoff.
Har du kjennskap til kritikkverdige forhold hos din arbeidsgiver?
- 11 svarer, ja jeg har varslet om det
- 6 svarer ja, men har ikke varslet
- 8 svarer nei
– Det viser seg her at mange av våre respondenter kjenner til at andre har opplevd, eller selv har vært utsatt for kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Det er urovekkende at 6 av 25 ikke har sagt fra om det. Fra erfaring vet vi at mange velger å ikke si fra fordi de er redd for negative sanksjoner, eller fordi de ikke orker å bli blandet inn i noe. Man blir sykemeldt, finner en ny arbeidsgiver eller avventer og ser, påpeker Hoff.
– I FAFO undersøkelser kommer det frem at 16% av arbeidsstokken kjenner til eller har selv opplevd kritikkverdige forhold i løpet av et år. Vi antar derfor at de som frivillig har valgt å svare på denne undersøkelsen har større interesse av å delta på undersøkelsen basert på egne erfaringer og interesse for tilrettelegging av varsling, og at det på bakgrunn av utvalget kommer frem en større andel av kritikkverdige forhold, sier Hoff.
Kjenner du til om arbeidsgiver tar varsling på alvor?
- 9 svarer ja, varsling er bra håndtert
- 12 svarer nei, arbeidsgiver tar ikke varsling på alvor
- 4 svarer vet ikke
– Her ser vi nok også et resultat av at utvalget som har svart på undersøkelsen er opptatt av arbeidsmiljø og varsling, og at det nok nettopp derfor at de har valgt å svare på undersøkelsen, sier Hoff.
Ledige stillinger:
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.