

Kraftsamling av industrijurister forbereder årsseminar nr. 50
De startet som en forenende gruppe for jurister ansatt i industribedrifter og samler og videreformidler kunnskap til nytilsatte jurister innen sitt fagfelt. I over et halvt århundre har Industrijuristgruppen (IJG) blitt båret fram av sine medlemmer og er fortsatt i fullt driv. Nå forbereder gruppen sitt 50. årlige seminar.
Vi har intervjuet juristen som var formann for gruppen i hele 21 år, Christian Stokke. Stokke har også laget en historisk bok om gruppen i anledning av at den i 2019 hadde eksistert i 50 år. Selv er han nå pensjonist, men kaster med glede et blikk over skulderen.
– I starten var det ikke så mange juridiske avdelinger i industriselskapene, og mange av dem var små. IJG var med på å utvikle industrijuristrollen over årene, og avdelingene og antall industrijurister vokste, sier Stokke.
Ett bevis på at han har vært med lenge, er at han er lykkelig eier av en Coctail-shaker, som deles ut til jubilanter som hedres etter deltakelse på 30 seminarer. Til nå er det kun Stokke, og hans kone, som har fått denne jubileumsgaven. Noe flere er det som er lykkelige eiere av et stort troll, som er hedersgaven du får hvis har vært medlem av Industrijuristgruppen og har deltatt på 25 seminarer. Om det at han fikk coctail-shakeren sier Christian Stokke:
– Jeg er ikke noen god drinke-mikser, så kanskje derfor!
Fyller hele hoteller
Det årlige seminaret, som har vært holdt rundt om på ulike høyfjellshoteller, er gruppens høydepunkt. Gruppens 50. seminar avholdes 11. – 14. mars neste år på Gudbrandsgard hotell på Kvitfjell.
Tilrettelegging for at seminardeltakerne kunne ha med sin familie har bidratt til at seminarene har blitt svært godt besøkt. En gang var i alt 250 møtte frem og nærmest fylte hotellet. Vi ønsker å vite mer om familieinkluderingen, og Stokke utdype via epost.
– Familiene var med fra starten. Advokatene fikk sine 10 timer med etterutdanning på vinterseminaret, men det ble laget plass for lang lunsjpause, ble kombinert med uteaktiviteter og det var hyggelige sammenkomster på kveldene og festmiddag på lørdag. Seminarene var og er absolutt barnerike. Slik fikk vinterseminaret sin identitet som faglig godt, hyggelig og inkluderende. Hvert seminar har sin egen seminarkomité, som går på rundgang etter dugnadsprinsippet, sier Stokke.
– I hvilke av de største industribedriftene jobber tradisjonelt sett flest av industrijuristgruppens medlemmer?
– Industrijuristgruppen har tradisjonelt rekruttert sine medlemmer fra de store landbaserte industriselskapene; offshore selskapenes advokater hadde og har sitt eget oljeseminar om enn noen var med hos oss også. Etter hvert tok vi med medlemmer fra andre selskaper i industriell skala som drev internasjonalt, som for eksempel i telekom.
– Hvilken betydning mener du det har hatt for jurister i industribedrifter at industrijuristgruppen ble etabler for over 50 år siden?
– Målet med IJG og vinterseminaret var å etterutdanne industriadvokater med emner og foredragsholdere skreddersydd for deres funksjon i selskapene. Mye kan læres over årene, men vi søkte å gi advokatene en fast track inn i teoretisk og praktisk industrijurist kunnskap ved at vi designet den faglige delen til det vi visste var særlig matnyttig kunnskap for deltakerne. Seminaret hadde fra starten et internasjonalt juridisk tilsnitt, også hva gjaldt jussens samhandling med strategisk kommersiell tenkning.
– I starten var det ikke så mange juridiske avdelinger i industriselskapene, og mange av dem var små. IJG var med på å utvikle industrijuristrollen over årene, og avdelingene og antall industrijurister vokste. IJG var med på å fokusere og fremme interessen for denne rollen, dvs at man kunne arbeide med et bredt spekter av juridiske problemstillinger under norsk og fremmed rett og så ha muligheten til å følge klientens (bedriftens) utvikling over årene. Slik ble advokaten mer langsiktig delaktig i sin rådgivning.
Formann i 21 år
– Mener du etableringen av industrijuristgruppen kan ha hatt betydning for industribedriftene i Norge generelt?
– De fleste store industribedriftene har høy eksportandel. Man berører mange forskjellige jurisdiksjoner og rettssystemer. Det å ha basiskompetanse på det området innomhus er av stor betydning for bedriftene. Selvsagt kan man kjøpe en viss basiskompetanse, men oftest gir det best resultat at den som utøver og/eller administrerer rollen kjenner til bedriftens indre liv; både kommersielt, funksjonelt og organisatorisk.
– Hvem er en typisk industrijurist?
– Det er så mangt: den ferske, den erfarne, den nyansatte advokat eller juridiske direktør, kvinne eller mann og også noen av dem med utenlandsk juridikum. IJG er i stor grad et møtested for nyansatte industrijurister. Men samtidig deltar hvert år mange av de juridiske direktørene i selskapene, sier Stokke.
Opp gjennom årene har antall medlemmer i Industrijuristgruppen variert, og lavest var deltakerantallet i 2004, med 35 deltakere. Medlemskriteriet ble lenge diskutert, og det ble vurdert utvidelse med advokater i bedrifter som ikke driver industri, men som har faglig felleskap med industrijuristene.
På 90-tallet kom Telenor-advokatene inn i gruppen. Da seminardeltakelsen og medlemsmassen rundt årtusenskiftet viste en nedadgående trend ble det besluttet å slippe inn flere, blant annet entreprenørjuristene. I sin bok skriver Christian Stokke blant annet:
«Noen år etter tok seminardeltakelsen seg opp og en ytterligere utvidelse av medlemskriteriet ble ansett som uønsket da man risikerte å bli så stor at arbeidet med å arrangere et seminar «på si» ville kunne bli for stort. Og dernest var det ikke mange fjellhotell som kunne ta imot en så stor forsamling som Industrijuristgruppen, for med familiene ble det behov for mange rom.
Medlemskriteriet i de sist reviderte statuttene fra 2013 lyder: «Som medlem kan bare opptas jurist som er ansatt i norsk industri eller norsk industriorganisasjon. Vedkommendes arbeid skal ved medlemsopptaket hovedsakelig være av industrijuridisk art, men medlemskapet kan etter søknad opprettholdes ved senere overgang til annen stilling hos samme arbeidsgiver.» Industrijuristgruppen har i den senere tid hatt rundt 300 medlemmer, skriver Stokke.
– Hvordan var det var å være formann i industrijuristgruppen i hele 21 år?
– Jeg var juridisk direktør i Elkem, og min forgjenger som ledet IJG i 18 år, Petter Romsaas, var også juridisk direktør i Elkem. Når den nåværende leder, Ole Garborg, også er juridisk direktør i Elkem, så skjønner man at det var et ansvar å føre IJG videre, men vel så mye en glede å lede gruppen i 21 år. 30 seminarer ble det på meg, og det med samme kone, Sissel, som ledsager!
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?