Bekymret for inter­nasjonale jus­studenter

Noen av de internasjonale jusstudentene i Norge har blitt sittende alene på små hybler uten sosialt nettverk, forteller professor Malcolm Langford.

Professor Malcom Langford. Foto: Tuva Bønke Grønning
Professor Malcom Langford. Foto: Tuva Bønke Grønning

Ved juridisk fakultet ved UiO får nå første-, og fjerdeårsstudenter på Master i Rettsvitenskap en kombinasjon av fysisk undervisning ved fakultetet og digital undervisning. For resten av jusstudentene, inkludert de internasjonale studentene, er all undervisning foreløpig nesten heldigital.

Professor Malcolm Langford er spesielt bekymret for de internasjonale studentene, mange av dem langt hjemmefra og med begrenset nettverk i Norge. 1 av 10 heltidsstudenter på fakultet i vår deltok i de internasjonale programmene eller var på utveksling.

- Jeg veileder en som kom hit fra Asia rett før koronapandemien. Hun har sittet mer eller mindre alene på en liten studenthybel uten nettverk i mange måneder, forteller Langford, som er senterleder for fakultets Centre for Experiential Legal Learning (CELL).

- Dette er en vanskelig situasjon for alle studenter som opplever at all undervisning blir digital, men de norske har gjerne et større nettverk og kanskje en jobb ved siden av studiene, sier han.

Gidske Dekker-Olsen

Langford mener de internasjonale studentene ble litt glemt i startfasen av pandemien, og en rapport han har utarbeidet sammen med Gidske Dekker-Olsen, studentlederen i muntligpilaren ved CELL, viser at mange opplevde å ikke få god nok informasjon.

- Det går mye på kommunikasjon og at de ikke har fått informasjon på engelsk. I tillegg har mange slitt med økonomi og manglende digitale hjelpemidler.

Dårlig informasjon

Gidske Dekker-Olsen forteller at hun raskt kom i kontakt med internasjonale studenter som slet da hun begynte å jobbe med rapporten «Online Teaching, International Students & Specialist Programmes».

De fleste oppga at de hadde fått et alternativt tilbud til undervisning, men kun 40 prosent mente dette tilbudet ga samme læringsutbytte som det opprinnelige. De norske studentene var mer jevnt fornøyde, forteller Dekker-Olsen.

- De internasjonale studentene opplevde dårlig tilgang på informasjon. Disse studentene oppfyller riktignok et krav til akademisk engelsk for å kunne studere, men har ikke nødvendigvis tilstrekkelig språkkunnskaper til å forstå informasjonen som blir gitt under en pandemi, sier hun.

De internasjonale jusstudentene kommer i hovedsak fra Europa, Sør-Amerika og Asia, forteller hun.

- Vi spurte ikke etter slike opplevelser, men en rapport fra Erasmus viste at internasjonale studenter i Europa hadde opplevd å bli spyttet på fordi de kom fra Kina eller Italia, sier Dekker-Olsen.

Noen av studentene som valgte å reise til hjemlandet og så følge undervisningen derfra slet med tekniske utfordringer som nettilgang.

- Også de som satt i Norge slet en del med teknisk utstyr. Mange satt alene hjemme, mens andre slet med studentvisum og økonomi. Hele studieopplevelsen ble veldig annerledes og isolert, sier hun.

Stor gruppe med ulik bakgrunn

Dekker-Olsen og CELL mener det er viktig at de internasjonale jusstudentene følges opp, og at de helst får et tilbud om fysisk undervisning ved fakultetet.

- Vi er opptatt av å få de internasjonale studentene hit, og når de først har kommet hit og betalt en god del for det må de få et godt tilbud, sier hun.

- Det er naturligvis vanskelig å følge opp en så stor gruppe med ulik bakgrunn, språk og kultur, men de må geleides gjennom studiet og få informasjon om hvordan studiet vil bli det kommende året.

Dekker-Olsen mener studentene må få ordentlige muligheter til å komme med innspill og tilbakemeldinger, slik at opplegget kan justeres underveis.

- Undervisningsinstitusjonene må ta ansvar for å sikre å sikre adekvat oppfølging av studenter, ansatte og studietilbudet, sier hun.