– Første­prioritet var å forhindre smitte­spredning i fengselet

Assisterende fengselsleder og jurist i Ila fengsel og sikringsanstalt, Tonje Sandal, forteller hvordan anstalten håndterte de første kritiske månedene av krisen.

– Kriminalomsorgsdirektoratet gjorde snarinnkjøp av nettbrett til innsatte som i praksis ble isolert, slik at de i alle fall skulle kunne møte familien via skjerm. Anstalten tok i bruk nettbrett til «videobesøk» og la til rette for dette i større utstrekning enn hva vi vanligvis har anledning til når det gjelder fysiske besøk. Vi har fått tilbakemelding fra flere innsatte om at ordningen med «videobesøk» fungerte bra, blant annet opplevde noen det som veldig positivt å få se den «besøkende» i sine omgivelser, for eksempel egne barn i eget hjem, sier hun til Juristen.

– Koronapandemien har imidlertid ikke medført en nevneverdig økning i bruken av utelukkelse (isolasjon) av innsatte i fengselet. Som et smitteverntiltak ble det bestemt at de innsatte ikke skulle ha fellesskap med innsatte på tvers av avdelingene de bor i, men de innsatte hadde fellesskap med hverandre innad i avdelingene.

I tillegg til «videobesøk» som et kompenserende tiltak for at innsatte ikke kunne motta besøk, innførte anstalten også en rekke andre tiltak/tilbud for å kompensere for manglende besøk og permisjoner.

– Dette dreide seg blant annet om økt lufting og ulike aktivitetstilbud.

Usikkert

– Hvordan artet situasjonen seg for innsatte og ansatte i fengselet som følge av pandemien i de første hektiske ukene i mars/april, da smitten i samfunnet var høy og Norge «stengte» ned?

– Jeg kan ikke uttale meg om hvordan situasjonen faktisk artet seg for innsatte og ansatte, men min opplevelse er at situasjonen for både innsatte og ansatte, i likhet med resten av samfunnet, var usikker og at alle var spente på hvordan situasjonen ville utvikle seg.

Anstaltens førsteprioritet var å prøve å forhindre smittespredning i fengselet, hvor alvorlig sykdom og dødsfall kunne bli en konsekvens.

– Usikkerheten for fengselet ble påvirket av at fengselet ligger i et geografisk område som hadde et høyt antall smittetilfeller og at anstalten er sårbar hvis det kommer smitte inn. Dette fordi det kun er én felleskapsavdeling som har toalett på cellene. Tiden var preget av en lang rekke vanskelige vurderinger, hvor hensynet til liv og helse måtte komme først.

– Sivilombudsmannen har uttalt at bruk av isolasjon i norske fengsler som tiltak mot pandemien skjedde i strid med menneskerettslige standarder. Var dere i ledelsen på Ila bevisste på at bruk av isolasjon som smittebegrensende tiltak kunne gå for langt?

– Koronapandemien har som nevnt ikke medført en nevneverdig økning i bruken av utelukkelser av innsatte i anstalten. Vi hadde ingen nyinnsettelser i de første månedene av pandemien og dermed ingen rutinemessig utelukkelse av nyinnsatte, som er noe av det som særlig ble påpekt av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet i den aktuelle rapporten.

– Vært ro

– Har det oppstått situasjoner, som følge av pandemien, som har medført økt fare for innsatte og ansatte?

– Under hele koronapandemien har det generelt vært ro i fengselet. Jeg opplever at både innsatte og ansatte har forståelse for situasjonens alvor og dermed stort sett forståelse for iverksatte tiltak. Vi har også fått inntrykk av at de innsatte har forstått at befolkningen for øvrig har levd med begrensninger, noe som kan ha gjort det enklere å akseptere de tiltakene som ble innført i anstalten.

– Hvordan er situasjonen i fengselet nå - har det blitt enklere å få gjennomført permisjoner og besøk?

– Ja, i juni besluttet direktoratet å oppheve en rekke av de mest inngripende tiltakene som ble innført. Blant annet ble det bestemt at innsatte igjen skulle ha anledning til å motta besøk på ordinær måte og gjennomføre permisjoner. Dette har vært gjeldende fra og med 22. juni. I tråd med normaliseringen ellers i samfunnet har anstalten for øvrig også gått tilbake til en mer normal drift, hvor innsatte blant annet igjen har hatt kontakt på tvers av avdelingene de bor i.

Vanskelige vurderinger

Sandal forteller at anstalten nylig hadde en ansatt som testet positivt for covid-19.

– Vi måtte da av smittevernhensyn på nytt innføre noen av de tiltakene vi hadde frem til 22. juni. Heldigvis ble det ingen smittespredning i anstalten og vi er nå tilbake til den mer normaliserte driften vi hadde.

– Hvordan har du, som jurist og assisterende fengselsleder opplevd kriminalomsorgens håndtering av pandemien fra innsiden?

– Jeg opplever at kriminalomsorgen har tatt hensynet til innsattes og ansatte liv og helse på ytterste alvor, og at alle tiltak har vært innført med det formål å forhindre alvorlig sykdom og død. Det har vært mange vanskelige vurderinger, og avgjørelser har måttet tas fortløpende og på grunnlag av den kunnskapen man hadde på det aktuelle tidspunktet.

– De største praktiske utfordringene for fengselet har vært og er hvordan man skal kunne ivareta smittevernhensyn i en gammel bygningsmasse hvor det ikke er toalett på cellene til innsatte. Dette har igjen utfordret vurderinger rundt om og eventuelt når man kan bruke utelukkelse på grunn av smittevernhensyn.