Forslag om advokatordning for fengslene
Rettshjelpsutvalget foreslår at det settes av penger til fem årsverk, fordelt på advokater i hver region.
Rettshjelpsutvalget foreslår i sin NOU en spesiell advokatordning for fengslene, der advokater får betalt for å jobbe en viss andel av tiden med rettshjelp i saker knyttet til straffegjennomføring i fengslene i sin region. De foreslår at det settes av penger til fem årsverk, fordelt på noen advokater i hver region.
«De bør prioritere rettshjelp i spørsmål som gjelder mange innsatte, og ellers prioritere sakene som har størst betydning for de enkelte innsatte», skriver utvalget, som mener de bør ha særlig fokus på rettshjelpsbehovene til barn som sitter i fengsel.
«Advokatordningen bør ses i sammenheng med, og koordineres med, aktiviteten til tilsynsrådene i kriminalomsorgen», skriver utvalget.
I utredningen heter det at innsatte i fengsler har et stort dokumentert rettshjelpsbehov – og at det varierer mye på tvers av ulike typer vedtak og inngrep.
«Den varierende alvorligheten av sakene gjør at saker knyttet til straffegjennomføring ikke er godt egnet for rettighetsfesting», skriver utvalget om bakgrunnen for å foreslå en spesiell ordning for fengslene.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
Sivilombudsmannens varsko
Rettssikkerhetsbehovet i fengslene har også vært tema for Sivilombudsmannen. I fjor sommer leverte ombudsmannen en særskilt melding til Stortinget om isolasjon i norske fengsler.
Særskilt melding er det sterkeste virkemiddelet Sivilombudsmannen har overfor forvaltningen.
– Vi har gjennom våre besøksrapporter gjentatte ganger pekt på risikoen for umenneskelig behandling, men Kriminalomsorgen har ikke fulgt opp våre rapporter når det gjelder isolasjon. Det er derfor på høy tid at politikerne tar tak i dette og behandler det i Stortinget slik at vi får isolasjonsbruken ned, sa daværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en pressemelding.
Sivilombudsmannen fant i sine undersøkelser at hver fjerde innsatt i norske fengsler er innelåst på sin egen celle 16 timer eller mer i døgnet på hverdager. I helgene er omfanget enda høyere.
– Slik situasjonen er i dag overholdes hverken norsk lov eller internasjonale menneskerettighetsstandarder, sa Sivilombudsmannen i fjor.
I den særskilte meldingen pekes det blant annet på at myndighetene ikke har oversikt over isolasjonsbruk, at det er svake tilsynsordninger, at det er et svakt helsetilbud og at det er dårlig oppfølging av psykisk syke innsatte.